Vekst i arbeidsledigheten og lavere befolkningsvekst var framtredende trekk i 2015. Forebygging og tidlig innsats har preget tjenesteutviklingen for alle aldersgrupper. Gjennom langsiktig planlegging og en tydelig byutviklingsstrategi er retningen satt for en klimarobust by. Kommunen har tilrettelagt for å skape arbeidsplasser gjennom investeringsprosjekter og tilskudd til innovasjon og næringsutvikling. Kommuneorganisasjonen har vist handlekraft i form av evne til endring og tilpasning til lavere økonomiske rammer.

2.1 God tilrettelegging for en økende befolkning

Kommunestruktur

Endringer i kommunestruktur kan påvirke kommunens utfordringer og innsatsområder.

Regjeringen er opptatt av langsiktig bærekraft og økonomisk robusthet i kommunesektoren, og har derfor satt i gang et arbeid med kommunereform. Bystyret ønsker å bidra i arbeidet med kommunereformen, der målet er en fortsatt robust og konkurransedyktig Stavangerregion.

Våren 2015 ble det utarbeidet en rapport i felleskap med kommunene Time, Klepp, Hå, Gjesdal, Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger. Det er i tillegg gjennomført samtaler og tilleggsutredninger med kommunene Finnøy og Rennesøy. Kvitsøy har også vært invitert til en slik samtale. Den felles utredningen viser at dagens kommunegrenser ikke er et godt utgangspunkt for å løse utfordringene i årene framover. Rapporten bekrefter og dokumenterer et stort behov for å endre kommunestrukturen i regionen.

Kommunene i det tettest integrerte byområdet – Sandnes, Sola og Stavanger – spiller en avgjørende rolle. Det er startet opp nabosamtaler med Sola og Sandnes. I tillegg er det startet nabosamtaler med Finnøy. Hensikten med nabosamtalene er å avklare prinsipper for eventuelle endringer i kommunestruktur. For å få innspill til temaer og problemstillinger som innbyggerne mener må ivaretas i nabosamtalene, er det gjennomført en felles innbyggerundersøkelse i Stavanger, Sandnes og Sola. Bystyret i Stavanger har vedtatt at det skal være en folkeavstemning om eventuell ny kommunestruktur 30. mai.

Befolkningsutvikling

Per 1. januar 2016 var det 132 644 innbyggere i Stavanger kommune. Kommunen hadde en befolkningsvekst på 542 innbyggere i 2015 som utgjør en årsvekst på 0,4 %.

Stavanger hadde i 2015 lavere innenlandsk flyttetap enn på mange år. Innvandringen var samtidig vesentlig lavere enn tidligere, slik at kommunen i fjor fikk en netto utflytting.

Figur 2.1 Folketilvekst, fødselsoverskudd og flytteoverskudd i perioden 1995-2015

Fødselsraten i Stavanger har sunket hvert år siden 2010 og den har ligget lavere enn landsnivået siden 2012. Andel 0-åringer er den laveste som er registrert i Stavanger. Også landets fødselsrate er redusert. Den reduserte fødselsraten kan blant annet ses i sammenheng med en særlig nedgang i førstefødselsratene, spesielt blant yngre kvinner, og at andelen kvinner som får tre eller flere barn, har sunket. Det er for tidlig å si om denne utviklingen er starten på en periode med vedvarende lav fødselsrate. Usikkerheten er spesielt utfordrende for barnehageplanleggingen og tilpasning av barnehagekapasiteten til bydeler/nærområdene.

Figur 2.2 Folketilvekst, fødselsoverskudd og flytteoverskudd i perioden 1995-2015

Av nabokommunene våre hadde Sandnes folketilvekst på 1,6 %, Sola på 1,5 %, Randaberg på 1,7 %. Storby-området hadde en folketilvekst på 0,95 %.

Figur 2.3 Folkevekst i storbyområdet 2015

Av storbyene hadde både Oslo med 1,65 prosent og Trondheim med 1,29 prosent større folkevekst enn vårt storbyområde som hadde 0,95 prosent.

Figur 2.4 Folkevekst i storbyer, fylket og landet 2015

Befolkningsframskrivinger behandles årlig av bystyret og legges til grunn for arbeidet med kommunens inntektsprognoser, planleggingen av samfunnsutviklingen og det kommunale tjenestetilbudet. Flyttestrømmene følger tilgang på arbeidsplasser og boliger. Arbeidsledigheten vokste både i Stavanger og for hele landet i løpet av 2015.

Figur 2.5 Helt ledige i prosent av arbeidsstyrken

Endringer i befolkningssammensetningen har betydning for boligetterspørsel, transportbehov, kommunale inntekter og tjenester.  Formannskapet ba i møte 10. desember 2015 om en befolkningsframskrivning for perioden 2016 – 2033 basert på en folkevekst i overkant av den som er brukt i framtidsbildet Moderat vekst, det vil si i overkant av 0,9 prosent.

Økt boligbygging og utstrakt samarbeid

I 2015 ble det registrert ferdigstilt 1149 boliger. Dette er tett opp til målet om ferdigstillelse av 1250 boliger per år.

Figur 2.6 Utvikling i boligbyggingen fra 1965 til 2015

Boligbyggingen er konjunkturavhengig og varierer fra år til år.

Kommunen har hatt en rolle, enten som grunneier, avtalepart og eller tilrettelegger av overordnet infrastruktur, for en stor andel av boligene som er bygget. Det har særlig vært i Storhaug Øst (Urban Sjøfront) og Eiganes/ Våland (bl.a. 174 studentboliger i Bjergsted), innenfor den såkalte utbygde by, at disse boligene er bygget. Innenfor hovedutbyggingsområdet Tastarustå (tidligere LNF-område), er det også bygget en del boliger.

Figur 2.7 Type boligutbygging fra 1995 til 2015

Feltutbygging, som er utbygging på nye områder, står for ca. 11 prosent, og fortetting av den utbygde byen for ca. 89 prosent av boligbyggingen.

I tråd med bystyrets vedtak i sak 103/15, har kommunen i løpet av 2015 utarbeidet grunnlag for etablering av kommunale foretak for henholdsvis bolig og utbygging. Hensikten med disse selskapsdannelsene er å styrke gjennomføringsevnen innenfor boligutbygging, drift og vedlikehold av den kommunale boligmassen og å gjøre det enklere å etablere samarbeid med andre aktører eksempelvis private utbyggere, boligbyggelag eller stiftelser. I 2015 har rådmannen prioritert arbeidet med etablering av to kommunale foretak, Stavanger bolig KF og Stavanger utbygging KF. Boligforetaket vil ha som hovedformål å forvalte ca. 2 500 kommunale boliger, samt å utvikle nye kommunale boligprosjekter (kommunale utleieboliger, bofelleskap, etablererboliger mv) i egenregi eller i samarbeid med andre. Utbyggingsforetaket vil få ansvar for å utvikle kommunens utviklingseiendommer, sørge for tilrettelegging av infrastruktur og sørge for tomter til kommunale og offentlige utbyggingsbehov. Foretakene skal etter planen etableres i løpet av første halvår 2016. I tillegg er det jobbet med løpende tilrettelegging for boligbygging.

Stavanger kommune samarbeider også med de andre kommunene i storbyområdet, blant annet gjennom samordnede planstrategier i kommuneplanarbeidet. Kommunene samarbeider om utvikling av en felles boligpolitikk, både gjennom tilrettelegging for boligbygging, næringsområder og infrastruktur. Arbeid med interkommunal kommunedelplan for Forus er startet opp, og vil fortsette i planperioden. Det er innarbeidet felles boligpolitiske mål og virkemidler i de nye kommuneplanene i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg.

Behov for areal til offentlige formål

I løpet av 2015 har arbeidsledigheten økt i Stavanger, samtidig som befolkningsveksten er redusert. Dette vil få konsekvenser for behovet for blant annet nye skoler og barnehager. Likevel vil det være behov for strategiske oppkjøp slik at kommunen sikrer seg arealer til fremtidige behov. I nedgangstider kan arealprisene potensielt være gunstige.

Flere av de kommunale eiendomsobjektene for salg har en rekke uavklarte forhold, blant annet knyttet til regulering og byggemodningskostnad. Dette har medført at disse ikke er blitt solgt som planlagt.

Arbeidet med områdeplan for universitetsområdet pågår, og det er vedtatt at Stavanger universitetssykehus skal lokaliseres på Ullandhaug. Det langsiktige målet om nye studentboliger på Ullandhaug frem mot 2040 er økt til 4000. Handlingsplan for studentboliger, inkludert kartlegging av tomtemuligheter i tillegg til universitetsområdet på Ullandhaug og alternative modeller for studentboligbygging, ble ferdigbehandlet i formannskapet 5. november i sak 233/15.

2.2 Livskvalitet, velferd og folkehelse

Større bredde i brukerbehov og tjenester

Basert på utfordringene knyttet til livskvalitet, velferd og folkehelse, framhevet Handlings- og økonomiplanen for 2015-2018 bredden i brukerbehov og tjenester. Innsatsen i 2015 har vært preget av dette, og omfanget har blitt enda større enn antatt ved inngangen til 2015. Sammen med økonomiske nedgangstider og økende arbeidsledighet i regionen har flyktningsituasjonen krevd mye oppmerksomhet. Arbeidet med tjenesteutvikling har resultert i en bedre balanse mellom tjenestebehov og ressursbruk innen helse- og omsorgstjenestene.

Tidlig innsats i barnehage og skole

Kommunen har videreført satsingen på kvalitet i barnehagene ved å styrke de ansattes faglige kompetanse. Kurs i relasjonskompetanse for alle ansatte, Språktiltaket, veilederkorps for tilbud til flerspråklige barn, støtte til fagarbeiderutdanning og Rett hjelp tidlig er de viktigste tiltakene. Det er sannsynlig at blant annet økt kompetanse har ført til at flere barn med behov for spesialpedagogisk hjelp har blitt oppdaget og fått slik hjelp i 2015 enn tidligere.

Arbeidet med å gi barn og unge i familier med lavinntekt en god skolestart, utjevne sosiale forskjeller, og bryte sosial arv, gjennomføres i prosjektene Eg vil lære! og Fritid for alle.

Fra høsten 2015 har Stavanger kommune mottatt statlige midler til tidlig innsats i skolen gjennom 23,5 ekstra lærerårsverk på 1.-4. trinn. Parallelt med den nasjonale satsingen skal det forskes på effekten av økt lærerinnsats.

Bredt samarbeid for bedre folkehelse

Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 ble vedtatt av Stavanger bystyre i januar 2014. Strategiplanen er kommunens styringsverktøy i folkehelsearbeidet, og er konkretisert i en egen handlingsplan som blir fulgt opp innenfor kommunens ulike tjenesteområder.

Høsten 2015 behandlet bystyret en folkehelsemelding om status for oppfølgingen av strategiplanen. Statusrapporten viser at det skjer mye positivt og ca. 110 store og små tiltak følger opp folkehelseplanens mål og satsingsområder. Tiltakene er bredt forankret i ulike avdelinger, og viser at folkehelse er et tverrfaglig ansvar som krever innsats fra hele kommuneorganisasjonen.

Overordnede mål i Fagplan idrett 2014-2029 er å legge bedre til rette for at flere kan utøve idrett og fysisk aktivitet både på topp- og breddenivå. I 2015 ble klubbhusfunksjonen framhevet som et viktig moment for å styrke frivillighetsarbeidet i nærmiljøet. På samme måte er tilskudd til flere administrative stillinger i idrettslag et tiltak for å legge bedre til rette for mer frivillig arbeid i idrettslagene. Denne tilskuddsordningen har eksistert i flere år.

Sykkelsatsing er både et bidrag for redusert privatbilisme og bedret folkehelse, den er fulgt opp i samsvar med vedtatt Sykkelstrategi for Stavanger med handlingsplan for 2011-2015. I 2015 er drift og vedlikehold av sykkelveiene videreført på samme høye nivå som tidligere, til tross for økonomiske innstramninger. Det er gjennomført 13 forskjellige informasjonstiltak og –kampanjer. Deriblant kan nevnes utvikling av en App som ved hjelp av GPS viser beste rute mellom to bestemmelsespunkt, innkjøp av elektriske sykler til barnehager og gjennomføring av brukerundersøkelser som også har som mål å avdekke hva som skal til for at ikke-syklister blir syklister.

Høsten 2014 vedtok bystyret at det skulle settes i gang et levekårsløft i de nordøstlige delene av Storhaug bydel. Målet er at levekårsløftet skal styrke bo- og nærmiljøet og gjøre bydelen mer attraktiv. Det er igangsatt en rekke organisatoriske, fysiske, miljømessige og sosiale tiltak med utstrakt samarbeid på tvers av organisasjonen og med andre offentlige og private aktører. Prosjektet skal forene fysisk opprustning med gjennomføring av sosiale og miljømessige tiltak i blant annet oppvekst- og levekårstjenestene.

Forbyggende innsats og rehabilitering

Stavanger kommune har som mål at flest mulig skal ha et aktivt liv og klare seg selv lengst mulig. Leve HELE LIVET er kommunens strategi for å nå dette målet. Hovedinnsatsen i første versjon var rettet mot implementering av hverdagsrehabilitering som en bydekkende tjeneste.

I 2015 ble versjon 2 av strategien implementert. Den skal i større grad gjøre hverdagsmestring mulig for brukerne, det vil si redusere brukernes behov for tjenester. I løpet av 2015 fikk ca. 150 brukere opplæring i å klare hverdagsaktiviteter selv. Resultatene av satsingen på hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring gir styrket tro på at Leve HELE LIVET er en god strategi for tjenesteutviklingen.

Helsehuset Stavanger ble etablert som egen virksomhet 1. januar 2015, og gikk dermed fra prosjekt til drift. Samtidig ble sykepleieklinikken overført fra Hillevåg hjemmebaserte tjenester til Helsehuset. Velferdsteknologisatsingen gikk også over i en driftsfase ved etablering av en egen avdeling i Helsehuset. Kommunen opprettet sin første forskerstilling (Ph.d.) i 2015. I samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS) har Ph.d.-kandidaten startet prosjektet Frisklivssentralen under lupen, som er en vitenskapelig studie av motivasjon og endring av helseatferd innen kosthold og fysisk aktivitet. Det er blant annet etablert en styringsgruppe der både UiS og forskningsavdelingen ved Stavanger universitetssykehus deltar.

Styrket boligsatsing for vanskeligstilte og personer med særlige behov

Stavanger kommune har styrket boligtilbudet med etablering av bofellesskapet på Austbø for personer med diagnoser innen autismespekteret eller andre gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Det er tilrettelagt for bofellesskap for psykisk syke på Lassa. Stavanger kommune har økt den kommunale boligmassen med 12 boliger, og kommunen eier/leier nå 2577 boliger.

Ventelisten for kommunal bolig for vanskeligstilte er langt kortere ved utgangen av 2015 sammenlignet med starten av året. Ventelistene for omsorgsboliger og for bofellesskap for utviklingshemmede er også redusert. Ventelistene for bofellesskap for personer med psykiske lidelser, samt rus og psykiske lidelser (ROP), holdt seg på samme nivå som året før.

I sak 91/15 behandlet i kommunalstyret for miljø og utbygging 5. mai 2015, ble detaljplanene for etablererboliger på Husabøryggen vedtatt. Det er utarbeidet planer for 30 boliger i borettslag der målgruppen er førstegangsetablerere. Tiltaket er innrettet slik at også grupper av vanskeligstilte skal få mulighet til å kjøpe sin egen bolig.

I 2015 ble det vedtatt at Stavanger kommune skal etablere en ny bydekkende boligsosial virksomhet som skal samlokaliseres med nytt kommunalt boligforetak. Den nye virksomheten skal håndtere søknader og tildeling av ca. 2100 kommunale boliger, bostøtte, startlån og boligtilskudd. Å samle ansvaret for boligsosiale virkemidler og funksjoner på ett sted skal gi brukerne av tjenestene lettere tilgang og færre personer å forholde seg til. Et samordnet og sterkt fagmiljø og forenkling av rutiner skal også gi bedre utnyttelse og effekt av boligvirkemidlene.

2.3 En klimarobust by

Klima, byutvikling og transport

Ordføreravtalen (Covenant of Mayors) forplikter kommunen til høyt ambisjonsnivå for bærekraftig klimavennlig byutvikling. Stavanger har forpliktet seg til å redusere utslipp av klimagasser, økt bruk av fornybar energi og tiltak for energieffektivisering utover EU’s mål. En signert ordføreravtale var et av kriteriene for å kunne få status som fyrtårnby i Horisont 2020 programmets første utlysingsrunde i Smart Cities and Communities (SCC1). Triangulum er fyrtårnprosjektet som Stavangers partnerskap deltar i. Dette partnerskapet er et Triple Helix samarbeid mellom offentlig sektor, (Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune), næringslivet (Lyse A/S og Greater Stavanger) og akademia (Universitetet i Stavanger).

Miljø

Stavanger har utfordringer med klima- og miljøskadelige utslipp. Biltrafikken er spesielt utfordrende fordi den fører til klimagassutslipp, dårlig luftkvalitet og støy. Reisevaner er relativt stabile over tid. Det er imidlertid en positiv utvikling i Stavanger med økning i sykkel- og gangandelen, nedgang i bilreiser og noe økning i kollektivbruk. Kollektivandelen for reiser til jobb og skole var på 16 prosent i 2013/2014 i Stavanger, og dette er et lavere nivå enn i de andre store byene. Den tilsvarende bilandelen for 2013/2014 var på 48 prosent, sykkelandelen på 15% og gangandelen på 17%. Ser en på alle reiser er kollektivandelen for (2013/2014) på 10% og bilandelen på 51 %.

Energibruk i bygg

Arbeidet med å gjennomføre energitiltak med utgangspunkt i sak 95/14 Energitiltak i kommunale bygg fortsatte i 2015. Arbeidet med energimerking av kommunale bygg ble ferdigstilt i 2015.

Tilpasning til et klima i endring

Revidert kommuneplan skal håndtere klimaendringer. Til førstegangsbehandling av alle reguleringsplaner er det fastsatt bestemmelser om utarbeiding av rammeplan for vann og avløp. Overvannshåndtering og alternative flomveier skal vises i planen. Det er fastsatt bestemmelser for sikring av tilstrekkelig areal for overvannshåndtering, infiltrasjon til grunnen og vegetasjon. Bruksendringer av areal skal ikke medføre økt overvannsbelastning på eksisterende avløpssystem. Det er i tillegg innført retningslinjer om blågrønn faktor ved regulering.

Kommuneplanen gir bestilling om gjennomføring av en flomveikartlegging i kommunen. Dette arbeidet startet opp i 2015 med etablering av en prosjektgruppe hvor Geodataavdelingen, Vann og avløp og Beredskapsavdelingen er representert. Utarbeidelse av vannplan og flomkart i Forus Næringsparks nedslagsområde ble ferdigstilt i 2015. Stavanger kommune har besluttet å delta i det nye nasjonale nettverket for klimatilpasning for perioden 2015 – 2019.

Kommuneplanen – tiltak for å redusere utslipp av klimagasser

Bypakke Nord-Jæren utgjør hovedstrategien for å nå målet om nullvekst i personbiltransport og klimagassutslipp. Flyttingen av regionens største arbeidsplass (Stavanger universitetssykehus) bort fra den største gjennomførte investeringen (dobbeltspor Jærbanen) og den største planlagte investeringen i infrastruktur for høyverdig kollektivtransport (Bussvei), forsterker regionens utfordring med en god samordning av arealbruk og investeringer i transportinfrastruktur. Regjeringen inviterte i 2015 til et forpliktende samarbeid om samordning av areal- og transportbruk.

Stavanger kommune har arbeidet med tilrettelegging av overordnet grønnstruktur, det vil si tilgjengelige sammenhengende friområder og turveger, blant annet offentlige parkområder i Urban Sjøfront.

Prosjektet Framtidens byer (FB) ble avsluttet i 2014, og evaluerings- og årsrapport ble lagt fram for bystyret høsten 2015. Erfaringene fra prosjekter i FB vil bli tatt med i kommunens videre arbeid med miljø og klima. I perioden med FB ble det gjennomført mange pilotprosjekter med løsninger av innovativ og smart karakter, og resultater og målinger herfra inngår i datagrunnlaget for Triangulum.

Utvidet sykkelsatsing – Stavanger på sykkel

Sykkelsatsingen i 2015 har resultert i viktige utbedringer av sykkelrutene, og sykkeltellepunkter er satt opp forskjellige steder. Det er fortsatt høyt drifts- og vedlikeholdsnivå.

Felles infrastruktur for vannbåren varme

Ny strategi for energi- og varmeløsninger ble tatt inn i kommuneplanen, vedtatt i juni 2015. Strategien peker på at det i de tett utbygde byområdene må bygges felles energi- og varmeløsninger basert på en felles vannbåren infrastruktur. Forus Energigjenvinning produserer, i tillegg til strøm, fjernvarme som kan leveres bedrifter og private boliger i Stavanger, Sandnes og Sola.

2.4 Verdibevaring

Vedlikeholdsetterslepet

Etterslepet i vedlikehold av kommunens bygningsmasse har økt noe i løpet av 2015. Økningen i etterslepet skyldes utsatt opptrapping av vedlikeholdet. Etterslepet gjelder spesielt for kommunale boliger der standarden for oppussing ved fraflytting er redusert, og har allerede resultert i at gjennomsnittskostnaden for oppussing per bolig er senket.

Nye krav til nybygg og nye uteområder bidrar til å redusere vedlikeholdsbehovet.

For å redusere fremtidige kostnader er det revet ett bygg i 2015 og solgt syv bygg.

Resultatet fra vedlikeholdsbefaringer, rapporter og tilstandsvurderinger følges opp. Oppfølging av vedlikeholdsstrategien er påbegynt.

Vedlikehold av utearealer

Rehabilitering av skolegårder er gjennomført i samsvar med vedtatt program. For barnehagenes uteområder er det ikke etablert tilsvarende program, og utbedring foregår etter prioritering av enkelttiltak. For utearealer ved andre typer formålsbygg eksisterer det ikke rehabiliteringsmidler.

I løpet av 2016 vil vedlikeholdsstrategien for uteområdene ved formålsbyggene bli gjennomgått med sikte på å utarbeide oppnåelige standard- og funksjonsmål. På sikt er målet å få etablert tiltaksplaner for uteområdene ved de andre formålsbyggene tilsvarende det man har for skolegårdene. Barnehagenes uteområder er i denne sammenhengen prioritert.

2.5 En handlekraftig organisasjon

Tydelige og langsiktige strategier for handlekraft

Den økonomiske framtiden er usikker, og Stavanger kommune står ovenfor store omstillinger. I en slik situasjon er det viktig å ha tydelige, langsiktige strategier. Ny kommuneplan 2014-2029 ble vedtatt i juni 2015, og det er jobbet med å videreutvikle føringene fra dette arbeidet. Det kan blant annet nevnes at en partssammensatt arbeidsgruppe i mai 2015 startet arbeidet med å rullere lønnspolitikken, og at arbeidet med rulleringen av kommunens arbeidsgiverstrategi startet opp i desember 2015.

Bystyret vedtok i januar 2015 en ny digitaliseringsstrategi for Stavanger kommune. De digitale løsningene skal gi innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg, bidra til økt åpenhet og tilgjengelighet, samt høyere produktivitet og mer effektiv ressursbruk i kommunen. Samtidig skal personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet ivaretas. Revidert IKT-strategi ble behandlet parallelt med digitaliseringsstrategien og skal bidra til å operasjonalisere målene i denne. Begge strategiene skal ligge til grunn for alt IKT-arbeid i kommunen.

Nytt sak- og arkivsystem, Svar Ut, og digitalisering av eiendomsarkivet er eksempler på store prosjekt i 2015. Det ble gjort forberedelser for nye nettsider som skal lanseres i 2017, og antallet digitale søknadsskjema ble økt.

For alle nye løsninger, har det vært vesentlig at de er integrerte, sømløse, sikre og universelt utformet.

I forkant av innføringen av nytt sak- og arkivsystem har det vært gjennomført omfattende opplæring og veiledning. Det foregår også kontinuerlig opplæring i andre systemer, og det har vært viktig med god veiledning i nye publikumesløsninger på kommunens møteplasser.

Omstilling og økonomisk tilpasning

Omstilling og stram styring preget kommunens økonomi i 2015. For tjenesteområdene var det samlet sett økonomisk balanse etter nedjustering av budsjettrammene i størrelsesorden rundt kr 200 mill. Utgiftsveksten for hele kommunen var for første gang på flere år lavere enn veksten i inntektene. Enkelte områder erfarte utfordringer knyttet til å nedjustere aktiviteten i tråd med forutsetningene. Veksten i arbeidsledigheten i Stavanger førte til en økning i sosiale utgifter i 2015, og det forventes at denne utviklingen vil fortsette i 2016.

Omstilling og organisasjonsutvikling

HR-området har gitt aktiv støtte og oppfølging til virksomhetene i arbeidet med tilpasning til nye økonomiske rammer, inkludert bistand med det generelle omstillingsarbeidet og håndtering av overtallige i de ulike virksomhetsområdene. Ansettelsesgarantien i Stavanger kommune har blitt videreført, ingen personer er blitt oppsagt på grunn av overtallighetssituasjonen. HR-avdelingen har i samråd med de enkelte virksomhetsområdene tilbudt nytt arbeid til overtallige ansatte. Rådmannen har i 2015 hatt tilstrekkelig beredskap og virkemidler til å håndtere overtallighet.

I perioder med omstilling og endring kreves at den enkelte leder sammen med de ansatte har særlig oppmerksomhet på å opprettholde medarbeiderengasjement og bevare nødvendig kjernekompetanse. I 2015 startet utviklingen av et verktøy for å støtte virksomhetene i dette arbeidet. Verktøyet består av en tiltaksliste som kan tilpasses den enkelte arbeidsplass, og det vil være viktig å tilrettelegge for gode medvirkningsprosesser. Verktøyet skulle vært klar for implementering i 2015, men er noe forsinket og vil bli tatt i bruk i 1. tertial 2016.

Det har vært arbeidet med å tilrettelegge for ny tjenestemodell i HR i 2015.  Modellen skal tydeliggjøre HRs rolle, gi større grad av konsistens og sikre effektiv oppgaveløsning. Opprettelsen av strategiske HR- partnere skal styrke det overordnede strategiske HR- arbeidet i linjen.

Grunnlagsarbeidet for en eventuell ny hovedmodell startet opp våren 2015. Det er gjennomført en innledende drøfting av makrotrender og deres mulige påvirkning på kommunen som samfunnsutvikler og tjenesteprodusent. Det er også vurdert hvilke av disse trendene som i sterkest grad vil utfordre kommunens organisering. Gjennomgangen har bekreftet at det er behov for modernisering og endring av den administrative hovedmodellen. Formannskapet vedtok å utsette arbeidet med en revidert og modernisert hovedmodell inntil ny rådmann kan delta i arbeidet.

Etikk og varsling

En høy bevissthet om etikk og etiske dilemmaer krever kontinuerlig oppmerksomhet. Etikk er et innarbeidet tema i alle lederopplæringsprogram og -kurs. På kompetansedelingsdagen for alle ansatte i mai var etikk nok en gang hovedtema. Etikk er et sentralt tema i yrkesprofesjonene, spesielt i oppvekst og levekår. For øvrig har det vært stor aktivitet i de ulike fagavdelingene knyttet til refleksjon rundt etiske dilemmaer. Folkevalgte fikk opplæring i etikk og antikorrupsjon våren 2015. Transparency International Norge sto for det faglige innholdet. Det er gjennomført et seminar om varsling av kritikkverdige forhold for ledere i skoler og barnehager.

Som en oppfølging av bystyrets behandling av plan for etikk i 2014, ble det igangsatt et prøveprosjekt; innføring i Synergi og varslingssystemene i syv virksomheter. Prosjektet ble avsluttet i 2015, og prosjektets anbefalinger er å styrke overvåking og kontroll av alvorlige hendelser og utfordringer knyttet til HMS.

Mangfold og likestilling

Stavanger kommune har i 2015 hatt særlig oppmerksomhet på arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Kommunen har mottatt øremerkede midler fra justis- og beredskapsdepartementet til dette arbeidet.

Stavanger kommune har vært aktiv i nettverket Intercultural Cities gjennom deltakelse på forskjellige fagsamlinger, og ble plukket ut til å dele sine erfaringer som medlemsby med demokrati- og styringskomiteen i Europarådet.

Innbyggerne i Stavanger viste et stort engasjement i forbindelse med flyktningsituasjonen. Gjennom oppretting av Syriasenteret koblet Stavanger kommune innbyggere som ville gjøre en innsats, sammen med frivillige lag og foreninger. Innbyggernes betydelige frivillige innsats har bidratt svært positivt i inkluderingsarbeidet.

Tjenesteutvikling, styringsinformasjon og internkontroll

God virksomhetsstyring bidrar til å innrette organisasjonen i samsvar med kommunens langsiktige mål og strategier. Stavanger kommunes overordnede styringsprinsipp bygger på balansert målstyring. Styringsinformasjon må være tilgjengelig og tilpasset behovet til beslutningstakerne. I 2015 styrket stab- og støttemiljøet sin organisasjon for å videreutvikle og implementere et felles verktøy for virksomhetsstyring og analyse i hele organisasjonen. Virksomhetsstyringssystemet skal blant annet bidra til en mer effektiv strategisk ledelse av organisasjonen og tjenestene, økt handlekraft, forbedret internkontroll og risikohåndtering, utvikling av gode analysemiljøer og en optimalisert ressursutnyttelse.

Bruker- og medarbeiderundersøkelser er viktige styringsverktøy. Brukernes tilbakemeldinger bidrar til å forme utviklingen av tjenestetilbudet. I 2015 ble det gjennomført brukerundersøkelser blant annet av politisk sekretariat, ressurssenter for styrket barnehagetilbud og korttidsopphold sykehjem. For mer informasjon om disse og øvrige brukerundersøkelser gjennomført i 2015 se kapittel 7.2.

Internkontroll er et viktig område i kommunens samlede virksomhetsstyring, og det arbeides kontinuerlig med å styrke denne. I 2015 ble det gjennomført forvaltningsrevisjon av kommunens internkontroll, og bystyret behandlet forvaltningsrevisjonsrapporten 23. november i sak 200/15. Revisjonen hadde spesiell oppmerksomhet på kommunens overordnede system for internkontroll og i hvilken grad kommunens systemer og rutiner for internkontroll var godt nok kjent og ble etterfulgt av ytre enheter. Rådmannen har startet planleggingen av en prosess for styrking av internkontrollen, sett i lys av funnene i forvaltningsrevisjonsrapporten og rådmannens egne forbedringsønsker. Forvaltningsrevisjonsrapporten gir flere viktige innspill som vil bli lagt til grunn i det videre arbeidet.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Stavanger kommune ble i 2015 valgt ut av EU til å delta i et 2-årig prosjekt om risikostyring (crismaseurope.eu). Den planlagte revideringen av kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse blir gjennomført som en del av dette prosjektet og har oppstart i januar 2016.

Det var opprinnelig planlagt at den regionale beredskapsstrategien/-analysen skulle vært fullført i løpet av høsten 2015. På grunn av betydelig arbeidsomfang i forbindelse med asylsøkersituasjonen utover høsten 2015, er sluttføringen planlagt ferdigstilt våren 2016.

I 2015 er det gjennomført en pilot der SMS-varsling er vurdert som kanal ved akutte hendelser hvor store befolkningsmengder er involvert. Bystyret vedtok i desember å bevilge årlige driftsmidler, slik at varslingssystemet kan anskaffes i 2016.

Ved utgangen av 2015 har alle virksomheter i Oppvekst og levekår blitt tilbudt en kursrekke i risiko- og sårbarhetsanalyse, beredskapsplanlegging og gjennomføring av øvelser.

Styrke tilstedeværelse i nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer og internasjonalt engasjement

I 2015 deltok Stavanger kommune sammen med Greater Stavanger og Stavangerregionens Europakontor i seminarer, prosjektsøknader og internasjonale nettverk og delegasjoner.

Stavangers ordfører har vært president i nettverket Verdens energibyer fram til årskonferansen i 2015.

Under årskonferansen i matbynettverket Delice, ble Stavanger bedt om å lede en arbeidsgruppe som skal jobbe med næringsutvikling relatert til mat. Stavanger markerte seg også under Global Seafood Expo i Brussel i april 2015, hvor Gastronomisk institutt samarbeidet med en kokk fra Brussel om å lage meny på restaurant-trikken TRAM-experience. Ordføreren og en delegasjon fra Stavanger hadde fiskeriministeren og ambassadøren som gjester på trikken under sjømatmessen, og arrangerte en større mottakelse for Stavangers samarbeidspartnere i Brussel.

I 2015 er det ansatt en spesialrådgiver for internasjonalisering i kommunen, med hensikt å systematisere og målrette Stavanger kommunes internasjonale arbeid.

Prosjektbidrag til innovative løsninger

Forløperen for Horisont 2020 var rammeprogram 7. Stavanger kommune deltar, med Park og vei, i de to EU-prosjektene ENIGMA (Enlightenment and Innovation, Ensured through Pre Commercial Procurement in Cities), og SSL-erate: Accelerate SSL (solid state lighting) Innovation for Europe, re-invent the lighting market and industry). I begge prosjektene har også Lyse Elnett bidratt og i ENIGMA har Innkjøp deltatt. ENIGMA handler om nyskapende og IKT-baserte belysningsløsninger i uterom gjennom gode innovative innkjøpsprosesser. Prosjektet ble imidlertid terminert i 2015. SSL-erate dreier seg om tilrettelegging for å ta i bruk ny belysningsteknologi hvor LED og IKT-løsninger er sentral elementer og muliggjør rett lys på rett sted til rett tid. Dette vil både bidra til å redusere energiforbruket og gi bedre belysningsløsninger med økt trygghet og livskvalitet.

Smarte byer (Smart Cities and Communities – SCC) er den mest omfattende EU-satsingen på innovasjon for bærekraftig vekst i urbane lavkarbon-samfunn i Horisont 2020-programmet.  Fyrtårnprosjektet på smarte byer, femårs- prosjektet Triangulum, ble igangsatt i 2015. Hensikten med prosjektet er å vise nye bærekraftige løsninger, dele disse med andre og bidra til at våre løsninger kan benyttes andre steder.

Ved å integrere energi, mobilitet og IKT gjennom innovative og effektive løsninger skal Triangulum vise hvordan disse løsningene kan bidra til å takle samfunnsutfordringer og gjøre byer i vekst mer bærekraftige. Stavanger kommune leder det lokale konsortiet og koordinerer de fem partnernes aktiviteter og deltakelse i det internasjonale samarbeidet. Manchester og Eindhoven er fyrtårnbyer sammen med Stavanger, og Sabadell, Leipzig og Praha deltar som følgebyer. Prosjektet ledes internasjonalt av forskningsinstituttet Fraunhofer.

Næringsutvikling, omstilling og innovasjon

Stavangerregionen har i løpet av året opplevd fallende oljepris, stigende arbeidsledighet og økt forventning om et grønt skifte. Næringslivet i regionen opplever utfordrende tider og henvendelsene om samarbeid med kommunen er mange. Greater Stavanger er kommunens næringsstrategiske verktøy, og har en sentral rolle i å møte utfordringene Stavanger kommune står overfor.

Kommunen bidrar til å skape arbeidsplasser gjennom investeringsprosjekter og tilskudd til innovasjon og næringsutvikling. Det er videre gitt tilskudd til å styrke næringsutvikling gjennom aktører som driver med inkubatorvirksomhet, innovasjon og gründervirksomhet. I flere av prosjektene som Stavanger kommune gir tilskudd til, er kommunen også en partner i et samarbeid mellom aktørgrupper.

I EU sitt innovasjons- og forskningsprogram, Horisont 2020, var det satt av midler til en europeisk innovasjonshovedstad. Konkurransen Europeisk innovasjonshovedstad arrangeres annen hvert år, i regi av Europakommisjonen, og premierer byer som legger til rette for gode innovasjonsmiljø. Prisen går til byen med det beste innovasjonsøkosystemet, som knytter sammen byens offentlige myndigheter, innbyggerne, forskningsmiljø og næringsliv. Søknadsprosessen for å bli innovasjonshovedstad dokumenterte at kommunen er godt i gang med innovasjonsarbeidet. Stavanger er imidlertid ikke blant finalistene som konkurrerer om å bli innovasjonshovedstad. Eidhoven, en av Stavangers partnerbyer i Triangulum-prosjektet, er med videre. Også Torino, som Stavanger jobber sammen med i det internasjonale matnettverket Delice, er i finalen.

For å stimulere til omstilling og fornying, prioriterte Stavanger kommune å sette av midler til innovasjons- og utviklingsprosjekter i 2015. På våren, i sak 20/15, tildelte administrasjonsutvalget kr 1,3 mill. til sju innovasjons- og utviklingsprosjekt. Av disse var ett innenfor personal og organisasjon og de øvrige innenfor oppvekst og levekår. Administrasjonsutvalget tildelte på høsten, i sak 49/15, kr 3,6 mill. til tretten innovasjons- og utviklingsprosjekt der økonomi/it, økonomi/innkjøp, personal og organisasjon/HMS, personal og organisasjon/beredskap og kultur og byutvikling hadde et prosjekt hver. De resterende åtte prosjektene var innenfor oppvekst og levekår.

Sommeren 2015 tildelte Fylkesmannen Stavanger kommune kr 0,95 mill. til tre innovasjonsprosjekt innen oppvekst og levekår.

Mulighetsterminalen ble etablert på tampen av året, på grunn av den økte arbeidsledigheten blant arbeidssøkere med høyere kompetanse. Greater Stavanger er prosjekteier i et samarbeid med NAV og Stavanger kommune.

Denne siden ble sist oppdatert 3. May 2016, 10:21.

Meny

Årsrapport 2015

1 Innledning: En kommune i omstilling 3 Økonomisk resultat