8 Kommunale foretak

Årsberetning#8.1.1

ÅRSBERETNING 2015

Stavanger Parkeringsselskap KF (Foretaket) ble etablert i april 2002 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune i medhold av Kommunelovens § 11. Dette var en videreføring av særbedriften Stavanger Parkeringsselskap SB. Selskapet har et datterselskap, Rogaland Parkering AS, og som er heleid av foretaket (morselskapet). Datterselskapet ble etablert i desember 2008 for å ivareta de konkurranseutsatte forhold ved driften, jamfør eierstrategiens punkt 4 nedenfor.

Stavanger Parkeringsselskap KF sine oppgaver er tydelig definert i dokumentet Eierstrategier – kommunale foretak (KF) av 2010:

1. Stavanger Parkeringsselskap KF skal bidra til å realisere kommunens parkeringspolitikk
2. Stavanger Parkeringsselskap KF skal forestå all avgiftsbelagt parkering på offentlig vei, samt håndheving av parkeringsbestemmelsene og annen trafikkhåndheving som er delegert til kommune med hjemmel i Vegtrafikkloven
3. Stavanger Parkeringsselskap KF skal oppføre, drifte og vedlikeholde kommunale offentlige parkeringsanlegg utenfor offentlig vei
4. Stavanger Parkeringsselskap KF kan engasjere seg i oppgaver som inngår i formålet også utenfor Stavanger kommune
5. Stavanger Parkeringsselskap KF skal kontinuerlig videreutvikle foretakets tjenestetilbud i tråd med parkeringspolitiske mål, endrede brukermønstre og teknologisk utvikling innenfor tjenesteområdet
6. Foretaket skal sikre en funksjonell organisering av tjenesteproduksjonen, en betryggende økonomistyring og en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon
7. Stavanger Parkeringsselskap KF skal søke å videreutvikle foretakets kompetanse innenfor parkeringsområdet. Stavanger kommune skal nyttegjøre seg av foretakets kompetanse ved å aktivt anvende foretaket som høringsinstans i både planarbeid og enkeltsaker
8. Stavanger Parkeringsselskap KF skal integrere samfunnsansvar i tjenesteproduksjonen. Foretaket skal blant annet ha en klar miljøprofil

Selskapets hovedformål er med andre ord håndheving av statlige parkeringsbestemmelser, utøvelse av kommunens parkeringspolitikk samt drift av parkeringsanlegg og parkeringsplasser. Selskapet utøver den parkeringspolitikk som til enhver tid er vedtatt av bystyret, og er dermed et viktig redskap i kommunens byutviklingspolitikk. Stavanger Parkeringsselskap KF har som en direkte konsekvens av dette organisert seg som følger:

Hovedpilarene er Forvaltning og drift. Sistnevnte avdeling forestår all drift av de kommunalt eide og drevne Parkeringshus. Dette innbefatter automater, bomstasjoner, visningskilt, brannvern og alt av vedlikehold, oppgraderinger og øvrig teknisk utstyr. Avdelingen overvåker i tillegg alle P-husene slik at kundene skal få best mulig hjelp når det trengs. Foruten all offentlig gateparkering i Stavanger kommune driver foretaket 11 parkeringshus.

Avdelingen for forvaltning er to-delt. Håndhevingsavdelingen er den største gruppen med 19 ansatte. Avdelingens hovedoppgave er håndheving av parkeringsforskriften som er delegert til Stavanger kommune av Politiet. Foretaket legger ned mye ressurser i opplæring blant trafikkbetjentene der alle må gjennomføre og bestå to en-ukes kurs i offentlig og privat regelverk i regi av Norpark. I tillegg har trafikkbetjentene opplæring i trafikkdirigering og HLR. Normalt tar det ett år fra man startet opplæring til man er fullt opplært.

Ny forskrift

Våren 2014 ble forslag til ny parkeringsforskrift om vilkårsparkering lagt ut på høring. Forslaget medfører også endringer i vegtrafikklovens §8. Ny ordning har vært gjenstand for behandling i stortinget og det er ventet at de nye reglene vi tre i kraft en gang i 2017. Endringer av reglene er hovedsakelig rettet mot private selskaper som har en stor del av inntektene fra ileggelser. Dette vil etter all sannsynlighet fremskynde et teknologisk skift i parkering som gjør at selskapene vil nyttiggjøre seg ny teknologi som for eksempel skiltlesere. Dette vil for parkeringskundene fremstå som mer ryddig og ikke minst brukervennlig. Stavanger Parkeringsselskap KF er positive til de endringer som kommer også for offentlige parkeringsforetak, der blant annet en harmonisering av ileggelsene virke mer rettferdig sammenliknet med dagens regime.

Økonomi og årsregnskap

Stavanger Parkeringsselskap KF arbeider daglig for effektivisering og rutiner innen de fleste områder. Rogaland Revisjon IKS sin oppsummering av revisjonen for 2015 konkluderer slik:

«Hovedinntrykket er at Stavanger Parkeringsselskap KF har forbedret rutinene på de fleste områder slik at de nå skal fungere tilfredsstillende».

Foretaket vil berømme Stavanger kommune sin regnskapsavdeling, Rogaland Revisjon IKS samt økonomiavdelingen i foretaket for godt og konstruktivt samarbeid i utviklingen av foretakets økonomistyring.

Foretaket jobber videre med «digitaliseringsprosjektet» med mål om å digitalisere og effektivisere så mange av foretakets arbeidsoppgaver som mulig. Eksempler på dette er at alle trafikkbetjenter bruker standard smarttelefoner i tjenesten der det utprøves ANPR-løsninger for skanning av skilt for mer effektiv håndheving og økt sikkerhet. Tiltaket vil på sikt medføre at oblater vil forsvinne. Foretaket har i løpet av 2015 fått installert nye digitale visningsskilt ved hovedfartsårene.

Stavanger Parkeringsselskap KF har i løpet av en treårsperiode gitt eierne 85,5 millioner kroner i utbytte. Foretaket har drevet med overskudd og har ved siden av utbytteutbetalingene opparbeidet seg noe mer likvider. Kassebeholdningen ved årsskriftet var 39 millioner kroner og frikjøpsfondet 26 millioner kroner.

Foretakets egenkapitalsituasjon vurderes som tilfredsstillende i forhold til ordinær drift.

Salgsinntektene for 2015 ble 75,6 millioner kroner en økning på 1,2 millioner kroner sammenliknet med året før. Prisene på parkering har stått stille siden 2010 samtidig som belegget er noe høyere enn året før. Finansinntektene var i 2014 2,2 millioner kroner mot 2,4 millioner kroner i 2015.

Driftskostnadene er 5,1 millioner kroner lavere sammenliknet med 2014. Lavere personalkostnader, lavere strømutgifter og forskyvning av vedlikeholdsutgifter til 2016 utgjør de største postene her. Det bemerkes også at det ikke har vært de store investeringene i 2015 som påvirker resultatet positivt. Her må en regne med økte kostnader i 2016 på grunn av forskyvninger. Finanskostnadene har gått fra 4,5 millioner kroner i 2014 til 3,5 millioner kroner i 2015. Hovedårsaken til nedgangen er bedre rentebetingelser.

Regnskap for 2015 gjøres opp med et driftsresultat i pluss på kr. 21 millioner kroner og et årsresultat inkludert finans på 17,5 millioner kroner. Følgende disposisjoner av overskudd foreslås:

Frikjøpsfond:                                      492.625,-

Nedbetaling av gjeld:                    10.000.000,-

Foretaket står foran investeringer i nye anlegg og derfor er det viktig å få ned dagens gjeldsgrad som per tid er 60%. Beløpet på 10 millioner er beregnet ut fra kapitalbehovet foretaket har i forhold til planlagte investeringer i nytt teknisk utstyr i 2016.

Regnskapet for 2015 gir et rettvisende bilde av årets drift, og vi legger fortsatt drift av selskapet til grunn.

Stavanger Parkering KF har et heleid datterselskap Rogaland Parkering AS. Selskapets formål er å drifte private parkeringsanlegg/-plasser i tråd med eierstrategiens punkt 4. Selskapet inngår avtaler med Stavanger Parkeringsselskap KF om kjøp av tjenester, som teknisk ettersyn, praktisk drift og håndheving. Rogaland Parkering AS har en sunn økonomi, har økt kundemassen og inntekten i 2015.

Samfunnsansvar og miljø

Stavanger Parkeringsselskap KF er sertifisert som Miljøfyrtårn. En rekke krav innen områder som arbeidsmiljø, energi, veiing og sortering av avfall, innkjøp, kartlegging av drivstofforbruk med videre må oppfylles for å bli sertifisert.

Stavanger Parkeringsselskap KF har fokus på minimering av energibruk noe som har resultert i betydelig nedgang i energikostnader, blant annet som en følge av investeringer i LED-lys. Selskapet har gjort flere konkrete tiltak i forhold til å forbedre informasjon om ledige parkeringsplasser, deriblant gått til anskaffelse av nye visningssystemer og samarbeider med Stavanger Aftenblads trafikkapp med opplysninger om ledige parkeringsplasser. Dette som tiltak for å redusere letekjøring og dermed også forurensning.

HMS

HMS ansvar hviler på AMU samt den enkelte leder i selskapet. AMU har avholdt 3 møter i 2015. Arbeidsmiljøet i selskapet er generelt godt i følge medarbeiderundersøkelsen i 2015. Det er en åpen tone mellom ansatte, tillitsvalgte og ledelsen. AMU og ledelsen har som mål at det skal tilrettelegges for gode arbeidsforhold med fokus på HMS der ett av tiltakene har vært å stimulere ansatte til fysisk fostring i fritiden.

Sykefraværet gikk fra 12,9% i 2014 til 9,5% i 2015. Reduksjonen på 3,4% skyldes at foretaket har hatt mindre færre alvorlige sykdomstilfeller kombinert med tiltak som treningstilskudd for staben. Gjennomsnittsalderen i foretaket er høy og det vil forekomme belastningsskader særlig blant trafikkbetjentene. Samtidig er nivået fortsatt for høyt, og nye tiltak vil iverksettes i løpet av 2016.

Stavanger Parkeringsselskap KF benytter Stavanger kommune sitt system Synergi for avviksrapportering. Det er i 2015 registrert 2 uønskede hendelser. Disse følges opp i henhold til Stavanger kommune sine, og foretakets egne prosedyrer og retningslinjer.

Det er i løpet av året foretatt vernerunder på alle våre P-anlegg, månedlige branninspeksjoner og blant de kontoransatte og tiltak iverksatt der det har vært et behov.

Alle ansatte har vært gjennom HLR- og kurs i bruk av hjertestarter i 2015.

Likestillings- og diskrimineringsarbeid

Foretaket har i dag slik fordeling mellom kjønn: 18 kvinner og 17 menn. Foretaket har ikke hatt utlysing av ledige stillinger i 2015, men vil være bevisst på å tilstrebe en god balanse mellom kjønnene. 13% av staben er av utenlandsk opprinnelse.

Styret besto av 3 kvinner og to menn, der styreleder er kvinne. Selskapets ledergruppe består halvdelen kvinner og halvdelen menn.

Medarbeidertilfredshet

 Stavanger Parkeringsselskap KF gjennomførte også i 2015 Stavanger kommune sin medarbeiderundersøkelse. Gjennomsnittlig score var høyere i 2015 sammenliknet med 2014. Det er ingen temaområder som ligger i «rød sone». Størst fremgang viste temaområdet «etikk» som foretaket har satt fokus på.

 Kundetilfredshet

Det er ikke gjort undersøkelse i 2015, da den forrige ble laget i desember 2014. Generelt har foretaket bidratt med trafikkdirigering på festivaler der inntrykket er at festivalene ønsker at Stavanger Parkeringsselskap KF gjør et viktig jobb i denne sammenheng.

Marked

Foretaket har hatt en gjennomgang av verdi- og visjon. Fokus på samfunnsnytten er vesentlig for foretaket og dets omdømme. Særlig viktig er dette med tanke på trafikkbetjentenes hverdag, at publikum forstår hvilken jobb som gjøres og hvorfor. Stavanger Parkeringsselskap KF, som så mange andre bedrifter i dag, inne i en rivende teknologisk utvikling. Dette medfører at det lanseres nye produkter og tjenester som må markedsføres om de skal lykkes i markedet.

Drift teknisk

 2015 har vært en godt år i forhold til god og stabil drift på vårt teknisk utstyr. Det er samtidig gjort store oppgraderinger på datamaskinparken og ikke minst i forhold til reserveløsninger og sikkerhet.

Utfordringer og fremtidsplaner  

I investeringsbudsjettet for 2016 er det lagt til grunn investeringer i skiltlesere på parkeringshus og innen parkeringshåndheving. Når det gjelder sistnevnte gjelder dette både i forhold til håndholdte terminaler og kjøretøy. Hensikten er mer effektive løsninger og målet for hele foretaket, er en digitalisering av de fleste av foretakets produkter og tjenester der dette er mulig.

Foretaket har vært en aktiv medspiller i diverse festivaler og arrangementer og særlig vil ONS medføre en betydelig innsats fra våre trafikkbetjenter.

Selskapets økonomi er blitt styrket i 2015 og arbeidet med å videreutvikle en betryggende økonomistyring og en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon har høy prioritet fremover.

Stavanger Parkeringsselskap KF vil gjennom bransjeforeningen Norpark starte arbeidet med å forberede foretaket på implementering av den nye parkeringsforskriften.

 

 

Årsregnskap#8.1.2

Resultat	Noter	R-2015	B-2015	R-2014
DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER
Driftsinntekter
Salgsinntekt	1	75 635 160	73 820 000	74 366 346
Frikjøp parkeringsplasser		492 625	0	2 218 125
Annen driftsinntekt	1	7 378 856	7 715 000	7 652 661
Sum driftsinntekter		83 506 641	81 535 000	84 237 132
Driftskostnader
Lønnskostnad	2,8	21 293 235	19 581 000	17 852 319
Avskrivning på varige driftsmidler	3	13 551 017	13 785 000	13 774 599
Tap på fordringer		-32 945	500 000	996 268
Annen driftskostnad	1	27 704 045	29 688 000	25 814 112
Sum driftskostnader		62 515 351	63 554 000	58 437 297
Driftsresultat		20 991 290	17 981 000	25 799 836
FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER
Finansinntekter
Renteinntekt		2 241 520	1 000 000	2 201 803
Sum finansinntekter		2 241 520	1 000 000	2 201 803
Finanskostnader
Rentekostnad		5 710 900	7 492 000	6 669 690
Annen finanskostnad		1 517	0	6 719
Sum finanskostnader		5 712 418	7 492 000	6 676 409
Sum netto finansposter		-3 470 897	-6 492 000	-4 474 606
Årsresultat		17 520 392	11 489 000	21 325 230
Avsatt til bundnet fond	7	492 625		2 218 125
Overføringer disposisjonsfond	7	17 027 767		19 107 105
Tilleggsutbytte/engangsutbytte	7	-6 500 000		-4 000 000
Fra annen egenkapital	7	6 500 000		4 000 000
Sum disponert		17 520 392		21 325 230

Balanse	Noter	31.12.2015	31.12.2014
EIENDELER
Varige driftsmidler
Bygninger og annen fast eiendom	3	286 181 870	294 727 274
Tomt St. Olav		2 600 000	2 600 000
Anlegg under oppføring	3	0	1 176 487
Maskiner og inventar	3	9 069 917	10 877 856
Biler	3	570 121	465 742
Sum varige driftsmidler		298 421 907	309 847 359
Finansielle anleggsmidler
Aksjer i datterselskap	4	100 000	100 000
Egenkapitalinnskudd KLP	4,8	545 814	482 014
Sum finansielle anleggsmidler		645 814	582 014
Sum anleggsmidler		299 067 721	310 429 373
Omløpsmidler
Fordringer
Kundefordringer	5	1 587 707	1 375 282
Andre fordringer	5	1 866 462	1 377 182
Sum fordringer		3 454 168	2 752 464
Bankinnskudd og kontanter	6	65 622 121	53 097 092
Sum bankinnskudd og kontanter		65 622 121	53 097 092
Sum omløpsmidler		69 076 290	55 849 557
SUM EIENDELER		368 144 010	366 278 930
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Innskutt egenkapital
Innskutt egenkapital	7	8 792 401	8 792 401
Sum bundnet egenkapital		8 792 401	8 792 401
Opptjent egenkapital
Bundne investeringsfond	6,7	26 643 192	26 150 567
Annen egenkapital	7	143 518 322	132 990 554
Sum annen egenkapital		170 161 513	159 141 121
Sum egenkapital		178 953 915	167 933 522
Gjeld
Avsetning for forpliktelser
Pensjonsforpliktelser	8	3 097 663	1 304 691
Sum avsetning for forpliktelser		3 097 663	1 304 691
Annen langsiktig gjeld
Øvrig langsiktig gjeld	9	175 070 623	185 890 827
Sum annen langsiktig gjeld		175 070 623	185 890 827
Sum langsiktig gjeld		178 168 286	187 195 518
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld	10	3 838 358	4 587 995
Skyldige offentlige avgifter	10	3 008 869	3 185 056
Annen kortsiktig gjeld	10	4 174 583	3 376 838
Sum kortsiktig gjeld		11 021 810	11 149 889
Sum gjeld		189 190 096	198 345 408
SUM EGENKAPITAL OG GJELD		368 144 010	366 278 930

Noter#8.1.3

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for mellomstort foretak.

Følgende regnskapsprinsipper er anvendt:

• Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.
• Inntekt skal resultatføres når den er opptjent.
• Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt.
• Urealisert tap skal resultatføres.
• Ved sikring skal gevinst og tap resultatføres i samme periode.
• Ved usikkerhet skal det brukes beste estimat, på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges. Ved endring av regnskapsestimat skal virkningen resultatføres i den perioden estimatet endres, med mindre resultatføringen kan utsettes i samsvar med god regnskapsskikk.
• Alle inntekter og kostnader resultatføres. Virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap skal føres direkte mot egenkapitalen.
• Andre unntak fra kongruensprinssippet skal gjøres når det er i samsvar med god regnskapsskikk.
• Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper, som skal anvendes konsistent over tid.
• Årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli  avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling.
• Registrering av regnskapsopplysninger og utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk.

Selskapet har forsikrede pensjonsforpliktelser som er balanseført. Pensjonsordningen er ytelsesbasert. Frikjøpsordning for boliger bygget etter 1965. I 1965 ble det satt krav i plan- og bygningsloven om at det skal bygges p-plass på egen grunn. Kravet er 1 plass pr. 100 kv.meter. Den eneste måten å unngå kravet om egen p-plass, er å kjøpe seg fri. Pengene settes av til utvikling av parkeringsplasser i det offentlige rom. Bystyret fastsetter satser for frikjøp. Inntektene av frikjøp parkeringplasser avsettes til bundet investeringsfond (her frikjøpsfond iht. reglene i plan- og bygningsloven).

Selskapet er ikke skattepliktig.

Note 1 Sammendratte poster

Spesifikasjon:	2015	2014
Salgsinntekter	74 274 561	72 827 854
Nærstående parter:
Rogaland Parkering AS (Leieinntekter iht. Kontrakt)	1 360 599	1 538 492
	75 635 160	74 366 346
Annen driftsinntekt	156 777	951 853
Utleie av parkeringsplasser	6 173 821	5 715 446
Overføring fra Kommunen (Seniortiltak)	36 258	60 262
Rogaland Parkering AS	1 012 000	925 100
	7 378 856	7 652 661
Kjøp av varer og tjenester	22 809 968	21 100 237
Nærstående parter:
Kjøp fra kommunen	178 250	220 714
Kjøp fra Kommunale Foretak	2 660 475	2 883 084
Revisjonshonorar	103 886	145 346
Regnskapshonorar	431 784	357 155
Overføring til kommunen (momskompensasjon)	567 681	498 739
Rogaland Parkering AS (leie av park.plass fra andre - utlegg)	952 000	608 836
	27 704 045	25 814 112

Note 2 Ansatte, godtgjørelse m.v

Ansatte, godtgjørelse m.v	2015	2014
Lønn	14 580 349	14 267 955
Arbeidsgiveravgift	2 578 864	2 152 584
Pensjonkostnader - Jfr. Note 8	3 416 479	713 899
Andre ytelser	717 542	717 880
Sum lønnskostnader	21 293 235	17 852 319
Antall årsverk pr 31.12.	34,7	36,4

Det er i 2015 utbetalt kr 793 791 til daglig leder. Honorar til styrets leder er utbetalt med kr 58 056. Totalt er det utbetalt kr 169 002 i styrehonorar til selskapets styre. Det er for 2015 kostnadsført kr 103 886 i revisjonshonorar. Viderefakturert til Rogaland Parkering AS styrehonorar inklusiv arbeidsgiveravgit kr 60 000.

Note 3 Driftsmidler

Driftsmidler	Maskiner inventar	Biler	Bygg	Anlegg under oppførelse	Sum
Anskaffelseskost 01.01	30 540 433	958 382	345 684 203	0	377 183 018
Årets tilgang	1 921 972	203 593	0	0	2 125 564
Årets avgang	4 264 436	0	0	0	4 264 436
Akkumulerte avskrivninger 31.12	19 128 055	591 854	59 502 333	0	79 222 242
Tomt St. Olav					2 600 000
Bokført verdi pr 31.12	9 069 914	570 121	286 181 870	0	298 421 906
Årets avskrivning	4 906 399	99 214	8 545 404		13 551 017
Årets avskrivning i %	10 % / 20 %	10 %	2,5 %

Kjøp og salg av driftsmidler:	2015	2014
Tilgang	1 921 972	2 603 055
Avgang	4 264 436	881 633

Tilgang: Kostnader til nytt visningsutstyr og ny bil.

Parkeringsanleggene er finansiert ved lån jf. note 9.

Note 4 Aksjer og andeler

Selskapet har følgende aksjer:

Navn	Antall	Pålydende	Overkurs	Totalt
Rogaland Parkering AS	100	1 000	0	100 000
Egenkapitalinnskudd KLP				545 814
				645 814

Note 5 Kundefordringer og andre fordringer

Selskapets kundefordringer er vurdert til pålydende. Det er gjort avsetninger for tap på krav med kr 800 000. Det er ingen kundefordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt.

Kundefordringer og andre fordringer	2015	2014
Fordringer gebyr/tilleggsavgift	1 864 268	1 857 550
Andre kundefordringer	424 371	854 349
Avsetning tap utestående fordringer	-800 000	-1 500 000
Fordring refusjon sykepenger	99 068	163 383
	1 587 707	1 375 282
Andre fordringer:
Periodiserte inntekter - andre	1 831 993	1 377 182
Periodiserte inntekter - Rogaland Parkering AS	34 469	0
	1 866 462	1 377 182

Det er i 2015 bokført 667 055 som tap på fordringer. Balanseført avsetning for tap på fordringer er nedjusert med kr 700 000 og er nå på kr 800 000.

Note 6 Bundne midler

Selskapet har pr. 31.12.2015 bundne skattetrekksmidler på kr 695 330 og bundne frikjøpfond er på kr 26 643 192. Skyldig skattetrekk pr. 31.12.2015 utgjorde kr 695 330. Selskapets frie likviditet er pr. 31.12.2015 på kr 38 776 224.

Note 7 Egenkapital

Det er i 2015 avgitt kr 6 500 000 i utbytte til Stavanger Kommune. Jfr. Bystyresak 99/15.

Tekst	Innskutt egenkapital	Bundne investeringsfond	Disposisjonsfond parkeringsformål	Annen egenkapital	Sum
Pr. 01.01.	8 792 401	26 150 567	89 494 793	43 495 761	167 933 522
Utbytte til Stavanger Kommune	0	0	-6 500 000	0	-6 500 000
Årets resultat	0	492 625	17 027 767	0	17 520 392
Egenkapital
Pr. 31.12.	8 792 401	26 643 192	100 022 560	43 495 761	178 953 915

Deler av årets overskudd bør gå til nedbetaling av langsiktig gjeld.

Note 8 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har etablert pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i loven.

Selskapet har pensjonsordninger som omfatter samtlige ansatte. Pensjonsordningen er organisert gjennom en kollektiv pensjonsforsikring. Ordningen gir rett til en definert fremtidig ytelse. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap.

Som en del av den årlige pensjonsutgiften er det i år innbetalt reguleringspremie med kr 549 378 til KLP. Selskapet har hatt kr 434 086 i utgifter til AFP. Andel egenkapitalinnskudd utgjør pr. 31.12.2015 kr 545 814.

Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser
Kollektiv pensjonsordning:
Nåverdi av årets pensjonsopptjening		2 745 023
Rentekostnad av pensjonsforpliktelse		962 159
Avkastning på pensjonsmidler		-809 352
Adm.kostnader/rentegarantipremie		130 659
Netto pensjonskostnad		3 028 489
Resultatført aktuarielt tap (gevinst) eks. arb.giv.avgift		678 167
		3 706 656
Opptjente pensjonsforpliktelser		36 429 170
Beregnet effekt av fremtidig lønnsregulering		0
Beregnet pensjonsforpliktelse		36 429 170
Pensjonsmidler (til markedsverdi/pensjonsfond)		26 507 688
Ikke resultatført estimatendring/-avvik		-7 206 617
Pensjonsforpliktelser		2 714 865
Arbeidsgiveravgift av pensjonsforpliktelser		382 798
Pensjonsforpliktelser inkl. arbeidsgiveravgift		3 097 663
Økonomiske forutsetninger:	31.12.2014	31.12.2015
Diskonteringsrente	2,30 %	2,70 %
Forventet lønnsvekst	2,75 %	2,50 %
Forventet G-regulering	2,50 %	2,25 %
Forventet pensjonsøkning	1,73 %	1,48 %
Forventet avkastning på fondsmidler	3,20 %	3,30 %
Årets netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte:
Endring balanseførte pensjonsforpliktelser		1 571 404
Årets pensjonspremie		2 135 252
Netto pensjonskostnad (inkl. arbeidstakers andel)		3 706 656

Årets premie er redusert med overføring fra premiefond med kr 448 072 for 2015.

Forutsetninger som normalt benyttes innen forsikring er lagt inn som aktuarmessige forutsetninger ved beregningen av selskapets pensjonsforpliktelse pr. 31.12.15.

Note 9 Langsiktig gjeld

Virksomheten har per 31.12.2015 gjeld på kr 175 070 623 til kredittinstitusjoner.

Lånegiver	Bruk av lån	Opptak i år	Opptak pålydende	Rente-vilkår	Avdrag pr. år	Bokført verdi 2014	Bokført verdi 2015	Gjenv. løpetid
Kommunekreditt	P-HUS Tjensvoll	2004	5 423 900	flytende	301 328	2 862 612	2 561 284	8,5 år
Kommunekreditt	P-Anlegg Olav Kyrres gate	2007	48 750 000	rentebytte- avtale	3 046 876	37 324 215	34 277 339	11,5 år
Kommunalbanken	Parketten	2009	94 000 000	flytende	3 760 000	73 320 000	69 560 000	18,5 år
Kommunalbanken	P-HUS Olav Kyrres gate	2009	5 600 000	flytende	224 000	4 368 000	4 144 000	18,5 år
Kommunalbanken	Siddis P-Hus	2009	87 200 000	flytende	3 488 000	68 016 000	64 528 000	18,5 år
Samlede lånegjeld						185 890 827	175 070 623

Rentesatsen er flytende.Stavanger Parkeringsselskap KF har i 2008 inngått en rentebytteavtale med hovedstol på kr 60 000 000 og en løpetid på 20 år. Beløpet ble endret i 2011 til kr 48 750 000.

Note 10 Kortsiktig gjeld

Kortsiktig gjeld	2015	2014
Leverandørgjeld.
Private	3 309 317	4 000 835
Herav gjeld til nærstående parter	529 041	587 160
	3 838 358	4 587 995
Skyldige offentlige avgifter:
Skyldig forskuddstrekk	695 330	627 127
Skyldig arbeidsgiveravgift	436 435	564 248
Skattedirektøren - merverdiavgift 6. Termin	1 877 104	1 993 681
	3 008 869	3 185 056
Annen kortsiktig gjeld:
Depositum	34 300	34 300
Avsatte feriepenger	1 693 878	1 768 385
Skyldig arbeidsgiveravgift av avsatte feriepenger	235 438	249 342
Periodiserte kostnader/forsk.betalte inntekter private	577 846	595 905
Periodiserte kostnader/forsk.betalte inntekter nærstående parter	82 174	0
Forskuddsbetalte inntekter (Sonekort)	1 550 946	728 906
	4 174 583	3 376 838

Revisors beretning#8.1.4

Til Stavanger bystyre

REVISORS BERETNING FOR STAVANGER PARKERINGSSELSKAP KF FOR 2015

Uttalelse om årsregnskapet

Vi har revidert særregnskapet for Stavanger Parkeringsselskap KF, som viser et overskudd på kr 17 520 392. Særregnskapet består av balanse per 31. desember 2015, resultatregnskap, kontantstrømoppstilling og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.

Styret og daglig leders ansvar for årsregnskapet

Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide særregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et særregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette særregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.

En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at særregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for foretakets utarbeidelse av et særregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av foretakets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av særregnskapet.

Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Konklusjon

Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Stavanger Parkeringsselskap KF per 31. desember 2015, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god regnskapsskikk.

Uttalelser om øvrige forhold

Konklusjon om særbudsjett

Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for særregnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at beløpene i særregnskapet stemmer med regulert budsjett.

Konklusjon om årsberetningen

Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om særregnskapet er konsistente med særregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon

Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av foretakets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

 

Stavanger, 02.03.2016
Rogaland Revisjon IKS

 

Årsberetning#8.2.1

Innledning – veksten fortsetter

Etter to år med drift av det nye bibliotektilbudet i 1. etasje fortsatte den positive utviklingen med stabilt utlån og ytterligere besøksvekst.

«I Stavanger har det ombygde biblioteket på Sølvberget blitt den store møteplassen innendørs, et stede å være, diskutere, lese og lære,» skrev Stavanger Aftenblad på lederplass, og slo også fast at biblioteket er blant de aller, aller viktigste demokratiske institusjonene vi har. Sølvberget ble også belønnet med Aftenbladets kulturpris, ble nominert til Markedsføringsprisen og ble tildelt Byggeskikkprisen.

1. Virksomheten – Stavangers største møteplass

Sølvbergets visjon:

Sølvberget skal være den beste formidleren av kunnskap for alle og landets fremste arena for kreativitet. Gjennom opplysning og opplevelser skal trofaste gjester beholdes og nye mennesker begeistres. Byens største møteplass skal dyrke romslighet og refleksjon.

Sølvbergets kunnskap og kompetanse skal ikke vokse i takt med byens og regionens befolkning – vi skal ligge foran. Vi skal formidle de gode historiene og være en trygg veiviser i en informasjonsjungel som stadig vokser seg tettere.

Visjonen gjennomsyrer arbeidet som foregår ved kulturhuset, og anses som godt innarbeidet hos de ansatte. Sølvbergets virksomhet består av drift av bibliotek, gjennomføring av arrangementer og aktuelle debatter, aktiv litteratur-, film- og musikkformidling, programvirksomhet, internasjonalt kulturnettverk, nettsider, galleri, sosiale medier og Kapittel-festivalen. Hovedaktiviteten er i Sølvberget og i tillegg drives flere bydelsrettede tjenester, blant annet skolebiblioteksentralen og Madla bibliotek. Sølvberget driver også bibliotek for innsatte ved Stavanger fengsel.

2. Økonomi – et nøkternt år

Regnskapet er gjort opp i balanse. Et overskudd på kr 1 386 539 er overført til foretakets disposisjonsfond.

I løpet av året har Sølvbergets ledelse styrt mot et regnskap i balanse. Når det likevel er et såpass stort positivt driftsresultat, skyldes dette at det er kjørt svært stramt når det gjelder ansettelser og bruk av vikarer. I tillegg er det gjort tiltak for å holde andre driftsutgifter nede.

Driftsinntekter

Driftsinntektene er omtrent som budsjettert. Totalt tilskudd fra Stavanger kommune etter budsjettrevidering var kr 65,4 mill. I tillegg fikk Sølvberget tilskudd til en rekke aktiviteter og prosjekter. De viktigste bidragene kom fra Nasjonalbiblioteket, Fritt Ord, Norsk kulturråd, Den kulturelle spaserstokken og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Sølvberget har egen samarbeidsavtale med Rogaland fylkeskommune som innebærer en årlig støtte på kr 1 mill. Sølvberget fører regnskapet for ICORN, det internasjonale fribynettverket. Selv om ICORN har egne inntekter, betyr dette at Sølvbergets regnskap øker både på inntekts- og utgiftssiden. ICORNs totale inntekter i 2015 var kr 5,5 mill.

Driftsutgifter

Utgiftene til lønn, inkludert sosiale utgifter var ca. kr 1 mill. lavere enn budsjettert. Dette skyldes innstramminger som ble satt i verk i løpet av året både for å få ned bruken av vikarer og ekstrahjelper og stillinger som ble satt helt eller delvis vakant. Gjennomsnittlig ansatt årsverk var 64 på årsbasis (67 i 2014).

Det er ble også kjørt stramt for å holde andre driftsutgifter nede. Bruken av vaktmester ble redusert, og det ble generelt lagt opp til et nøkternt forbruk. Husleieavtalen med Stavanger kommune er ennå ikke reforhandlet som følge av kinoombyggingen.

Det ble gjennomført konkurranse for bruk av rådgivende arkitekt for interiørdesign knyttet til kontorfellesskap. Sølvberget valgte å slutte seg til Stavanger kommunes avtale om trykkeritjenester, gjeldende fra 01.01.2016. Sølvberget har et utdatert biblioteksystem, noe som bl.a. medfører mangelfull innkreving av gebyrer og dårlig kommunikasjon med økonomisystem. Konkurranse for valg av nytt system ble i 2014 utsatt i påvente av nasjonale avklaringer. I 2015 ble Bergen, Trondheim, Kristiansand og Stavanger enige om et felles forprosjekt for å definere behov og utarbeide konsept som kan danne grunnlag for konkurranse. Arbeidet ledes av Sølvberget og skal være ferdig høsten 2016.

Kulturbanken

Driftsbudsjettet for Kulturbanken hadde et positivt driftsresultat på kr 719 805. Det foreslås at disse brukes til finansiering av framtidige investeringer i Sølvberget.

Investeringer

Sølvberget hadde beskjedne investeringer i 2015 i forhold til det som var budsjettert. Dette skyldes i hovedsak at utviklingsprosjektet «Nye Sølvberget» tar lenger tid enn planlagt. Det betyr også at finanskostnadene i forbindelse med låneopptak fremdeles er håndterlige, men dette kan bli en utfordring i årene framover.

Midler på bundne fond ble brukt til å finansiere deler av investeringene for 2015 slik at det ikke var nødvendig å ta opp nye lån. Styret vedtok bl.a. å omdisponere kr 3 mill fra driftsfond Kulturbanken til dette formålet.

Siden arbeidet med Nye Sølvberget trekker ut i tid, vedtok styret å fordele totalt investeringsbudsjett på kr 22,25 mill på tre år og justere budsjettet for 2015. Revidert budsjett for investeringen ble kr 6,25 mill i 2015, 9 mill i 2016 og 7 mill i 2017.

Faktisk forbruk i 2015 var bare kr 1,95 mill, noe som bekrefter at framdriften i prosjektet tar tid. Dette skyldes delvis at prosjektet drives fram parallelt med full drift for publikum, og at tekniske utfordringer når det gjelder ventilasjon o.a. har vært mer krevende enn forventet.

I 2015 ble det brukt kr 0,42 mill til investeringer i IT-utstyr og kr 0,18 mill til RFID (radiobrikker) til alle medier. Hovedinvesteringen i det siste prosjektet er nytt innleveringsanlegg og nye utlånsautomater. Dette krever anbudskonkurranse som ble påbegynt i 2015, men selve anskaffelsen gjøres i 2016.

Disposisjonsfond og investeringsfond

Sølvbergets disposisjonsfond per 31.12.2015 var på kr 2 941 541. I tillegg er det i løpet av 2015 avsatt midler til et ubundet investeringsfond på kr 2 750 605. Det siste vil redusere behovet for låneopptak i 2016.

3. Ansatte – arbeidsmiljø og HMS

Resultatmål:

• Medarbeidere som er stolte og trives på arbeidsplassen
• Jobbe smartere og unngå dobbeltarbeid

Sølvberget har et godt HMS-system som oppfyller statlige forskrifter for kartlegging, vedlikehold og oppfølging. Oppfølgingen skjer ved jevnlig rapportering til AMU og Sølvbergets ledelse.

Sølvberget hadde 68 fast ansatte fordelt på 55,08 årsverk, og 2,5 årsverk knyttet til prosjektstillinger ved utgangen av 2015. 35,8 % av arbeidstakerne var menn og 64,2 % kvinner. Det var 25 % menn i ledende stillinger. Det arbeides aktivt med å rekruttere flere mannlige arbeidstakere og flere arbeidstakere med minoritetsbakgrunn. Dette blir vektlagt når det kalles inn til intervju. Det ble i 2015 ansatt 1,5 nye medarbeidere i faste stillinger, mens 2 sluttet. På grunn av den økonomiske situasjonen ble det innført tiltak for å få ned bruken av vikarer, og noen stillinger ble satt vakante. Fra september 2015 måtte alle nyansettelser godkjennes av Sølvbergets styre.

Sykefraværet var 3,6 % i 2015 (3,6 % i 2014). Sølvbergets IA-mål er en sykefraværsprosent på under 5,6. Sykefraværet på Sølvberget er fortsatt lavt sammenlignet med resten av Stavanger kommune.

Arbeidet med Nye Sølvberget involverte mange ansatte i 2015. Det ble nedsatt arbeidsgrupper for utforming av arealene i 2. – 4. etasje og for planlegging av nytt felleskontor. Medvirkning fra de ansatte er en avgjørende faktor for suksess, og blir vektlagt i alt utviklingsarbeid. Det ble også igangsatt et arbeid for å utarbeide ny teamstruktur som skal bidra til bedre struktur, samt å gjøre organisasjonen rustet for fremtidige utfordringer. Dette arbeidet skal være ferdig første halvår i 2016. For å hente inspirasjon i pågående utviklingsarbeid var mange ansatte på ulike studieturer i 2015.

Det ble gjennomført medarbeiderundersøkelse for alle kommunens ansatte i perioden 28. januar til 13. februar 2015. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen dannet grunnlag for tiltak som ble innarbeidet i HMS-planen og ROS-analysen for 2015.

I samarbeid med BI ble det arrangert kurs i «Den gode kundeopplevelsen» for en stor gruppe ansatte. Det er gjennomført flere interne kurs, bl.a. i bruk av kunnskapsdatabaser og sosiale medier. Sølvberget hadde egen HMS-uke i mai, og det ble i løpet av året gjennomført en rekke sosiale tiltak for å fremme et godt arbeidsmiljø

Den vedtatte etiske standarden for Stavanger kommune gjelder også for Sølvberget. Det er ikke satt i verk spesielle tiltak på dette området i 2015.

4. Brukerne – økt besøk og digital vekst

Resultatmål:

• Opprettholde besøkstallene fra 2014
• Øke gjennomsnittsbesøket pr arrangement med 10 %
• Balanse mellom egenproduserte arrangement, aktiviteter, arrangement og verksteder i samarbeid med andre
• Sølvberget skal være en god integreringsarena
• Stimulere innbyggerne til økt bruk av digitale tjenester

Sølvberget er et senter som hver dag imøtekommer innbyggernes daglige ønsker og behov. Et hus der venner møtes over en kopp kaffe. Et sted der bokskatter og filmperler finner nye lesere. Et hus der studenter får ro og inspirasjon. Et hus som gir rom og armslag til ytringsfrihet og viktige stemmer.

Besøk og utlån

Samlet besøk på Stavanger bibliotek økte med 10 % i 2015. Etter rekordbesøket i 2014 var dette over målsettingen. Dette skyldes i stor grad at publikum har tatt i bruk den nye etasjen på en måte som overgår alle forventninger. Sølvberget har her skapt en attraktiv møteplass og et byrom som er viktig for Stavanger. Samtidig fortsetter publikum å bruke tilbudene i de andre etasjene. På Madla har brukerne tatt vel imot det meråpne bibliotek. I 2015 var totalt 14 806 personer på Madla bibliotek i meråpen åpningstid, 11,7 % av totalt besøk.

Samlet utlån for biblioteket var 680 412. Dette var en ørliten nedgang fra året før. Det er gledelig at utlånet av barnebøker økte mest, med 5 %. Fag- og skjønnlitteratur for voksne hadde en økning på 4 %. Utlån av e-bøker gikk opp med 44 % og utgjorde 4,4 prosent av det totale utlånet. Utlån av andre medietyper gikk ned, og størst var nedgangen for musikk og film med 19 og 18 %. En medvirkende årsak til at filmutlånet gikk kraftig ned, var nok at filmene ble flyttet til 3 etasje. Utlånet av film økte med 7 % på Madla. Statistikken viser at det er store bevegelser når det gjelder utlån av ulike medietyper, noe som vil kreve god og strategisk styring av bestand og innkjøp i årene framover.

Arrangementer

Det ble gjennomført 624 arrangementer og 183 klassebesøk/brukerorienteringer (480 og 215 i 2014). Arrangementene som ble gjennomført, var en blanding av Sølvbergets egenproduserte og samarbeidsarrangementer. Det ble bl.a. gjennomført en rekke aktiviteter i forbindelse med kommunevalget, som politikermøter og debatter, i samarbeid med Stavanger kommune. Stadig flere aktører ønsket å legge sine aktiviteter til Sølvberget, et eksempel var Comic Night, et ukentlig treff for tegneserieentusiaster. Samlet besøk på alle Sølvbergets arrangement var 44 156, som er et gjennomsnitt per arrangement på 68. Dette var en økning på 4,6 %.

En del verksteder hadde lite besøk, noe som medførte at gjennomsnittet per arrangement ikke økte som forventet. Andre arrangement var svært godt besøkt, f.eks. den ukentlige bokpraten som hadde 5394 besøkende på 34 bokprater i 2015. Det er et gjennomsnitt på 156 per arrangement (122 i 2014).

Prosjektet «Ung i sentrum» hadde i samarbeid med Stavanger Makerspace vekst i besøk og bruk av lokalene med to medlemskvelder i uka. Arrangementene spenner fra kurs i 3D til bygging av Arcademaskin til bruk på biblioteket. Det ble etablert et spennende samarbeid med Vitenfabrikken i Sandnes, Creator på Forus og andre i makermiljøet på Nord-Jæren.

Barne- og ungdomsbiblioteket drev aktivt formidlingsarbeid for barn og ungdom ved å ha skoleklasser på besøk på biblioteket, og ved å sende bøker til skolene. Prosjektet Leselyst på toårskontrollen i samarbeid med helsestasjonene i Stavanger ble fornyet ved hjelp av støtte fra SR-bank, slik at samtlige av de aller yngste Stavanger-borgerne fikk invitasjon til bibliotekbesøk.

I samarbeid med innvandrerorganisasjonene bidro Internasjonalt Kulturnettverk (IKN) til samfunnsdeltakelse, utvikling av interkulturelle møteplasser og kulturtilbud for byens internasjonale befolkning. 75 internasjonale organisasjoner utgjorde nettverket, som hadde fire medlemsmøter med aktuelle tema fra kommunevalg til barnevernets oppgaver. Mange av organisasjonene hadde egne aktiviteter på Sølvberget.  IKN hadde også ansvaret for kulturkafeer, møteserien Global morgen og var en av aktørene bak Frivillighetstorget. Barnas verdensdag ble ikke arrangert i 2015, da arrangementet ble flyttet fra november til mars 2016.

Litteraturfestivalen Kapittel styrket i 2015 rollen som en av de viktigste arenaene på litteraturfeltet i Norge. Veksten i besøk og billettsalg fortsatte. Spesielt gledelig var 50 % vekst i billettomsetningen og rekord i antall solgte festivalpass. Årets tema «Amerika» viste seg egnet til å skape engasjement både blant de rundt 11 250 besøkende og de rundt 130 deltakerne. Tilbakemeldinger fra gjester og i en nettbasert publikumsundersøkelse var svært gode.

Nordisk barnebokkonferanse ble arrangert på Sølvberget i februar 2015. Konferansen rommet over 30 arrangementer, 70 gjester og 300 deltakere fra hele Norden. Temaet var «Undergang – eller overgang?» som både henviste til den stadig økende mengden dystopier i nyere ungdomslitteratur, og til litteraturens overgang til nye medier. Målet var å etablere en biennal møteplass for den barnelitterære bransjen i Norden, og skape en felles nordisk plattform for kompetanseheving, inspirasjon og økt samarbeid på tvers av landegrensene. Responsen var overveldende positiv, og nå planlegges en ny konferanse i 2017. Det var også vellykket å bruke biblioteket som ramme for en slik fagkonferanse.

Hele Rogaland leser er et leseprosjekt som hadde sitt utspring fra Sølvberget. Rogaland fylkeskommune har overtatt prosjektet, og Sølvberget leder styringsgruppen. I 2015 valgte prosjektet for første gang en barnebok. Etter forslagsrunder og avstemning ble boka «Sov søtt, herr Spiss» av Erna Osland og Inger Lise Belsvik valgt.

Digitale satsinger

Besøket på Sølvbergets nettsider økte med 33 % i 2015. Nord-Sør-biblioteket og særemnesidene var de største enkeltstående trafikkmaskinene. Veksten var særlig stor på mobile flater. Sølvbergets ulike Facebook-sider hadde 10931 følgere ved utgangen av 2015. Det er en vekst på 28 %. De fleste av Sølvbergets ansatte er skolert i sosiale medier, og dette ga stor uttelling blant annet på Instagram. Der endte vi på 2123 følgere, og hele 4923 bilder ble tagget med #sølvberget.
Arbeidet med det digitale Nord-Sør biblioteket ble lagt ned i 2015 på grunn av opphør av statlig støtte, og én stilling ble trukket inn som en følge av dette. Tjenesten eksisterer fremdeles og blir mye brukt, men oppdateres ikke. Det arbeides med en mulig videreføring av hele eller deler av tilbudet i samarbeid med andre aktører.

I 2015 ble det også gjort noen forsøk med bruk av video i den digitale formidlingen. Et eksempel var «Vi hjelper deg før norskeksamen» i mai, der russen fikk råd og skrivetips med hensyn til eksamen i sidemål. 700 avgangselever møtte på Sølvberget, 600 fulgte streamingen direkte og hittil har sendingen hatt 3650 visninger på Sølvbergets YouTube kanal. Dette er nyttige erfaringer når det gjelder videreutvikling av tilbudene i årene framover.

Sølvberget abonnerer på kunnskapsdatabaser til bruk for brukerne på biblioteket og hjemmefra via «Min side» og lånekortet. Åtte abonnementsdatabaser er nå tilgjengelige for lånerne hjemmefra, tre av disse ble tilgjengelige i 2015: Rocksbackpages, Naxos og Lesekroken.  Bruken av ordbokdatabasene iFinger og Ordnett økte, og hadde til sammen 26 000 oppslag. Bruken av PressReader hadde stor vekst i 2015, delvis på grunn av egen skjerm i 1. etasje.

SMS-litteratur ble integrert i Sølvbergets utlånstilbud i 2015 som et pilotprosjekt. Biblioteket kjøper inn SMS-litteratur som er spesialskrevet for mobilformatet og dette sendes til lånerens telefon som tekstmeldinger. Tilbudet startet i november 2015 og lisensavtalen gjelder foreløpig for ett år. Tilbudet omfatter 13 SMS-noveller som til nå er brukt 297 ganger.

I løpet av 2015 hadde Sølvbergets brukere i større grad brukt mulighetene for kjøp av billetter på nett. Det var stor økning i forhåndssalget ved arrangementer både i forbindelse med Kapittel og ved andre arrangementer. Denne veksten har fortsatt inn i 2016. Å bruke ressurser på digitale flater gir økt oppmerksomhet, økt salg, større synlighet og mer intern stolthet. Arbeidet på digitale flater var også en stor del av årsaken til at Sølvberget ble nominert til Årets markedsfører i 2015.

5. Arbeidsprosessene

Resultatmål:

• Arbeide langsiktig og strategisk for å utvikle Sølvberget som attraksjon og møteplass
• Opprettholde Sølvbergets gode omdømme
• Få på plass viktige avklaringer som gjelder Litteraturhus og Kiellandsenter i Kulturbanken

Sølvberget gir et unikt tilbud til innbyggerne når det gjelder å forvalte vår felles hukommelse, bygge kunnskap og tilby opplevelser og møteplasser for alle grupper i samfunnet. Bibliotekloven er en bærebjelke i det norske samfunn, og Sølvberget er en stolt bærer av samfunnsoppdraget. Kulturhusets ansatte skal også være forberedt på å dekke de behovene som kommer i framtiden.

Utviklingsprosjektet «Nye Sølvberget» er verktøyet som sikrer at kulturhuset kan fortsette å være en attraktiv møteplass i sentrum, og at bibliotekets samfunnsoppdrag oppfylles. Siden høsten 2014 har Nye Sølvberget handlet om 2. – 4. etasje. De tre største underprosjektene her har vært nytt galleri, nytt felleskontor for ansatte og utarbeidelse av planer for publikumsområdene.

September 2015 gjenåpnet Sølvberget galleri med utstillingen «Smellscapes» av Sissel Tolaas. Dette er en internasjonalt kjent kunstner som svarer godt til galleriets programprofil der det bl.a. heter: «Sølvberget skal årlig presentere utstillinger med samtidskunst av høy kvalitet. Utstillingene skal tilstrebe å vise arbeider av lokale, regionale, nasjonale og internasjonale kunstnere».

Det er gjennom hele året arbeidet med utforming og innhold for publikumsområdene. Det er utført et grundig og omfattende kartleggingsarbeid for å definere hvilke behov Sølvberget som et moderne folkebibliotek har i dag, og hva som er forventet utvikling. Et bærende prinsipp for planene er å synliggjøre Sølvbergets hovedpilarer; opplevelse, kunnskap og møteplass. Slik 1.etasje representerer Møteplass skal 2. etasje bygges omkring Opplevelse og i 3.-4. etasje er det Kunnskap som preger utforming og innhold. Arbeidet blir ferdig tidlig i 2016, slik at detaljplanlegging og gjennomføring kan starte.

De nye arealplanene for publikumsområdene forutsetter felleskontor for alle ansatte i lokalene til dagens barne- og ungdomsbibliotek. Det ble utarbeidet planløsning for dette i samarbeid med rådgivende arkitekt. Etableringen av nytt felleskontor utløser flere krav om teknisk oppgradering av bygget og da blant annet ventilasjonsanlegget. Dette er et omfattende arbeid og forventes utført høsten 2016.

Sølvberget har siden november 2011 hatt forvaltningsansvaret for Kulturbanken. I forbindelse med behandlingen av Handlings- og økonomiplanen for 2015-2018 vedtok bystyret i desember 2014 at bygningen skulle selges. Som en konsekvens av dette ble avtalen med Sølvberget sagt opp, og forvaltningsansvaret tilbakeført til Stavanger kommune fra 1. oktober 2015.

En annen konsekvens av vedtaket var at tidligere beslutninger om å innplassere Litteraturhus og Kiellandsenter i Kulturbanken, ble gjort om. I stedet vedtok formannskapet at Sølvberget er og skal videreutvikles som Stavangers litteraturhus, og at et Kiellandsenter innplasseres i forbindelse med utvikling av Sølvbergets 2. – 4. etasje.

6. 2016 – En by og dens forfattere

I 2015 ble 100-årsjubileet for forfatteren Alfred Hauge åpnet på Sølvberget. I 2016 markeres 150-årsjubileet for Sigbjørn Obstfelders fødsel, og hovedansvar for gjennomføring er lagt til Sølvberget. Samtidig med dette skal innholdet i et Kiellandsenter på Sølvberget utformes. Erfaringene fra Obstfelder 150 år sammen med tidligere prosjekterfaringer og utredningsarbeid gir et godt grunnlag for dette arbeidet.

I løpet av 2016 starter også ombygging av Sølvbergets 2. – 4. etasje. Det er et viktig og utfordrende arbeid å videreføre suksessen fra 1. etasje til de andre etasjene, og slik skape framtidens bibliotek og kulturhus til nytte og glede for byens befolkning i mange år framover.

Sølvberget har medarbeidere som er stolte over en arbeidsplass, som tør å gå foran, er nyskapende og som har en profil rettet mot internasjonale forhold og ytringsfrihet. Det høye aktivitetsnivået på Sølvberget forutsetter at ansatte strekker seg langt og gjør en stor innsats. Dette engasjementet er det viktig å ta vare på også i årene som kommer.

Styret retter en stor takk til Sølvberget KFs medarbeidere som har lagt ned et imponerende arbeid i 2015. Det er kulturhusets ansatte som sørger for at Sølvberget lever opp til sin målsetting om å være hele byens dagligstue. Styret vil også takke alle samarbeidspartnere for et rikholdig og engasjerende 2015. Den største takken fortjener imidlertid Sølvbergets trofaste, nysgjerrige og ivrige publikum.

 

Statistikkvedlegg#8.2.2

Besøk

Besøk	2014	2015	% utvikling
Besøk Sølvberget	1 202 980	1 337 460	11 %
Stavanger fengsel	5 584	6 000	7 %
Madla filial	128 745	125 524	-3 %
Samlet besøk Stavanger bibliotek	1 337 309	1 468 984	10 %

Utlån

Utlån	2014	2015	%-utvikling
Utlån Stavanger bibliotek totalt	683 324	680 412	0 %
Faglitteratur for barn	25532	26159	2 %
Skjønnlitteratur for barn	192828	202121	5 %
Faglitteratur for voksne	105168	109671	4 %
Skjønnlitteratur for voksne	104824	109137	4 %
Lydbøker for barn	13177	12992	-1 %
Lydbøker for voksne	21232	21064	-1 %
Musikk for barn	1324	1168	-12 %
Musikk for voksne	26173	21315	-19 %
Film for barn	58236	52355	-10 %
Film for voksne	104734	86106	-18 %
Annet	9398	8534	-9 %
Ebøker	20698	29790	44 %

Nettjenester

Bruk av nett-tjenester	2014	2015	%-utvikling
Besøk på Sølvbergets nettsider	426 127	565 220	33 %
Besøk på Nord-Sør biblioteket	102 579	170 288	66 %
Fornying av lån på nett	80 %	80 %	0 %
Reservering av bøker på nett	53 %	56 %	6 %
Facebook 2015 (antall følgere pr. 31.8)
Sølvberget	3 344	4 700	41 %
Kapittel	1 865	2 465	32 %
Musikk- og film	1 301	1 452	12 %
Barnebiblå	599	822	37 %
Internasjonalt kulturnettverk	386	685	77 %
Nordisk Barnebokkonferanse	670	807	20 %
FB totalt:	8 165	10 931	34 %
Instagram - følgere	693	2 405	247 %
Instagram - bruk av #sølvberget		4923
Twitter 2014 (antall følgere pr. 31.8)
Solvberget	1 382	1 822	32 %
Kapittel	1 521	1 626	7 %
Musikk- og film	865	949	10 %
Twitter totalt:	3 768	4 397	17 %

Arrangement (eksklusiv kapittel)

Arrangement (eksklusiv Kapittel)	Totalt	Av dette for barn	Antall frammøtte
Klassebesøk	182	141	4 770
Brukerorienteringer	5		113
Arrangementer	623	164	42 547
	810	305	47 430

Årsoppgjør#8.2.3

Årsoppgjør 2015 for Sølvberget FK

Org.nr. 982766184

---

Driftsregnskap 2015

Driftsregnskap 2015	NOTER	R-2015	B-2015	R-2014
Driftsinntekter
Andre salgs- og leieinntekter	2	3 842 396	3 577 000	3 154 128
Overføringer med krav til motytelse	3	4 812 070	5 683 000	6 072 467
Overføringer uten krav til motytelse	4	74 281 749	73 573 545	73 898 853
Sum driftsinntekter		82 936 215	82 833 545	83 125 449
Driftsutgifter
Lønnsutgifter	5,9	35 814 160	38 098 000	34 754 874
Sosiale utgifter	5,9	10 685 936	10 195 000	9 214 644
Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjen. prod.	6	21 953 057	23 444 320	20 908 765
Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tj. produksjon	7	7 024 696	6 831 000	7 360 540
Overføringer	8	2 914 784	3 194 000	5 327 011
Avskrivninger	10	1 398 159	2 000 000	978 965
Sum driftsutgifter		79 790 792	83 762 320	78 544 799
Brutto driftsresultat		3 145 423	-928 775	4 580 650
Finansposter
Renteinntekter og utbytte		438 055	300 000	568 286
Andre finansinntekter		25 800	0	15 165
Sum eksterne finansinntekter		463 855	300 000	583 452
Renteutgifter og låneomkostninger		348 708	450 000	481 222
Andre finansutgifter		42 259	0	8 724
Avdrag på lån	10	2 720 000	2 720 000	2 720 000
Sum eksterne finansutgifter		3 110 967	3 170 000	3 209 946
Resultat eksterne finanstransaksjoner:		-2 647 112	-2 870 000	-2 626 494
Motpost avskrivninger	10	1 398 159	2 000 000	978 965
Netto driftsresultat		1 896 470	-1 798 775	2 933 121
Interne finanstransaksjoner
Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbr	20	114 375	114 375	2 570 445
Bruk av disposisjonsfond	17	0	0	288 045
Bruk av bundne fond		8 382 369	8 348 775	2 756 901
Sum bruk av avsetninger		8 496 744	8 463 150	5 615 392
Overført til investeringsregnskapet		4 600 000	4 600 000	2 733 791
Avsetninger til disposisjonfond	17	114 375	114 375	2 570 445
Avsetninger til bundne fond		4 292 300	1 950 000	3 129 902
Sum avsetninger		9 006 675	6 664 375	8 434 138
Regnskapsmessig mindreforbruk	20	1 386 539	0	114 375

Investeringsregnskap 2015

Investeringsregnskap 2015	NOTER	R-2015	B-2015	R-2014
Investeringer
Lønnskostnader	5,9,10	715 945	980 000	764 423
Sosiale utgifter	5,9,10	181 664	245 000	191 407
Investeringer i varige driftsmidler	10	1 808 905	8 675 000	-42 366
Utlån	11	112 042	112 042	3 500 000
KLP egenkapitalinnskudd		137 080	0	140 978
Avsetninger	19	2 750 605	0	0
Årets finansieringsbehov		5 706 240	10 012 042	4 554 442
Finansiering
Mottatte avdrag på utlån		92 408	350 000	350 000
Kompensasjon for merverdiavgift		301 790	0	489 847
Bruk av lån fra Stavanger kommune	21	0	4 350 000	402 169
Andre inntekter		600 000	600 000	0
Sum ekstern finansiering		994 198	5 300 000	1 242 016
Bruk av disposisjonsfond	17	112 042	112 042	578 636
Overføring fra driftsregnskapet		4 600 000	4 600 000	2 733 791
Sum finansiering		5 706 240	10 012 042	4 554 442

Balanse

BALANSE	NOTER	31.12.2015	31.12.2014
EIENDELER
Anleggsmidler
Faste eiendommer og anlegg	10	14 324 488	12 635 129
Utstyr, maskiner og transportmidler	10	5 035 638	5 416 642
Utlån	11	3 169 634	3 150 000
Langsiktig fordringer egenkapital kommunen		5 000 000	5 000 000
Egenkapitalinnskudd KLP	9	1 447 759	1 310 679
Pensjonsmidler	9	59 532 687	56 380 698
Sum anleggsmidler		88 510 205	83 893 149
Omløpsmidler
Kundefordringer	12	9 323 966	7 771 089
Andre kortsiktige fordringer	13	2 191 913	3 975 007
Premieavvik	9	5 261 807	6 334 305
Kasse og bankinnskudd	14	12 627 618	13 905 310
Sum omløpsmidler	21	29 405 305	31 985 711
Sum eiendeler		117 915 510	115 878 860
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Disposisjonsfond	17	2 941 541	2 939 208
Bundne driftsfond	18	3 878 605	7 968 674
Ubundne investeringsfond	19	2 750 605	0
Regnskapsmessig mindreforbruk	20	1 386 539	114 375
Kapitalkonto	22	3 135 481	-791 774
Sum egenkapital		14 092 771	10 230 483
Langsiktig gjeld
Stavanger kommune	10	17 305 000	20 025 000
Pensjonsforpliktelser	9	72 944 572	69 566 630
Aga av netto pensjonsforpliktelser	9	1 891 076	1 859 216
Sum langsiktig gjeld		92 140 648	91 450 846
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld	16	4 081 570	3 278 189
Annen kortsiktig gjeld	15	7 600 522	10 919 342
Sum kortsiktig gjeld	21	11 682 092	14 197 531
Sum egenkapital og gjeld		117 915 510	115 878 860
Memoria - Ubrukte lånemidler		6 765 923	6 765 923

 

Noter#8.2.4

Sølvberget KF er opprettet fra 1. januar 2001 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune. Ved opprettelsen overtok foretaket varige driftsmidler fra kommune etter kontinuitetsmetoden. Regnskapet er satt opp i tråd med forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunal og fylkeskommunale foretak fastsatt av krd. 24.08.2006 med hjemmel i kommuneloven av 25.09.1992 nr 107 § 46 nr 8, §48 nr 6 og §75.

Følgende grunnleggende regnskapsprinsipper er anvendt, jfr forskriftens §7:

• All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører foretakets virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet.
• Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også for de interne finansieringstransaksjonene.
• Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet for vekommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet er avsluttet.
• For lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet.
• I den grad enkelte utgifter, utbetalinger eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunkt for regnskapsavleggelse, er beste estimat brukt.
• Årsregnskapet er for øvrig ført i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk, både når det gjelder selve regnskapsføringen og når det gjelder den økonomiske informasjonen årsregnskapet gir.
• Eventuelle hendelser etter regnskapsårets utgang blir tatt hensyn til.

Noter til regnskapet

Note 1 Ansatte, godtgjørelser m.v.

Antall årsverk	R-2015	R-2014	R-2013
Gjennomsnittlig antall årsverk:	64	67	64

Daglig leder har i år mottatt lønn på til sammen kr 925 021.

Samlet styregodtgjørelse er kr 260 167. Herav kr 109 392 til styreleder.

Det er i 2015 kostnadsført kr 117 315 i revisjonshonorar.

Ellers ingen ytelser til andre ledende personer, aksjeeiere m.v., heller ikke lån og sikkerhetsstillelser.

Note 2 Spesifikasjon av andre salgs- og leieinntekter

Spesifikasjon av andre salgs- og leieinntekter	R-2015	R-2014
Avgiftsfritt salg av tjenester	479 200	2 310
Diverse avgiftsfrie inntekter	1 066 781	1 014 564
Husleieinntekter avgiftspliktig	1 489 081	1 307 341
Andre leieinntekter	530 920	580 419
Avgiftspliktige inntekter	276 414	249 493
	3 842 396	3 154 128

Note 3 Overføring med krav til motytelse

Overføring med krav til motytelse	R-2015	R-2014
Momskompensasjon	2 531 367	2 457 830
Refusjon sykepenger og svangerskap	600 200	964 040
Refusjon tilretteleggingstilskudd fra NAV	147 540	103 435
Refusjon fra fylkeskommunen	91 889	1 080 158
Erstatning tapte dokumenter	428 757	424 309
Refusjon andre	450 184	395 239
Refusjon fra kino	562 133	647 457
	4 812 070	6 072 467

Note 4 Overføringer uten krav til motytelse

Spesifikasjon av overføringer mellom Sølvberget og Stavanger kommune / andre foretak	R-2015	R-2014
Overføring fra Stavanger kommune	63 609 641	65 468 987
Tilskudd fra andre kommuner	40 000	0
	63 649 641	65 468 987

Inkludert i overføringer fra Stavanger Kommune er kr 2 684 611 øremerkede tilskudd.

Spesifikasjon overføringer fra andre	R-2015	R-2014
Tilskudd fra statlige organisasjoner	4 003 667	3 852 000
Overføring fra fylkeskommunen	1 190 000	66 000
Tilskudd fra andre	5 438 441	4 511 867
	10 632 108	8 429 867
Sum overføringer uten krav til motytelse	74 281 749	73 898 853

Note 5 Spesifikasjon av lønnsutgifter

Spesifikasjon av lønnsutgifter	R-2015	R-2014
Lønn ansatte	34 884 056	34 084 920
Lønn ansatte (investering)	715 945	764 423
Lønn andre	930 103	669 954
Sum lønnsutgifter	36 530 104	35 519 297
Arbeidsgiveravgift	5 681 673	5 310 256
Arbeidsgiveravgift (investering)	110 423	118 713
Gruppeliv og ulykkefor. med motkonto	0	-61 488
Pensjonskostnader	5 004 262	3 965 876
Pensjonskostnader (investering)	71 241	72 694
Sum sosiale utgifter	10 867 600	9 406 051
Sum lønn inklusiv sosiale utgifter	47 397 704	44 925 348
Herav:
Driftsregnskap
Lønnsutgifter	35 814 160	34 754 874
Sosiale utgifter	10 685 936	9 214 644
Investeringsregnskap
Lønnsutgifter	715 945	764 423
Sosiale utgifter	181 664	191 407

Note 6 Spesifikasjon av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon

Spesifikasjon av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon	R-2015	R-2014
Kontorkostnader	2 966 669	2 231 877
Annonser/reklame/representasjon	2 257 250	2 261 925
Kurs/reiser	376 720	734 618
Div. transport	1 668 510	1 422 291
Energi	1 190 428	856 431
Forsikring	108 622	100 300
Husleie/avgifter	1 331 718	1 414 020
Møbler/inventar/utstyr	986 703	726 345
Bøker/media	4 396 539	3 634 338
Vedlikehold/service	1 076 040	1 628 712
Renhold/vakttjenester	2 894 713	3 105 270
Arrangementsrelaterte honorarer	1 058 639	1 135 531
Konsulenttjenester	1 000 763	1 096 539
Regnskapshonorar	639 744	560 567
	21 953 057	20 908 765

Note 7 Spesifikasjon av tjenester som erstatter foretakets tjenesteproduksjon

Spesifikasjon av tjenester som erstatter foretakets tjenesteproduksjon	R-2015	R-2014
Kjøp fra IKS	117 315	107 800
Kjøp fra kommunen	79 343	37 638
Kjøp av renholdstjenester	351 983	363 259
Kjøp av vaktmestertjenester	958 104	1 242 064
Husleie	5 483 092	5 375 656
IT-utstyr	34 859	234 123
	7 024 696	7 360 540

Note 8 Spesifikasjon av overføringer

Spesifikasjon av overføringer	R-2015	R-2014
Mva på vederlag	2 531 367	2 457 830
Endring i avsetning tap på krav	0	140 000
Tap på krav	103 770	8 880
Andre tilskudd og erstatninger	279 647	386 482
Positivt premieavvik tilbakeført	0	2 333 818
	2 914 784	5 327 011

Note 9 Spesifikasjon av pensjon

Sølvberget sitt pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariff-festede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennompensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse KLP.

Tjenestepensjonsordningene gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser utgjør ensamlet bruttopensjon på 66% av pensjonsgrunnlaget. Framtidig pensjonsytelse blir beregnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningen sikrer en brutto uførepensjon på samme nivå som alderspensjon og omfatter i tillegg ektefellepensjon og barnepensjon. De ansatte har også rett til AFP etter bestemte regler. AFP er ikke forsikringsmessig dekket og det er ikke avsatt midler i forsikringsordningene til fremtidige AFP-pensjoner. Selskapet har hatt kostnader til AFP med kr 474 524. Som en del av den årlige pensjonskostnaden er det i år innbetalt kr 1 199 883 til reguleringspremie. Selskapet får dekket utgiftene til reguleringspremie og AFP fra Stavanger kommune.

Økonomiske forutsetninger	2015	2014
Diskonteringsrente	4,00 %	4,00 %
Forventet lønnsvekst	2,97 %	2,97 %
Forventet G regulering	2,97 %	2,97 %
Forventet avkastning	4,65 %	4,65 %

Årets netto pensjonskostnad spesifisert	R-2015	R-2014
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	4 454 389	3 736 608
Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse	2 847 728	2 720 818
Brutto pensjonskostnad	7 302 117	6 457 426
Forventet avkastning på pensjonsmidlene	-2 594 609	-2 414 102
Netto pensjonskostnader	4 707 508	4 043 324
Administrasjonskostnader	316 179	269 506
Sum amortisert premieavvik	705 226	361 396
Samlet kostnad (inkl. administrasjon)	5 728 913	4 674 226

Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik	R-2015	R-2014
Pensjonsmidler 31.12.	59 532 687	56 380 698
Brutto pensjonsforpliktelse 31.12.	72 944 572	69 566 630
Netto pensjonsforpliktelser	13 411 885	13 185 932
Arbeidsgiveravgift av netto forpliktelse	1 891 076	1 859 216
Akkumulert premieavvik 01.01.	5 551 539	3 506 124
Årets premieavvik	-234 736	2 406 811
Sum amortisert premieavvik	705 227	361 396
Akkumulert premieavvik 31.12.	4 611 576	5 551 538
Arbeidsgiveravgift av akkumulert premieavvik	650 232	782 767
Premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift 31.12.	5 261 807	6 334 305

Spesifikasjon av estimatavvik	R-2015	R-2014
Faktisk forpliktelse	67 835 149	65 458 470
Estimert forpliktelse	-69 566 630	-61 333 340
Estimatavvik forpliktelse 01.01.	-1 731 481	4 125 130
Faktiske pensjonsmidler	54 658 000	49 865 727
Estimerte pensjonsmidler	-56 380 698	-48 478 339
Estimatavvik midler 01.01.	-1 722 698	1 387 388

Andel egenkapitaltilskudd i felles kommunal pensjonsforsikring er pr. 31.12.15 på kr 1 447 759.

Årets premie er redusert med overføring fra premiefond med kr 1 042 646.

Note 10 Spesifikasjon av varige driftsmidler

Det er i år investert i fase to av byggingen av Nye Sølvberget som gjelder andre til fjerde etasje. Andre investeringer er RFID, Nye nettsider, Wayfinding, Kontor, IT-utstyr og Nye galleri. Prosjektet Nye galleri er ferdigstilt i 2015.

Spesifikasjon av varige driftsmidler	R-2015	R-2014
Anskaffelse 01.01.	22 963 295	21 394 788
Tilgang i år	2 706 514	913 464
Tilgang tidligere år	0	1 147 080
Avgang	219 558	492 037
Anskaffelse 31.12.	25 450 251	22 963 295
Akk.avskrivning	6 090 125	4 911 525
Bokført verdi 31.12.	19 360 126	18 051 772
Årets avskrivninger	1 398 159	978 965
Avskrivningssats	2%-20%	10%-20%
Lån fra Stavanger kommune 01.01.	20 025 000	22 745 000
Betalt avdrag lån	-2 720 000	-2 720 000
Sum langsiktig lån	17 305 000	20 025 000

Note 11 Spesifikasjon av utlån

Det er i 2015 regnskapført et utlån på kr 112 042 til Renaa Express Sølvberget AS. Lånet er egenfinansiert, og avdras over 5 år med første avdrag i 2015.

Spesifikasjon av utlån	R-2015	R-2014
Utlån til Renaa 31.12.	3 169 634	3 150 000

Note 12 Spesifikasjon av kundefordringer

Spesifikasjon av kundefordringer	R-2015	R-2014
Kundefordringer Kulturhuset	9 014 208	7 548 970
Kundefordringer Biblioteket	549 758	462 119
Delkrederavsetning	-240 000	-240 000
Sum utestående kundefordringer	9 323 966	7 771 089
Herav nærstående parter
Stavanger Kommune	7 331 865	6 264 459
Sum nærstående parter	7 331 865	6 264 459

Avsetning for tap på utestående krav er satt til kr 240 000. Tap på krav i år er kr 103 770, og kr 3 281ble innbetalt på tidligere avskrevne fordringer.

Note 13 Spesifikasjon av andre kortsiktige fordringer

Spesifikasjon av andre kortsiktige fordringer	R-2015	R-2014
Periodiserte inntekter fra Stavanger Kommune	835 181	2 768 862
Periodiserte inntekter fra andre	1 024 199	412 227
Forskudd lønn	21 800	0
Netto lønn	−817	0
Fordring refusjon sykepenger	80 588	263 235
Avsatte feriepenger	72 350	68 640
Forfalte avdrag utlån	133 704	350 000
Forfalte renter utlån	24 908	112 042
	2 191 913	3 975 007

Note 14 Spesifikasjon av bundne bankinnskudd

Av foretakets bankinnskudd er kr 1 505 881 avsatt på en egen bankkonto for skattetrekksmidler. Skyldig skattetrekk er kr 1 506 179. Avviket korrigeres i 2016.

Note 15 Spesifikasjon av kortsiktig gjeld

Spesifikasjon av kortsiktig gjeld	R-2015	R-2014
Periodiserte kostnader	368 284	3 396 273
Periodisert lønn	146 281	308 693
Merverdiavgift	120 843	146 422
Skatt og Arbeidsgiveravgift	3 069 639	3 314 741
Avsatte feriepenger	3 895 475	3 753 213
	7 600 522	10 919 342

Note 16 Spesifikasjon av leverandørgjeld

Spesifikasjon av leverandørgjeld	R-2015	R-2014
Stavanger kommune	1 535 170	1 611 430
Kommunale foretak	102 771	105 464
Private leverandører	2 443 629	1 561 295
	4 081 570	3 278 189

Note 17 Spesifikasjon av disposisjonsfond

Spesifikasjon av disposisjonsfond	R-2015	R-2014
Disposisjonsfond 01.01.	2 939 208	1 235 443
Bruk av disposisjonsfond	0	288 045
Bruk av disposisjonsfond (investering)	112 042	578 636
Avsatt til disposisjonfond	114 375	2 570 445
Disposisjonsfond 31.12.	2 941 541	2 939 208

Note 18 Spesifikasjon av bundne driftsfond

Spesifikasjon av bundne driftsfond	R-2015	R-2014
Shahrazad	0	2 426 053
Friby	32 884	0
Fengselsbiblioteket	145 729	0
Cinematek	0	20 114
ICORN Emergency Fund	211 312	1 919
ICORN Reserve Fund	712 886	306 076
Den Kulturelle Spaserstokk	0	109 910
Kiellandsenter / Litteraturhuset	1 483 035	978 724
Internasjonalt Nettverk	0	92 145
Kulturbanken	719 805	3 005 292
Madla	0	110 136
DUS	45 284	18 774
Kapittel	0	175 000
Obstfelder	0	89 195
Ny Galleri	0	200 000
Ung i Sentrum	221 772	227 755
Aspirant hos Sølvberget	0	207 581
Nye Sølvberget	129 500	0
Voksenarrangement	160 955	0
Global Morgen	15 443	0
	3 878 605	7 968 674

Kulturbankens overskudd på kr 719 805 vil bli foreslått brukt til finansiering av fremtidige investeringer.

Note 19 Spesifikasjon av ubundne investeringsfond

Spesifikasjon av ubundne investeringsfond	R-2015	R-2014
Ubundet investeringsfond 01.01.	0	0
Bruk av ubundet investeringsfond	0	0
Avsatt til ubundet investeringsfond	2 750 605	0
Ubundet investeringsfond 31.12.	2 750 605	0

Av det som er avsatt er kr 600 000 øremerket tilskudd fra Nasjonalbiblioteket. Resten er udisponerte midler fra Kulturbanken.

Note 20 Spesifikasjon over regnskapsmessig mindre- /merforbruk

Spesifikasjon over regnskapsmessig mindre- /merforbruk	R-2015	R-2014
Tidligere opparbeidet mindreforbruk	114 375	2 570 445
Disponert tidligere års mindreforbruk	-114 375	-2 570 445
Nytt regnskapsmessig mindreforbruk	1 386 539	114 375
	1 386 539	114 375

Note 21 Endring i arbeidskapital

Endring i arbeidskapital	31.12.2015	31.12.2014	Endring
Balanseregnskapet
Omløpsmidler	29 405 305	31 985 711	-2 580 406
Kortsiktig gjeld	-11 682 092	-14 197 531	2 515 439
Arbeidskapital	17 723 213	17 788 180	-64 968
Drifts- og invest.regnskapet
Inntekter driftsregnskap	82 936 215
Inntekter investeringsregnskap	901 790
Eksterne finanstransaksjoner	556 263
Sum anskaffelse av midler	84 394 268		84 394 268
Anvendelse av midler
Utgifter driftsregnskapet	78 392 633
Investeringer anlegg	2 706 514
Eksterne finanstransaksjoner	3 360 089
Sum anvendelse av midler	84 459 236		84 459 236
Anskaffelse - anvendelse av midler	-64 968		-64 968
Ubrukte lånemidler	6 765 923	6 765 923	0
Sum anskaffelse og anvendelse av midler			-64 968

Note 22 Spesifikasjon av kapitalkonto

Spesifikasjon av kapitalkonto	R-2015	R-2014
Debet
IB kapitalkonto	791 774	7 104 570
Bruk av lån	0	402 169
Nåverdi årets pensjonsopptjening	4 454 389	3 736 608
Rentekostnad påløpte pensjonsforpliktelser	2 847 728	2 720 818
Utbetalte pensjoner	2 192 694	2 349 266
Arbeidsgiveravgift	1 891 076	1 859 216
Avdrag utlån	92 408	350 000
Avskrivninger	1 398 159	978 965
	13 668 229	19 501 612
Kredit
Anskaffelser	2 706 514	2 060 544
Utlån	112 042	3 500 000
Tilbakeført arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse	1 859 216	1 812 555
Utbetalte pensjoner	2 192 694	2 349 266
Forventet avkastning på pensjonsmidler	2 594 609	2 414 102
Premieinnbetaling eksklusiv administrasjonskostnader	4 472 772	6 450 135
Amortiserte estimatavvik	8 783	-2 737 742
Egenkapitalinnskudd	137 080	140 978
Betalt avdrag lån	2 720 000	2 720 000
UB kapitalkonto	3 135 481	-791 774
	13 668 229	19 501 612

Revisors beretning#8.2.5

REVISORS BERETNING FOR SØLVBERGET KF FOR 2015

Uttalelse om årsregnskapet

Vi har revidert særregnskapet for Sølvberget KF, som viser et netto driftsresultat på kr 1 896 470 og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 1 386 539. Særregnskapet består av balanse per 31. desember 2015, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.

Styret og daglig leders ansvar for årsregnskapet

Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide særregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et særregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette særregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.

En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at særregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for foretakets utarbeidelse av et særregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av foretakets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av særregnskapet.

Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Konklusjon

Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Sølvberget KF per 31. desember 2015, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk.

Uttalelser om øvrige forhold

Konklusjon om særbudsjett

Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for særregnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at beløpene i særregnskapet stemmer med regulert budsjett.

Konklusjon om årsberetningen

Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om særregnskapet er konsistente med særregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon

Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av foretakets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

 

 

Stavanger, 15.3.2016

Rogaland Revisjon IKS

Årsberetning#8.3.1

Stavanger byggdrift KF (SBD) ble etablert i 2001 som et kommunalt foretak opprettet i medhold av kommuneloven §11. Foretaket forestår drifts-, vedlikeholds- og renholdstjenester for bygninger tilhørende Stavanger kommune. Foretaket leverer også mat til sykehjem fra eget produksjonskjøkken.

Foretaket står ellers fritt til å drive samme type relaterte tjenester overfor andre offentlige eller private institusjoner også i andre kommuner.

SBD sine oppgaver er definert i dokumentet Eierstrategier – kommunale foretak (KF) av 2010:

1. Stavanger Byggdrift KF skal forestå drifts-, vedlikeholds-, og renholdstjenester for bygninger tilhørende Stavanger kommune. Foretaket kan også forestå produksjon og distribusjon av mat. Foretaket kan videre tillegges andre oppgaver av Stavanger kommune etter avtale.
2. Stavanger Byggdrift KF skal fritt kunne konkurrere om oppdrag i markedet innen foretakets formål, forutsatt at dette ikke får negative konsekvenser for foretakets primærtjenester overfor kommunen.
3. Stavanger Byggdrift KF skal ha en betryggende økonomistyring og en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon.
4. Stavanger Byggdrift KF kan innenfor styrets myndighetsområde ta initiativ til å etablere interkommunale samarbeidsløsninger som vil styrke tjenestetilbudet overfor kommunen og gi en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon.
5. Stavanger Byggdrift KF skal kontinuerlig videreutvikle foretakets fagkompetanse innenfor de ulike virksomhetsområdene.
6. Stavanger Byggdrift KF skal utvikle tjenestetilbudet overfor kommunen i tråd med endringer i prioriteringer og behov.
7. Stavanger Byggdrift KF skal bidra til en konstruktiv samhandling med bestillerenhetene. Samhandlingen skal preges av åpenhet, forutsigbarhet og gjensidig respekt for de ulike funksjonene partene ivaretar.
8. Stavanger Byggdrift KF skal integrere samfunnsansvar i tjenesteproduksjonen. Foretaket skal blant annet ha en klar miljøprofil.

SBD er utfører av de eiendomsrettede drifts-, vedlikeholds- og rengjøringstjenestene Stavanger kommune etterspør. Stavanger eiendom (Eiendom) er foretakets største kunde og kommunens bestiller på fagområdene. Det er en tett og utstrakt kontakt på operativt nivå. Samarbeidet er godt. Foretaket driver også kommunens eneste storkjøkken som produserer etter «sous vide» -metoden og leverer til 7 sykehjem med postkjøkken.

	Budsjett 2015	Resultat 2015	Regnskap - budsjett	Resultater h.i fjor
Salg	231 011 420	227 197 464	-3 813 956	226 741 502
Varekost videresalg	-70 505 000	-66 412 189	4 092 811	-73 817 189
Lønn	-122 692 927	-120 320 500	2 372 427	-118 951 267
Dekningsbidrag	37 813 493	40 464 775	2 651 282	33 973 046
Lønn adm (kun avd 1000 i årsbud)*	-15 141 128	-14 969 306	171 822	-14 676 451
Andre drifts og salgskostnader	-19 225 000	-14 979 093	4 245 907	-15 792 937
Brutto driftsresultat	3 447 365	10 516 376	7 069 011	3 503 658
Finansinntekter	800 000	1 044 117	244 117	1 034 449
Finanskost. /avs. Pensjonsfond**	-4 247 365	-1 242	4 246 123	-4 538 111
Regnskapesmessig mindreforbruk	0	11 559 251	11 599 251	−4

* Lønn adm (drift og miljø) er eksklusiv poster som reguleringspremie/premieavvik, inklusiv NAV adm lønn.

** Budsjettet inneholder kr 10 000 i finanskostnader og kr 4 237 365 til pensjonsfond. Regnskapet viser kr 1 242 i finanskostnader og kr 0,- til pensjonsfond.Oversikten er hentet fra foretakets interne regnskap. Det opplyses for ordens skyld at vi ikke budsjetterer med refunderbar merverdiavgift som hhv. utgifts- og inntektspost, mens årsregnskapet er satt opp med denne forutsetning. Selv om bunnlinjen er lik, blir det innbyrdes avvik mot postene i årsregnskapet.

Foretaket har for 2015 et regnskapsmessig mindreforbruk på nesten 11,6 millioner kroner, mens budsjettet la opp til null-resultat. Den positive trenden ble etterhvert mer tydelig utover året, men vi har uansett ikke anledning til å regulere prisene underveis.

Budsjettet ble lagt med forventning om positivt premieavvik også for 2015, og prisene våre tok hensyn til en avsetning på hele kr 4 237 365 til pensjonsfond for å dekke inn økningen. Når akkumulert premieavvik faktisk gikk ned i stedet for opp ble det imidlertid uaktuelt å foreta slik avsetning. Også andre pensjonsrelaterte posteringer (lønnsføringer) gikk i vår favør: avkastningen i KLP ble langt høyere enn forventet, reguleringspremien ble betydelig lavere og kostnadene til AFP ble mindre enn budsjettert.

Den delen av vår omsetning som gjelder videresalg av varer har gått betraktelig ned de siste årene, og budsjettet for 2015 ble ikke nådd. På den annen side kom likevel flere andre viktige faktorer bedre ut enn budsjettert: inntektene fra arbeidstimer er høyere, samtidig med at både netto lønnskostnader (etter sykepenger) og andre drifts- og salgskostnader er lavere. Årsaken til avvikene er nok sammensatt, men blant annet mangelfullt IT-verktøy og forsiktighetsprinsipper spiller inn her.

Alle våre tre produksjonsavdelinger har stort fokus på økonomi, og for 2015 viser samtlige et positivt netto driftsresultat etter fordeling av felleskostnader:

Netto driftsresultat	Drift og vedlikehold Avd. 1100	Renhold Avd. 1200	Kjøkken Avd. 1300	Totalt
Salgsinntekt	115 012	88 180	24 005	227 197
Netto driftsresultat etter felleskostn.	4 141	6 172	1 247	11 560

HMS

Arbeidsmiljøet i foretaket er godt, med en fin tone mellom ansatte, tillitsvalgte og ledelsen.

Det har vært avholdt 6 møter i Foretakets arbeidsmiljøutvalg med behandling av 39 saker. Blant disse nevnes:

Faste saker til hvert møte:

• Jevnlig oppfølging av saker meldt i Synergi, systemet for avviksregistrering
• Info fra bedriftshelsetjenesten
• Sykefravær
• Systematisk HMS arbeid gjennom bl. annet vernerunderAndre særlige saker:
• Gjennomgang og oppfølging etter gjennomført medarbeiderundersøkelse
• Retningslinjer for tobakksbruk
• Sosiale tiltak

Obligatoriske kurs for verneombud er gjennomført.

Sykefraværet

Avdeling \ År	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015
Driftservice		11,6	7,7	7	8	8,2	4,9	4,5	6,4		7,7	5,9	6,49	11,74
Renhold		13	15,6	11	14,1	12,2	12,4	12,4	11,4		12,9	12,5	10,41	12,3
Kjøkken			11,8	3,6	3,5	5,4	9	8,4	8,9		14,3	6,75	8,37	3,63
Administrasjon		3,5	3,6	6,6	7,9	7,3	11,1	1,3	2,4		1	2,9	2,29	5,03
Samlet	12,9	12,3	12,9	9	11,9	10,5	9,8	9,3	9,3	11,9*	10,65	8,76	8,56	11,43

*Ved overgang til nytt datasystem for lønn og personal var det for store deler av året ikke tilgjengelige data for registrert sykefravær. Det er stor usikkerhet knyttet til kriteriedataene.

Foretaket har arbeidet aktivt med tiltak for å redusere sykefraværet gjennom hele året. Det er et vedvarende stort fokus på arbeidet med oppfølging av sykemeldte. Målet for 2015 var satt til 8,5%. Foretaket fremholdes som dyktige på oppfølgingsarbeidet blant kommunenes virksomheter. Det er fremdeles langtidssykefraværet som er utfordringen, dette står for ca. 70% av fraværet. Foretaket har også utarbeidet en folder som beskriver enkle tilretteleggingstiltak. Folderen skal være til hjelp for sykemelder og arbeidstaker når sykemelding skal vurderes.

Likestilling og integreringsarbeid

Antall ansatte tilsvarer 253 årsverk. Innen renhold er det klar overvekt av kvinner, og innen drift og vedlikehold flest menn. Det har vist seg vanskelig å rekruttere det underrepresenterte kjønnet til avdelingene, selv om dette er et ønske for Foretaket. Foretaket har en bevisst holdning til dette ved ansettelser.

I foretakets styre var det 2 kvinner av 5 faste medlemmer.

Foretaket har et multikulturelt miljø med ansatte fra nærmere om lag 40 forskjellige nasjonaliteter. Det er ikke blitt rapportert hendelser om diskriminering av ansatte gjennom året.

Styret

Foretaket har hatt et styre der 4 av medlemmene er oppnevnt av bystyret og et medlem er valgt av og blant Foretakets fast ansatte. Første varamedlem møter fast som observatør i alle møtene. Styreperioden følger kommunevalgperioden.

Det har i 2015 vært holdt 7 styremøter. Styret har hatt 33 saker til behandling.

Styret får en jevnlig oppdatering på foretakets økonomi, og er fornøyd med rapporteringen. Det anmerkes at eiers valgte system for økonomiforvaltning (FS) er lite hensiktsmessig og må følges opp med tidkrevende, manuelle rutiner.

Etikk

Stavanger kommune har utarbeidet etisk standard og regelverk for ansatte og folkevalgte. Foretaket har implementert dette regelverket som sitt og tilgjengeliggjort det i en enkel folder. Etikk skal jevnlig stå på agendaen når foretakets ansatte har møter. Det har ikke vært meldt noen varslingssaker.

Marked

Foretaket leverer det vesentligste av sin produksjon i egenregi, det vil si til at Stavanger kommune er kjøperen. Eiendom er den klart største enkeltkunden og Levekår ved sykehjemmene er nest størst. Det er et mål for Foretaket å prøve seg mot ny eksterne kunder. En vil her til å begynne med gå forsiktig frem, dels for å vinne kunnskap, dels fordi vårt økonomisystem ikke er egnet til å håndtere mange eksterne kunder. Det vurderes å opprette et eget datterselskap for denne driften.

Utfordringer og fremtidsplaner

Organisering av kommunens eiendomsforvaltning har vært bebudet som politisk sak over lengre tid. Uteblitt avgjørelse fører til at også andre prosesser blir satt på vent, som et nytt FDV system, som igjen ville tatt oss videre mht. digitalisering av mange arbeidsprosesser. Foretaket har ikke kunnet gjøre dette på egenhånd grunnet eiers valg av økonomistyringssystem.

Foretaket ligger langt tilbake med digitalisering av driften. Både Drifts- og Renholdsavdelingene ville kunne oppnådd smartere drift ved en digitalisering av rapporterings- og registreringsrutinene. Noe som igjen ville medført en effektivisering av både regnskapsføringen og data for eiendomsinformasjon. Med et tidsmessig økonomisystem ville også identifisering av effektiviseringsmuligheter i produksjonsapparatet kunne bidra til rasjonalisering av driften. I dag er vi overlatt til tunge manuelle rutiner for å overvåke driften.

Foretaket og Eiendom har nærmest en «åpen bok» ved fakturering. Effektivisering med en time i Foretaket medfører en time mindre fakturert til Eiendom. På denne måten bidrar Foretakets effektivisering med direkte besparelse i Eiendoms regnskap. Ulempen med denne metoden er imidlertid at effektivisering ikke blir synliggjort.

DISPONERING AV ÅRSRESULTATET

For 2015 ble den regnskapsmessige effekten av estimatavvik og tilhørende pensjonsføringer positiv, og bidro sammen med årets resultat til at egenkapitalen er styrket fra -1,9 millioner ved årets begynnelse til 11,2 millioner ved årets slutt. Egenkapitalandelen er på 2,95% og er fortsatt ikke tilfredsstillende.

Styret sier seg tilfreds med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 11,6 mill. Det behøver for 2015 ikke gjøres avsetning til pensjonsfond, og styret foreslår følgende disponering av regnskapsmessig mindreforbruk:

Til disposisjonsfond             kr. 11.559.253

 

Årsregnskap#8.3.2

Resultatregnskap	Noter	R-2015	B-2015	R-2014
Driftsinntekter
Overføringer med krav til motytelse	2	252 866 300	235 130 220	251 571 492
Andre overføringer	3	158 907	110 000	122 012
Sum driftsinntekter		253 025 207	235 240 220	251 693 504
Driftsutgifter
Lønnsutgifter	1,4	110 143 819	106 629 561	107 479 023
Sosiale utgifter	1,4	33 918 528	35 451 294	32 144 590
Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjen. prod	5	78 601 210	86 775 000	87 208 372
Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjonen	6	2 640 035	2 887 000	2 427 811
Overføringer	7	17 205 174	50 000	19 930 048
Avskrivninger	8	532 632	0	512 364
Sum driftsutgifter		243 041 399	231 792 855	249 702 208
Brutto driftsresultat		9 983 809	3 447 365	1 991 297
Finansinntekter
Renteinntekter og utbytte	11	1 044 054	800 000	1 034 450
Sum eksterne finansinntekter		1 044 054	800 000	1 034 450
Finansutgifter
Renteutgifter	12	1 242	10 000	3 435
Sum eksterne finansutgifter		1 242	10 000	3 435
Resultat eksterne finanstransaksjoner		1 042 812	790 000	1 031 014
Motpost avskrivninger	8	532 632	0	512 364
Netto driftsresultat		11 559 253	4 237 365	3 534 675
Interne finansieringstransaksjoner
Bruk av tidligere års mindreforbruk		-	-	4 756 448
Bruk av disposisjonsfond		0	-	1 000 000
Sum bruk av avsetninger		0	0	5 756 448
Overført til investeringsregnskapet	24	-	-	-
Avsatt til disposisjonsfond/pensjonsfond	18,19	0	4 237 365	9 291 123
Sum avsetninger			4 237 365	9 291 123
		0
Regnskapsmessig mindreforbruk		11 559 253	0	0

Investeringsregnskap 2015	Noter	R-2015	B-2015	R-2014
Investeringer	8	188 121	125 000	281 751
Investeringer i anleggsmidler	9	666 339	660 000	628 154
Kjøp av aksjer og andeler
Avdrag på lån
Avsetninger		854 460	785 000	909 905
Årets finansieringsbehov
Finansiert slik	8	26 111	0	0
Inntekter fra salg av anleggsmidler		26 111	0	0
Sum ekstern finansiering
	24	37 624	25 000	56 350
Kompensasjon for merverdiavgift	24	0	0	0
Overført fra driftsdelen	18,2	790 725	760 000	853 555
Bruk av avsetninger		854 460	785 000	909 905
Sum finansiering
Udekket/udisponert		0	0	0

Balanse	Noter	31.12.2015	31.12.2014
Eiendeler
Anleggsmidler
Utstyr, maskiner og transportmidler	8	2 437 113	2 781 624
Langsiktige fordringer egenkapital kommunen	26	20 000 000	20 000 000
Egenkapitalinnskudd KLP	9	6 384 964	5 718 625
Pensjonsmidler	10	264 681 915	245 768 048
Sum anleggsmidler		293 503 992	274 268 297
Omløpsmidler
Kundefordringer	13	21 453 686	24 816 645
Andre kortsiktige fordringer	14	8 771 445	8 398 760
Premieavvik	10	18 812 272	22 741 451
Kasse, bankkonto skattetrekk	15	38 346 040	25 124 766
Sum omløpsmidler		87 383 444	81 081 622
Sum eiendeler		380 887 436	355 349 919
Egenkapital og gjeld
Egenkapital
Disposisjonsfond	18	20 724 627	21 390 966
Avsetning pensjon/premieavvik	19	21 230 265	21 230 265
Ubundne investeringsfond	20	1 267 436	1 391 822
Regnskapsmessig mindreforbruk	21	11 559 253	0
Regnskapsmessig merforbruk
Kapitalkonto	22	-43 548 794	-45 877 090
Sum egenkapital		11 232 787	-1 864 037
Langsiktig gjeld
Pensjonsforpliktelser		328 109 497	310 954 147
Arbeidsgiveravgift av netto forpliktelser	10	8 943 289	9 191 240
Sum langsiktig gjeld		337 052 786	320 145 387
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld	16	7 654 364	10 858 189
Annen kortsiktig gjeld	17	24 947 499	26 210 380
Sum kortsiktig gjeld		32 601 863	37 068 569
Sum egenkapital og gjeld		380 887 436	355 349 919

 

Noter#8.3.3

Note 1 Ansatte, godtgjørelser m.v.

Ansatte, godtgjørelser m.v.	R-2015	R-2014	R-2013
Antall årsverk:	253	254	255

Det er i år utbetalt kr 937 618,- til daglig leder. Avsetning til pensjonspremie utgjør kr 89 109,- .

Total styregodtgjørelse er kr 254 523,- herav kr 60 395,- til styreleder.

Det er for 2015 utgiftsført kr 98 318,- i revisjonshonorar. Selskapet har ikke lån- og sikkerhetsstillelser.

Note 2 Overføringer med krav til motytelse

Overføringer med krav til motytelse	R-2015	R-2014
Salg til kommunen	217 290 162	217 093 566
Salg til foretak	2 967 002	3 479 922
Kompensasjon for merverdiavgift	17 164 203	18 930 048
Eksterne overføringer	8 416 308	5 844 686
Tilretteleggingstilskudd fra NAV	24 322	24 813
Andre salgs- og leieinntekter	7 004 303	6 198 457
	252 866 300	251 571 492
Herav nærstående parter	237 421 367	239 503 536

Note 3 Andre overføringer

Andre overføringer	R-2015	R-2014
Tilretteleggingstilskudd/seniortiltak fra kommunen	158 907	122 012
	158 907	122 012
Herav nærstående parter	158 907	122 012

Note 4 Lønnskostnader

Det er registrert følgende lønnskostnader de to siste årene inklusiv sosiale utgifter:

Lønnskostnader	R-2015	R-2014
Lønn ansatte	110 143 819	107 479 023
Sosiale utgifter:
Arbeidsgiveravgift	16 796 227	16 573 160
Pensjonskostnader	16 723 205	15 184 483
Forsikringer	399 096	386 947
Sum	33 918 528	32 144 590
Sum lønnskostnader	144 062 347	139 623 613

Note 5 Varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon

Varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon	R-2015	R-2014
Kontorkostnader	2 114 267	2 395 943
Annonser/reklame/representasjon	36 797	58 605
Kurs/reiser	349 397	462 736
Transportutgifter	4 935 191	5 078 875
Husleie/avgifter	1 191 390	1 141 400
Møbler/inventar/utstyr	794 983	784 003
Vedlikehold/materialkjøp	54 478 744	62 274 139
Konsulenttjenester	558 829	1 125 254
Matvarer/varm mat	14 141 612	13 887 416
	78 601 210	87 208 372

Dette gjelder varer og tjenester som inngår i/erstatter foretakets tjenesteprodusjon, eksterne leverandører.

Note 6 Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjonen

Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjonen	R-2015	R-2014
Kjøp fra kommunen	1 204 168	1 234 738
Kjøp fra foretak	204 394	40 821
Kjøp fra IKS der kommunen selv er deltaker	98 858	141 949
Regnskapstjenester	1 132 616	1 010 304
	2 640 035	2 427 811

Gjelder varer og tjenester som inngår i/ erstatter foretakets tjenesteproduksjon, interne leverandører.

Note 7 Overføringer

Overføringer	R-2015	R-2014
Momskompensasjon	17 164 203	18 930 048
Tap på krav	40 971	0
Overføring til kommunen (480)	0	1 000 000
	17 205 174	19 930 048

Sak mellom Stavanger kommune og Skatt Vest vedr. momskompensasjon på boliger er ennå ikke avgjort.

Stavanger byggdrift KF har likevel fått postert full kompensasjon i sitt regnskap og det forutsettes atforetaket holdes skadesløst.

Note 8 Spesifikasjon av varige driftsmidler

Spesifikasjon av varige driftsmidler	R-2015	R-2014
Anskaffelseskostnad 1/1	7 146 324	6 991 279
Tilgang	188 121	281 750
Avgang	-588 653
Akk. avskrivninger 31/12	-4 308 679	-4 491 405
Bokført verdi 31/12	2 437 113	2 781 624
Årets avskrivning	532 632	512 364
Avskrivningssats	10 %	10 %

Note 9 Egenkapitalinnskudd KLP

Egenkapitalinnskudd KLP	R-2015	R-2014
I.B.	5 718 625	5 090 471
Egenkapitaltilskudd KLP.	666 339	628 154
U.B.	6 384 964	5 718 625

Note 10 Spesifikasjon av pensjon

Stavanger byggdrift sitt pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningener dekket gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse, KLP.

Tjenestepensjonsordningene gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdensytelser utgjør en samlet bruttopensjon på inntil 66% av pensjonsgrunnlaget. Framtidig pensjonsytelse blirberegnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningen sikrer en bruttouførepensjon på samme nivå som alderspensjon og omfatter i tillegg ektefellepensjon ogbarnepensjon. De ansatte har også rett til AFP etter bestemte regler. AFP er ikke forsikringsmessigdekket og det er ikke avsatt midler i forsikringsordningene til fremtidige AFP-pensjoner. Som en del av denårlige pensjonsutgiften har selskapet i 2015 hatt utgifter til reguleringspremie med kr 5 642 200,-, og til AFP med  kr 1 701 299,-. I tillegg til dette kommer arbeidsgiveravgift.

Spesifikasjon av pensjon	R-2015	R-2014
Årets pensjonskostnader spesifisert
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	13 802 259	13 006 443
Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse	12 858 828	12 170 646
Forventet avkastning på pensjonsmidlene	-11 723 429	-10 688 004
Netto pensjonskostnad	14 937 658	14 489 085
Adm.kostnader	1 154 601	1 002 276
Sum amortisert premieavvik	2 629 491	1 638 462
Samlet pensjonskostnad (inkl. adm.)	18 721 750	17 129 823
Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik
Brutto pensjonsmidler pr. 31.12.2015	264 681 915	245 768 048
Brutto pensjonsforpliktelse pr. 31.12.2015	328 109 497	310 954 147
Netto pensjonsforpliktelser (før aga)	63 427 582	65 186 099
Arbeidsgiveravgift av netto forpliktelse	8 943 289	9 191 240
Akkumulert premieavvik pr. 31.12.14	19 931 160	14 632 421
Årets premieavvik	-814 137	6 937 201
Sum amortisert premieavvik	-2 629 491	-1 638 462
Akkumulert premieavvik pr. 31.12.15	16 487 532	19 931 160
Arbeidsgiveravgift av premieavvik	2 324 739	2 810 291
Sum premieavvik inkl arbeidsgiveravgift	18 812 271	22 741 451

Økonomiske forutsetninger 2015	R-2015	R-2014
Diskonteringsrente	4,00 %	4,00 %
Forventet lønnsvekst	2,97 %	2,97 %
Forventet G regulering	2,97 %	2,97 %
Forventet avkastning	4,65 %	4,65 %

Årets premieavvik er differansen mellom årets premieinnbetalinger til KLP og netto pensjonskostnad. Hvis pensjons-premien overstiger (er lavere enn) netto pensjonskostnad, skal årets premieavvik inntektsføres (utgiftsføres)og balanseføres mot kortsiktig fordring (gjeld). Virkningen i regnskapet blir dermed at det utgiftsføres et lavere (høyere) beløp enn den faktiske premien, nemlig pensjonskostnaden.

Estimerte størrelser, faktiske størrelser, estimatavvik	R-2015	R-2014
Faktisk forpliktelse 01.01.2015	313 888 459	296 742 364
Estimert forpliktelse 01.01.2015	-310 954 147	-255 535 736
Årets estimatavvik forpliktelse	2 934 312	41 206 628
Faktiske pensjonsmidler 01.01.2015	251 275 014	224 619 064
Estimerte pensjonsmidler 01.01.2015	-245 768 048	-200 075 563
Årets estimatavvik pensjonsmidler	5 506 966	24 543 501

Det skal foretas ny beregning av de pensjonsforpliktelsene som ble balanseført i foregående regnskap. Ved nyberegning skal oppdaterte grunnlagsdata og årets forutsetninger legges til grunn. Avviket mellom avlagte tall forpensjonsforpliktelser i foregående år og ny beregning kalles årets etimatavvik for pensjonsforpliktelser.

Avviket mellom avlagte tall for pensjonsmidlene i foregående år og faktiske pensjonsmidler kalles årets estimatavvikfor pensjonsmidlene.

Det ble fra 2011 gjort endring i regnskapsforskriften § 13 om regnskapsføring av pensjon i kommuner og  fylkeskommuner. Estimatavvik skal balanseføres fullt ut fra og med 2011, herunder tidligere års estimatavvik.

Årets premie er redusert med overføring fra premiefond med kr 4 751 554 ,-.

Note 11 Renteinntekter

Renteinntekter	R-2015	R-2014
Renter av bankinnskudd	1 044 054	1 034 450

Note 12 Renteutgifter

Renteutgifter	R-2015	R-2014
Forsinkelsesrenter, andre renteutgifter	1 242	3 435

Note 13 Kundefordringer

Kundefordringer	R-2015	R-2014
Kundefordringer Stavanger kommune	20 437 005	23 419 523
Kundefordringer foretak	364 490	563 024
Eksterne kundefordringer	899 666	1 050 743
Avsetning tap	-250 000	-250 000
Kundefordringer for mye utbetalt lønn	2 525	33 355
	21 453 686	24 816 645
Herav nærstående parter:	20 801 495	23 982 547

Note 14 Andre kortsiktige fordringer

Andre kortsiktige fordringer	R-2015	R-2014
Depositum Felleskjøpet	144 803	141 359
Fordring lønn	3 284	-22 988
Refusjon syke-/svangerskapspermisjon	901 403	1 043 243
Til gode mva komp 4. og 6 termin	5 199 395	3 455 396
Anordning inntekter	2 522 561	3 781 750
	8 771 445	8 398 760
Spesifikasjon anordning inntekter:
Inntekter Stavanger kommune	3 146 246	3 884 466
Inntekter foretak	7 466	6 420
Inntekter private kunder	115 346	8 025
Nettoeffekt manuelle anordninger	-746 497	-117 161
	2 522 561	3 781 750

Note 15 Kasse, bank

Skyldig forskuddstrekk blir ved hver lønnskjøring overført til egen konto for skattetrekk.

Skyldig skattetrekk pr 31.12.2015 utgjør kr 3 684 925,-.

Note 16 Leverandørgjeld

Leverandørgjeld	R-2015	R-2014
Leverandørgjeld nærstående parter:
Leverandørgjeld Stavanger kommune	131 888	368 786
Leverandørgjeld foretak	44 198	18 676
Sum	176 086	387 462
Ekstern leverandørgjeld:	7 478 278	10 470 727
Sum leverandørgjeld	7 654 364	10 858 189

Note 17 Annen kortsiktig gjeld

Annen kortsiktig gjeld	R-2015	R-2014
Avsatte feriepenger	11 814 491	11 531 126
Skyldig arbeidsgiveravgift	2 870 194	4 038 304
Arbeidsgiveravgift av avsatte feriepenger	1 665 844	1 624 065
Skyldig skattetrekk	3 684 925	3 752 081
Diverse kortsiktig gjeld	4 976	0
Mva	120 426	161 157
Sum anordninger	4 626 643	4 943 647
Tilfeldig kortsiktig gjeld	160 000	160 000
	24 947 499	26 210 380
Spesifikasjon anordning utgifter.
Anordning utgifter Stavanger kommune	234 245	−103 207
Anordning utgifter kommunale foretak	0	2 500
Anordning utgifter eksterne leverandører	3 251 009	3 719 123
Anordning lønn	1 141 389	1 325 231
	4 626 643	4 943 647

Note 18 Disposisjonsfond

Disposisjonsfond	R-2015	R-2014
IB	21 390 965	19 910 772
Bruk av disposisjonsfond til kjøp av aksjer	-666 339	-628 154
Bruk av disposisjonsfond til overføring kommunen (480)	0	-1 000 000
Avsetning	0	3 108 347
U.B	20 724 626	21 390 965

Note 19 Avsetning pensjon/premieavvik

Avsetning pensjon/premieavvik	R-2015	R-2014
IB	21 230 265	15 047 489
Bruk av pensjon/premieavvik	0	0
Avsetning	0	6 182 776
UB	21 230 265	21 230 265

Note 20 Ubundne investeringsfond

Ubundne investeringsfond	R-2015	R-2014
I.B	1 391 823	1 617 224
Avsetning til investeringsfond
Bruk av ubundne investeringsfond	-124 386	-225 401
	1 267 436	1 391 823

Note 21 Regnskapsmessig mindreforbruk

Regnskapsmessig mindreforbruk	R-2015	R-2014
Årets mindreforbruk	11 559 254	0
Totalt mindreforbruk til disponering	11 559 254	0

Note 22 Kapitalkonto

Kapitalkonto	R-2015	R-2014
Debet
IB	48 658 714	38 189 586
Nåverdi årets pensj.opptjening	13 802 259	13 006 443
Påløpt rentekostnad av pensjonsforpliktelse	12 858 828	12 170 646
Amortisert estimatavvik - forpliktelse		41 206 628
Utbetalte pensjoner	12 440 049	10 965 306
Amortisert estimatavvik	2 934 312
Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse	8 943 289	9 191 240
Regnskapsmessig avskr.	532 632	512 364
Salg 2015
UB
Sum debet	100 170 083	125 242 213
Kredit
IB	2 781 624	3 012 238
Utbetalte pensjoner	12 440 049	10 965 306
Forventet avkastning på pensjonsmidlene	11 723 429	10 688 004
Premieinnbetaling ekskl. adm. kostnader	14 123 521	21 426 286
Egenkapitaltilskudd 31.12.15	666 339	628 154
Amortisert estimatavvik	5 506 966	24 543 501
Anskaffet 2015	188 121	281 750
Tilbakeført arb.giv.avgift	9 191 240	7 819 884
Styrking egenkapita
UB	43 548 794	45 877 090
Sum kredit	100 170 083	125 242 213

Note 23 Endring i arbeidskapital

Endring i arbeidskapital	R-2015	R-2014	Endring
Balanseregnskapet:
Omløpsmidler	87 383 444	81 081 622	6 301 822
Kortsiktig gjeld	32 601 863	37 068 569	4 466 706
Arbeidskapital	54 781 581	44 013 053	10 768 528
Anskaffelse av midler:
Drifts- og investeringsregnskapet:
Inntekter driftsdel	253 025 207
Inntekter investeringsdel	63 735
Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner	1 044 054
Sum anskaffelse av midler	254 132 997	0	254 132 997
Anvendelse av midler:
Utgifter driftsdel	242 508 767
Utgifter investeringsdel	188 121
Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner	667 581
Sum anvendelse av midler	243 364 469	0	243 364 469
Anskaffelse - anvendelse av midler			10 768 528

Note 24 Overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet

F.o.m. 2014 skal merverdiavgift vedr. anleggsmidler føres som inntekt direkte i investeringsregnskapet.

Sum mva-kompensasjon mottatt vedr anleggsmidler i 2015 er kr 37 624.

Note 25 Varetelling avd 1300 kjøkken

Varelageret for avdeling kjøkken balanseføres ikke. Opptelling nærmest mulig 31.12.2015 viste imidlertid en totalverdi på kr 699 509 når ferdige middagsporsjoner verdsettes til 70% av salgsverdi.

Tilsvarende tall per 31.12.2014 var kr 687 733.

Note 26 Langsiktige fordringer EK kommunen

Informasjon vedr. langsiktige fordringer egenkapital kommunen:

På grunn av endret amortiseringstid for estimatavvikforpliktelse fra 15 til 1 årvar foretakets egenkapital negativ per 31.12.2011.

For å bøte på dette vedtok bystyret i sak 41/12 å styrke egenkapitalen med kr 20 000 000, som ble postert som økning på Stavanger byggdrift sin kapitalkonto i 2012.

Føringen ble gjort i hht. KRS nr 10 som ren balanseføring, og hadde ingen resultateffekt.

Revisors beretning#8.3.4

Til Stavanger bystyre

REVISORS BERETNING FOR STAVANGER BYGGDRIFT KF FOR 2015

Uttalelse om årsregnskapet

Vi har revidert særregnskapet for Stavanger Byggdrift KF, som viser et netto driftsresultat på kr 11 559 253 og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 11 559 253. Særregnskapet består av balanse per 31. desember 2015, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.

Styret og daglig leders ansvar for årsregnskapet

Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide særregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et særregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette særregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.

En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at særregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for foretakets utarbeidelse av et særregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av foretakets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av særregnskapet.

Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Konklusjon

Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Stavanger Byggdrift KF per 31. desember 2015, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk.

Uttalelser om øvrige forhold

Konklusjon om særbudsjett

Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for særregnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at beløpene i særregnskapet stemmer med regulert budsjett.

Konklusjon om årsberetningen

Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om særregnskapet er konsistente med særregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon

Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av foretakets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

 

Stavanger, 09.03.2016
Rogaland Revisjon IKS

 

Årsberetning#8.4.1

STAVANGER NATUR- OG IDRETTSSERVICE KF

ÅRSBERETNING FOR 2015 TIL STAVANGER BYSTYRE BASERT PÅ

REGNSKAP ETTER KOMMUNELOVEN

Stavanger natur- og idrettsservice KF ble opprettet 1. januar 2006.

Foretakets formål er presisert i §3 i vedtektene slik:

Foretakets formål er å være kommunens produsent av tjenester for drift og vedlikehold av idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtsel av naturområder, kulturlandskap og parker. Veivedlikehold innebærer drift og vedlikehold av kommunens veinett og torgplasser med et spesielt fokus på sentrum.

Foretaket skal sikre Stavanger kommune tilgang på tjenester med høy kvalitet og lav risiko. En rendyrking av driftsmiljøet vil kunne legge et godt grunnlag for å møte fremtidige kompetanse- og markedsmessige utfordringer, herunder kommunens krav til tjenestekvalitet og effektivitet.

Foretaket skal fritt kunne konkurrere om oppdrag i markedet innen foretakets formål, dersom dette ikke får negative konsekvenser for foretakets primærtjenester overfor kommunen.

Tjenesteproduksjonen skal ha en klar miljøprofil og være kostnadseffektiv, nyskapende, fleksibel og tilpasningsdyktig.

Foretakets driftsområder

Park, vei og anlegg er delt inn i seks hovedavdelinger. Park har ansvar for grønt miljø rundt offentlige og private uteområder, parker, beplantning av kommunale bed, badestrender og friområder. Avdelingen er organisert i to grupper der den største har ansvar for parkområder i kommunen og den andre er etablert med spesielt ansvar for Hinna bydel.  Vei har ansvar for drift og vedlikehold av trafikkarealer dvs. veivedlikehold sommer og vinter, renhold i sentrum, trafikksikkerhet, god fremkommelighet, miljø og service.  Barns uterom leverer tjenester innen etablering, rehabilitering og vedlikehold av lekeplasser og barnehager.  Anlegg har ansvar for opparbeidelse av grøntanlegg, lekeplasser, turstier og opparbeidelse og rehabilitering av infrastruktur.  Prosjektgruppen ivaretar spesialområder som fri sikt og friområder.  Verkstedet er også underlagt denne avdelingen og har blant annet teknisk vedlikehold og reparasjoner av maskiner og utstyr.

Bad og idrett har ansvar for drift, vedlikehold og tilsyn av kommunens svømmehaller,  idrettshaller og kombinert bygg.  Ansatte i avdelingen foretar forefallende vedlikehold, følger opp brukere av anleggene og besørger generelt orden og drift.  En viktig oppgave for ansatte i Bad og idrett er sikkerhet og trygghet i og utenfor anleggene og det stilles høye krav til personalet med hensyn til livredning, årvåkenhet og nødvendig kompetanse. I tillegg har Bad og idrett avdelingen Uteidrett som har ansvar for uteområder rundt idrettsanleggene.

Ekstern gruppe er nyetablert avdeling direkte underlagt økonomileder.  Avdelingen har ansvar for alle private oppdrag og andre offentlige oppdragsgivere enn Stavanger kommune.  Hensikten med å etablere dette ansvarsområdet som en egen gruppe er å få større fokus på gjennomføringen, samt unngå kryss-subsidiering.

Foretakets visjon er:

---

GRUNNMUREN

Formål: Tjenesteproduksjonen skal ha en klar miljøprofil og være kostnadseffektiv, nyskapende, fleksibel og tilpasningsdyktig

Visjon: Bidra til å gi Stavanger kommunes befolkning gode livsopplevelser

«VI JOBBER FOR LIVET»

---

Eierstyring kommunale foretak

Stavanger bystyre er foretakets øverste myndighet (eierorgan). Bystyret er således direkte overordnet styret i et kommunalt foretak og utgjør foretakets generalforsamling. Bystyret fastsetter rammene for styrets myndighet og foretakenes virksomhet gjennom vedtektene.

Bystyret oppnevner 4 medlemmer med varamedlemmer, samt styrets leder og nestleder. Valgperioden er 4 år og følger kommunevalgperioden. Styremøtene holdes for åpne dører. 1 medlem med varamedlem velges blant de fast ansatte.

Stavanger kommune ivaretar en rekke roller overfor de kommunale foretakene. Kommunen er bl.a. bestiller, myndighetsutøver og eier av foretakene. Det er således hensiktsmessig å rendyrke og ansvarlig gjøre eierrollen overfor foretakene. Stavanger kommune har derfor utarbeidet eierstrategi for Stavanger natur- og idrettsservice KF jfr vedtak i bystyret den

20. september 2010 i sak 86/10 – ”Forslag til eierstrategier for kommunale foretak (KF)”.  Dette arbeides det tett med mellom administrasjonen i Stavanger natur- og idrettsservice KF og ledelsen i hhv avdeling Park og vei og Idrettsavdelingen i Stavanger kommune.  Andre områder i kommunen, kan der det er mulig og formålstjenlig, benytte leveranser fra Stavanger natur- og idrettsservice KF.  Plan og anlegg og Stavanger eiendom er gode eksempler på det.

Hendelser og utfordringer i løpet av året

Daglig leder har vært ansatt siden november 2012. Det er i løpet av året foretatt store driftsmessige endringer i administrasjonen, men ledelsen preges fortsatt av stor faglig kompetanse, stabilitet og god ansiennitet innen alle ansvarsområder.  Som et ledd i budsjettkuttene i Stavanger kommune ble inntektene til foretaket redusert betydelig for 2015 som i 2014.  Av den grunn ble ytterligere en 100 % stilling redusert i ledelsen og oppgavene fordelt på øvrige i administrasjonen. Personalleder gikk av med pensjon i april 2015 og ny personalleder ble ansatt med oppstart august 2015.

Det er i 2015 gjennomført optimalisering og effektivisering i hele foretaket.  Park ytre og Park sentrum er slått sammen til en avdeling (Park) og Vei og Renhold er slått sammen til en avdeling (Vei og renhold) som et ytterligere tiltak.  Videre er det også iverksatt tiltak i organisasjonen der flere ansatte i øvrig organisasjon har fått mer ansvar og arbeidsoppgaver.

I avdeling Bad og idrett har foretaket innført samdrift som driftsmodell for å kunne redusere kostnader med å unngå flere ledere.  Arbeidsledere for hhv Hundvåg hall/bad og Kvernevik hall/bad må i fremtiden lede begge haller til tross for geografisk avstand mellom hallen og bad.

Alle reduserte stillinger er gjennomført ved naturlig avgang og i samråd med tillitsvalgte i foretaket og hovedtillitsvalgte.  I etterkant av dette arbeidet mener ledelsen å ha lykkes godt i alle nivå takket være ansvarlige og resultatorienterte ansatte.  Tillitsvalgte og verneombud har også spilt en sentral rolle i dette arbeidet.

Våre oppdragsgivere er primært Stavanger kommune ved Idrettsavdelingen og Park og vei.  Foretaket opplever samarbeidet som godt og vi har i 2015 funnet frem til innovative og gode løsninger for gjennomføring av våre tjenester.  Oppdragsgivers ansvar er i første omgang planlegging og kontroll av arbeidet og foretaket har ansvar for utførelsen.  Vi har i 2015 samarbeidet godt på alle nivå til tross for vesentlig reduksjon i driftsbudsjettene.  Arbeidet er ytterligere styrket gjennom kontraktsmøter og driftsmøter med våre oppdragsgivere som har en forventning til leveransene gjennom rammeavtaler og ekstrabestillinger.  Dette viktige arbeidet fortsetter i 2016.

Konkurranseutsetting av Tasta bydel ble besluttet oppstart 01. november 2014, men konkurransen ble på grunn av liten interesse fra det private avlyst og det ikke ville bli en reell benchmarkingsmulighet.  Saken ble prøvd på ny i 2015 med bedre rammevilkår for

entreprenørene og større risiko for oppdragsgiver.  NIS ble fortsatt utelatt fra konkurransen.  Entreprenør ble valgt og har oppstart 04. januar 2016.  Grunnet dette politiske vedtaket  etablerte foretaket egen avdeling for grøntvedlikehold av Hinna bydel for å oppnå reell sammenligning med entreprenør på Tasta.  Arbeidet som ble lagt ned i denne forbindelse og påfølgende inntektstap har foretaket dekket med egne midler.

På grunn av pålagte kutt i våre driftsbudsjetter og konkurranseutsetting av foretakets tjenester og oppgaver svekkes foretakets evne til å dekke den årlige faste kostnaden.  Denne utfordringen må foretaket håndterte videre i 2016.

I forbindelse med kutt i driftsbudsjettene har det vært viktig å tilpasse kostnadssiden til reduserte inntekter.  Dette har generelt gitt enda større fokus på kostnader og da med spesielt fokus på økende pensjonskostnader.  Foretaket har siden 2010 båret betydelige pensjonskostnader som tilhører andre avdelinger i Stavanger kommune og dermed gitt et skjevt bilde av resultatpotensialet i foretaket.  Økonomileder og andre i foretaket og kommunens økonomiavdeling har brukt 2015 til å kartlegge omfanget av dette.  Det vil tidlig i 2016 bli opprettet en sak for å kunne rette opp denne skjevheten. Det har også vært gjennomført gode prosesser for å ivareta nyetablerte avdelinger med riktig fordeling av kontoer og avdelingsregnskap.

Det kom i 2014 forespørsel fra politiske utvalg om det er mulig å sette ut drift av svømmehaller til lokale svømmeklubber samt overføre driftsansvar av idrettshaller til lag og organisasjoner.  Dette har ført til spekulasjoner om foretaket vil miste store deler av sin oppdragsportefølje, noe som slik vi ser det vil være lite gunstig både for foretaket, brukere og kommunen for øvrig med tanke på eiendommene og HMS ansvaret. Denne saken ble ytterligere fulgt opp i 2015 der også Delta og Fagforbundet hadde kritiske spørsmål til prosessen.  Det er uvisst om saken fortsetter i 2016 og er nå tilbake til politisk vurdering.

Vårt vaktpersonell lykkes godt med arbeidet i 2015.  Beredskapsarbeidet er i samråd med Stavanger kommune beredt for å håndtere krisesituasjoner som for eksempel flom, storm, storbrann etc.  Flere hendelser i 2015 viste at vi nå er bedre rustet til å håndtere denne type kriser og at vi nå spiller en sentral rolle sammen med beredskapsavdelingen i Stavanger kommune, nødetatene og andre aktører.  Litt mindre synlig, men dog like viktig, er vårt forebyggende beredskapsarbeid som inngår i den daglig drift. Kort kan nevnes vintervedlikehold, livreddere i svømmehaller og annet driftsarbeid i haller og uteområder som utføres for å ivareta innbyggere i Stavanger.  Det er i 2015 ikke registrert alvorlige ulykker innenfor våre ansvarsområder.

Det bør også fremheves de resultater som er oppnådd innen HMS arbeidet.  Sykefraværet endte på 6,3% og er tett på våre måltall som for 2015 er 6,0%.  I tillegg har foretaket økt fokus på registreringer av avvik og dette arbeidet fremstår nå mer representativt for driften enn tidligere.  Det gode arbeidet med å registrere og følge opp avvik fortsetter i 2016.

Etikk

Den vedtatte arbeidsgiverstrategien til Stavanger kommune, med «Etisk standard for ansatte» ligger også til grunn for foretakets arbeid. Dette innebærer at vi skal ha en høy etisk standard. Åpenhet og redelighet skal prege vår virksomhet og være grunnlaget for tillit mellom kollegaer og forholdet til våre brukere som er Stavangers innbyggere.

Høy etisk standard krever en kontinuerlig prosess der åpen kommunikasjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger og dilemmaer blir ivaretatt. Slike prosesser er viktige for å styrke og utvikle den etiske standarden som skal kjennetegne foretaket som er en del av Stavanger kommune.

Likestilling

Styret består av 2 kvinner og 3 menn, styreleder er mann ved utgangen av 2015. Ansattes representant var mann i 2015.

Daglig leder av foretaket er mann. Det er 2 kvinner i ledergruppen hvorav en av dem er i fødselspermisjon til august. Blant foretakets arbeidsledere er det 1 kvinne og 17 menn.

Foretaket har en kjønnsfordeling blant ansatte med ca. 21 % kvinner og 79 % menn.

En kvinne og to menn er verneombud, herav mannlig hovedverneombud. Hovedtillitsvalgt er mann.

Det er ikke funnet nødvendig å iverksette spesielle tiltak for å ivareta likestilling da det er godt forankret i foretaket at menn og kvinner har like rettigheter og samme muligheter. Ved rekruttering vil kvalifikasjonene og personlig egnethet være gjeldende og det er like sjanser for å få arbeid uavhengig av kjønn. Ved lik kvalifikasjon og personlig egnethet kan foretaket beslutte å la kjønn bli vektlagt dersom det er store skjevfordelinger av kjønnssammensetninger hos laget/ avdelingen som har behov for arbeidskraft. Det er også en bevissthet rundt at kjønn ikke skal påvirke hvilket lønnsnivå man skal ha. Her er det kun kvalifikasjoner og ansiennitet som er rådende elementer denne vurderingen.

Alle personalprosesser i forbindelse med arbeidstakers rettigheter og plikter er i tråd med arbeidsmiljøloven og arbeidstakere blir behandlet på lik linje uavhengig av kjønn.

Foretaket skal utøve respekt for ulikhet, slik at mangfold og inkludering viser igjen. Vi skal forholde oss på en måte som ikke krenker menneskeverdet eller menneskerettigheter

Inkludering

Foretaket etterlever IA avtalen og er opptatt av sitt samfunnsansvar når det gjelder ivaretakelse av mennesker som lett kan falle utenfor arbeidslivet. Vi har også i 2015 hatt som målsetting å tilby arbeidstrening til rundt 10 personer i samarbeid med NAV og andre instanser. Nytt av året er at det er etablert et samarbeid med IRIS da foretaket er valgt til å delta i et forskningsprosjekt hvor hensikten er å finne velfungerende metoder for å ivareta og integrere ansatte med særskilte behov. Da med hovedfokus på unge voksne, eldre arbeidstakere og ansatte med innvandrerbakgrunn.

Hovedmålet med det sosiale entreprenørskapet er å integrere målgruppene til å bli selvstendige arbeidstakere som er kvalifisert til å utføre arbeid i foretaket på lik linje med øvrige ansatte.

Helse, miljø og sikkerhet

Foretaket har eget Arbeidsmiljøutvalg (AMU), som er sammensatt av tre representanter fra arbeidsgiver og tre representanter fra arbeidstakerne. Arbeidsgiveren har hatt ledervervet i 2015. Fra kommunens HMS-avdeling møter faglig rådgiver som observatør. Det var 5 AMU-møter i 2015.

Det er registrert totalt 64 synergiavvik i 2015 for Stavanger natur- og idrettsservice KF. Til sammenligning ble det registrert totalt 84 avviksmeldinger for hele 2014, men likevel er rapporteringen høy i forhold til 2013 hvor vi kun hadde registrert 23 avvik.  Vi opplever at utnyttelsen av å bruke Synergi har forbedringspotensialer og at rapporteringsfrekvensen dermed er synkende. Synergi er et av temaene på årets ledersamling for å øke fokus på dette og økt tilgjengeliggjøring av systemet.  Bedre tilgang til systemet forventes å gi en positiv effekt.  Det vil også bli en tettere overordnet oppfølging av innmeldte saker.

Vi mener vi også har forbedringspotensial i bruken av systemet som kan føre til at vi får en enda bedre læring for den enkelte samt erfaringsoverføring til øvrige ansatte og bedre synliggjøring av kostnader ifm avvik.

Hver enkelt sak blir meldt inn fulgt opp av driftsleder, personalleder eller daglig leder og rapportert til verneombud.

Sykefravær

Foretaket hadde i 2015 et sykefravær på 6,3 % totalt. Av dette er 1,1 % egenmeldt, noe som er stabilt fra tidligere år. Målsetningen var <6%. Dette har vi overveiende grunn til å tro at vi når i 2016.

Periode	1.kv	2.kv	3.kv	4.kv	Hittil i år
Sykefravær %	6,5	7	6	6	6,3

NÆRVÆRSPROSENT 93,7%

For å ha et mer positivt fokus har nærværsprosenten/ tilstedeværelsen hele 93,7 % for 2015.

Nedenfor er en oppstilling av sykefravær de siste 5 år. Sykefraværet holder seg stabilt lavt. Foretaket har oversikt over de bakenforliggende årsaker som sykefraværet representerer og det skyldes i stor grad helseutfordringer det ikke er mulig å tilrettelegge ytterligere for.

Flere ansatte i denne kategorien er i en utredningsfase som i flere tilfeller ser ut til å lede mot uføretrygd, avslutning av arbeidsforhold eller friskmelding som vil påvirke statistikken. Den viktigste rollen til foretaket i den forbindelse er hovedsakelig å sikre at den ansattes rettigheter blir ivaretatt på en god måte. NIS som arbeidsgiver skal oppleves som et trygt og godt støtteapparat og styrer prosesser ifm sykefravær på en forutsigbar og trygg måte som innebærer at den ansatte kan føle seg trygg på at foretaket har til hensikt å være en støttespiller for den ansatte.

Det bør også bemerkes at langtidssykefravær hovedsakelig er på bakgrunn av sykdomsbilde som ikke er arbeidsrelatert. Stavanger natur- og idrettsservice KF sysselsetter også rundt 10 personer årlig som i utgangspunktet har helsemessige utfordringer og tatt dette i betraktning er nærværsprosenten til ansatte i NIS god.

Flere former for tilrettelegging er tatt i bruk for å unngå eller redusere sykefravær. Det kan være tilrettelegging av arbeidstid, arbeidsoppgaver eller arbeidssted. I noen tilfeller er det blitt kjøpt inn tekniske hjelpemidler for å unngå eller redusere sykefravær. Hensikten med tilretteleggingen som blir gjort er økt tilstedeværelse/ nærvær i stillingen. I enkelte tilfeller anses det ikke som hensiktsmessig med ytterligere tilrettelegging og her har vi god dialog med den ansatte for å komme frem til gode løsninger som ivaretar både den ansattes og foretakets interesser.

Foretaket fikk arbeidsmiljøprisen 2015 som også er et resultat av personalpolitikken i Stavanger natur- og idrettsservice KF.

Ytre miljø

I foretakets formål står det blant annet beskrevet at NIS skal ha en klar miljøprofil og være nyskapende. I godt samarbeid med bestiller har NIS i 2015 implementert alternative produksjonsmetoder for bekjempelse av ugress i Stavanger kommune.  Dette er i tråd med forbud mot kjemiske sprøytemidler innført av Park og vei, gjeldende fra og med 01. januar 2015.  Stavanger kommune er så langt vi vet den første kommunen i Norge til å gjennomføre og etterleve et slikt vedtak.

Foretaket tok også initiativ til å bygge eget lager for veisalt på Åsen som forbedrer tilgangen på salt da alternativet er Skurve, sør for Ålgård.  Med vårt initiativ fremstår også denne tjenesten mer bærekraftig.

Det er viktig for både Stavanger kommune og Stavanger natur- og idrettsservice KF å stå frem som et godt forbilde innenfor miljøvennlig drift av grøntarealer, og vi er stolte av å kunne kutte all bruk av sprøytemidler samt bidra til bedre og mer bærekraftige løsninger for å opprettholde våre ansvarsområder.

Oppdragssituasjonen

Foretakets hovedformål er å være en utførerenhet for Stavanger kommune. Oppdrag som utføres for andre kommuner eller private aktører skal følgelig ikke ha en negativ effekt på tjenesteleveransene overfor Stavanger kommune.

Foretakets hovedinntektskilder er driftsavtalene med Park og vei, Idrettsavdelingen og Stavanger eiendom. Det er således bestillerenhetenes budsjett som er styrende for overføringen fra bestiller til foretaket.

Den faste kontrakten med park og vei, idrettsavdelingen og Stavanger eiendom har gitt inntekter på 88,6 mill.kr. (62,2 %) eksklusive refusjon for materialkjøp. Rammen for materialkjøp er fakturert med ca 12,2 (8,6 %) mill. I tillegg har Park og vei, Idrettsavdelingen, Stavanger eiendom andre kommunale enheter eller selskap eid av Stavanger kommune bestilt tjenester for kr 19,9 mill. (14 %) utover den faste kontrakten. Disse tjenestene er tildelt foretaket direkte eller via anbudskonkurranser.

Det er i løpet av 2014 mottatt diverse inntekter og refusjoner knyttet til blant annet mva -kompensasjon, sykelønn, NAV refusjoner osv på 12,4 mill. kr (8,7 %).

I tillegg har foretaket utført tjenester for private og offentlige kunder utover Stavanger kommune for til sammen ca. kr 9 mill. (6,4 %).

Finansinntekter utgjør ca kr 0,2 mill. (0,1%).

Under ligger tabell som viser omsetning sett opp mot 2014:

Inntekt fra:	Omsetning 2015	Prosent:	Omsetning 2014
Stavanger kommune fast:	88,6	62	92
Stavanger kommune ramme:	12,2	9	12
Stavanger kommune variabelt:	19,9	14	21
Refusjoner:	12,4	8,7	11,8
Privat omsetning:	9,1	6,4	9,5
Renteinntekter:	0,2	0	0,2
Totalt:	142,4	100	146

Det har gjennom 2015 vært en kraftig reduksjon i bestillinger fra Stavanger kommune, både i den faste kontrakten og ekstrabestillinger på til sammen ca. 4,9 mill kr. Dette kommer i tillegg til lønnsøkning som i realiteten skulle økt bestillingene fra Stavanger kommune med ca kr 2,5 mill.

Grunnet reduksjoner i bestillingene har det vært gjort et stort arbeid for å redusere kostnader tilsvarende.

Med tanke på vårt hovedformål om å sikre Stavanger kommune så gode og rimelige tjenester som mulig er det viktig å sørge for at tjenester utført for ande kunder ikke går ut over leveransen til Stavanger kommune. Dette ivaretas ved at egne ansatte fortrinnsvis jobber med eksterne kontrakter. Samtidig sørger eksterne kontrakter for at foretaket får benchmarket sine priser og tjenester, og at utnyttelsen av maskiner og utstyr økes, noe som igjen kommer Stavanger kommune til gode med rimeligere priser. 

Foretaket har fortsatt arbeidet med å bedre forholdet til bestiller gjennom god dialog og åpenhet i samarbeidet. Det er et meget god kommunikasjon og konstruktivt samarbeid med våre hovedbestillere i Stavanger kommune.

Framtidsutsikter

Stavanger natur- og idrettsservice KF har i tillegg til vårt driftsansvar en sentral posisjon i Stavanger kommune både med hensyn til miljø, innovasjon og beredskap. Legger vi til evnen til å rekruttere og implementere ansatte i organisasjonen så fremstår foretaket sterkt og synlig i Stavanger kommune.

Dagens organisasjon gjenspeiler formålet med foretaket. Stavanger kommune, ved bystyret som eier, kan se frem mot enda flere år der ansvarsområdene våre blir ivaretatt til det beste for innbyggerne i Stavanger kommune.

Med de interne tiltak som er iverksatt er foretaket mer robust for fremtidig vekst og ytterligere sysselsetting. Fokus på arbeidsoppgaver og ansvarsområder for den enkelte ansatte, bidrar til å styrke den ansattes rolle i foretaket og våre ledere blir trent til å arbeide innenfor de rammebetingelser foretaket har å forholde seg til.  Det er sannsynlig at NIS kan ansette 5-10 nye medarbeidere hvert år de neste 5 årene.  Fremtidig rekruttering i årene fremover vil naturligvis også være avhengig av samfunnskonjunkturene og eiers vilje til å satse på foretaket.  NIS stiller fortsatt sterkt i konkurransen om arbeidskraft og arbeidsvilkår.  Sykefraværet er på nivå med de beste i bransjen og ved behov for nyansettelser er pågangen stor fra søkere fra både eksternt og internt.  Sunn arbeidskultur og gode rekrutteringsmuligheter gir godt grunnlag for å lykkes i alle markeder.  Det er mulig at foretaket får økt andelen private oppdrag fra 10% til 20% og det vil i tilfelle bekrefte at parallellsatsingen på eksterne kunder er riktig og fremtidsrettet.

På kort sikt ser vi at 2016 vil bli et år med økonomiske utfordringer, grunnet økte pensjonsforpliktelser og reduserte inntekter på grunn av nevnte kutt i 2014 og 2015. Dette er noe administrasjonen har fokus på.

Foretaket ser generelt positivt på fremtiden, og evner stadig å bli en enda bedre samarbeidspartner for Stavanger kommune både med hensyn til kvalitet, økonomi, beredskap og innovasjon.

Styret/daglig leder

Styret har behandlet 58 saker. Styrehonorar har utgjort:

Styreleder (nåværende)	45 480
Ansattes representant	23 606
Andre styremedlemmer pr medlem	35 376

Daglig leder

Det er i år 2015 utbetalt kr. 897 718,- til daglig leder Kurt Idland.

Arbeidsgivers utgift til andel pensjonspremie utgjør kr 86 794,-.

Årsregnskap 2015

Særregnskapet for Stavanger natur- og idrettservice KF viser et netto driftsresultat på kr -219 365,- og et regnskapsmessig merforbruk på kr 0,- etter at avsetning til disposisjonsfond er strøket med 219 365.

Forskriftene innebærer dermed at foretakets disposisjonsfond reduseres med kr 219 365 for å dekke inn regnskapsmessig merforbruk.

Det var i 2015 budsjettert med et driftsresultat på kr. 0,-

Det er et negativt avvik mellom budsjett og netto driftsresultat på kr 219 365,- når en sammenligner budsjettert nullresultat med regnskapsmessig merforbruk før overføring til investeringsregnskap.

Resultatet skyldes følgende forhold:

• Det ble i løpet av 2014 og i 2015 kuttet betydelig i bestillinger fra Stavanger kommune, i størrelsesorden kr 4,9 mill pluss ca kr 2,5 mill i lønnsjustering for 2015.
• Et betydelig premieavvik på pensjon på ca kr 3 000 000,- inklusive arbeidsgiveravgift som påvirket driftsresultatet negativt. Denne reduksjonen i resultatet kom i løpet av årsavslutningen, og det var ikke tilstrekkelig overskudd i forkant for å gå i balanse.
• Et systematisk fokus på driftskostnader i samtlige avdelinger for å redusere kostnader for å dekke ovennevnte kutt. Det har vært fokus på kostnader som har vært mulig å påvirke; andre driftskostnader, verne- og tilrettelegningsutstyr, småverktøy og håndverktøy, skader på biler, annonser/reklame og velferdsgoder egne ansatte. Den største kostnaden for foretaket er lønn, og det er derfor vært fokus på å redusere dette. Det er gjort ved å ikke erstatte personell som slutter, og å redusere overtidskostnader ved å innføre vaktordninger og skiftarbeid på enkelte avdelinger. Det er også satt fokus på kjøring og skader i løpet av året, noe som har ført til betydelig mindre utgifter. Det har samtidig vært viktig for administrasjonen at ansatte ikke skal merke betydelig endringer i arbeidshverdagen eller sikkerheten i arbeidet.

Grunnet meget god innsats og samarbeid har foretaket nesten klart å holde nullbudsjettet til tross for store utfordringer med pensjonskostnader og kutt i 2015

Det ble ikke foretatt låneopptak i 2015.

Tabellen under viser utvalgte nøkkeltall for 2015 og utvikling siden 2010:

Regnskapsår	2015	2014	2013	2012	2011	2010
Resultatregnskap:
Driftsinntekter:	142 193	146 452	143 276	144 716	143 678	153 089
Brutto driftsresultat:	3 294	-1 699	−620	264	-5 783	-7 957
Netto driftsresultat:	−219	4 481	1 909	3 273	-2 508	-4 273
Regnskapsmessig mer/midreforbruk	0	3 163	1 308	108	-2 929	-
Balanse:	28 563	29 688	31 608	37 097	25 120	29 112
Anleggsmidler:	176 048	172 872	152 704	145 383	126 749	127 664
Sum eiendeler	204 611	202 560	184 384	182 480	151 870	156 776
Kortsiktig gjeld:	20 133	19 524	20 240	23 897	20 019	20 736
Langsiktig gjeld:	192 025	183 958	163 205	156 469	143 551	131 525
Egenkapital:	-7 547	−922	938	2 114	-11 699	4 515
Sum egenkapital og gjeld	204 611	202 560	184 384	182 480	151 871	156 776

Tabellen viser at foretaket har en negativ egenkapital på kr 7 547 000,- Årsaken til den negative egenkapitalen er meget høye pensjonsforpliktelser. Det er bekymringsverdig for foretaket å ha negativ egenkapital, og foretaket bør sammen med eier se på muligheter for å løse denne problemstillingen. Som vi ser av tabellen øker den langsiktige gjelden kraftig år for år, og kun et resultat av økte pensjonsforpliktelser. Øvrig langsiktig gjeld er redusert med kr 1 750 000,- i løpet av 2015.

Styrets oppsummering

Styret vurderer foretakets prosesser i 2015 som grundige, fremtidsrettet og ikke minst nødvendige i en tid med reduserte rammebetingelser og utfordringer. Foretaket har plikt på lik linje med andre aktører i Stavanger kommune å tilpasse organisasjonen til de konjunkturendringer som oppstår både i nedgang og i oppgang.  Styret har god dialog med ledelsen og sett at foretaket har etablert en robust og bærekraftig organisasjon som også bidrar til samfunnet for øvrig med innovative løsninger innenfor sine ansvarsområder.  Stavanger kommune er tjent med å opprettholde det gode samarbeidet med Stavanger natur- og idrettsservice KF for videre utvikling.

Styret nytter anledning til å takke alle ansatte for innsatsen i 2015.

 

Årsregnskap#8.4.2

Resultatregnskap 2015

Resultatregnskap 2015	Noter	R-2015	B-2015	R-2014
Driftsinntekter:
Andre salgs- og leieinnteketer		8 022 845	6 700 000	9 019 822
Overføringer med krav til motytelse	2	133 942 664	120 209 035	137 218 992
Overføringer uten krav til motytelse	3	227 958	0	213 512
Sum driftsinntekter		142 193 467	126 909 035	146 452 326
Driftsutgifter:
Lønnsutgifter	1,4	65 486 015	61 235 724	67 472 459
Sosiale utgifter	1,4	21 776 828	22 894 900	20 600 535
Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjen.prod.	5	40 071 370	37 944 411	38 837 749
Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tj. produksjon	6	3 979 110	2 755 000	3 589 363
Overføringer	7	9 304 473	99 000	9 672 189
Avskrivninger	8	4 870 221	4 500 000	4 580 764
Sum utgifter		145 488 017	129 429 035	144 753 059
Brutto driftsresultat:		-3 294 550	-2 520 000	1 699 267
Finansposter:
Renteinntekter og utbytte	11	206 543	300 000	281 767
Sum eksterne finansinntekter		206 543	300 000	281 767
Renteutgifter og låneomkostninger	12	251 580	320 000	329 872
Avdrag på lån	12	1 750 000	1 400 000	1 750 000
Sum eksterne finansutgifter		2 001 580	1 720 000	2 079 872
Resultat eksterne finanstransaksjoner:		-1 795 037	-1 420 000	-1 798 105
Motpost avskrivninger	8	4 870 221	4 500 000	4 580 764
Netto driftsresultat:		-219 365	560 000	4 481 925
Interne finasieringstransaksjoner:
Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk		4 481 925		1 308 847
Bruk av disposisjonsfond				0
Sum bruk avsetninger		4 481 925	-	1 308 847
Overført til investeringsregnskapet			560 000
Dekning av tidligere års merforbruk			0
Avsatt til disposisjonsfond		4 262 560	0	1 308 847
Sum avsetninger		4 262 560	560 000	1 308 847
Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk		0	-	4 481 925

Investeringsregnskap 2015

Investeringsregnskapet 2015		R-2015	B-2015	R-2014
Investeringer:
Kjøp av driftsmidler	8	1 800 812	2 800 000	6 345 833
Kjøp av aksjer og andeler		345 096	-	334 030
Avsetninger		1 318 437	1 318 437
Årets finansieringsbehov		3 464 344	4 118 437	6 679 863
Finansiert slik:
Bruk av lånemidler		-	1 300 000	1 647 239
Inntekter fra salg av anleggsmidler		345 000		29 620
Sum ekstern finansiering		345 000	1 300 000	1 676 859
Kompensasjon for merverdiavgift	24	286 597	500 000	892 227
Overført fra driftsdelen			560 000
Bruk av disposisjonsfond		2 832 747	1 318 437	2 792 340
			-
Sum finansiering:		3 464 344	3 678 437	5 361 426
Udekket/udisponert		-	440 000,00	kr 1 318 437,00

Komp. for mva avgift kr. 286 597- er ikke 25% av kjøpte driftsmidler: kr. 1 800 811,5, men ca 16%. Dette skyldes at det ikke er 25% mva på alt som blir kjøpr, eks. bruktbiler.

Balanse

Balanse		31.12.2015	31.12.2014
Eiendeler
Anleggsmidler
Utstyr, maskiner og transportmidler	8	21 744 738	25 289 713
Fordring Stavanger kommune		14 000 000	14 000 000
Egenkapitalinnskudd KLP	9	2 407 341	2 062 245
Pensjonsmidler	10	137 896 712	131 520 427
Årsoppgjør 2015		176 048 791	172 872 385
Omløpsmidler
Kundefordringer	13	10 531 016	10 387 091
Andre kortsiktige fordringer	14	5 169 411	3 718 902
Premieavvik	10	7 455 039	10 456 122
Kasse,bankinnskudd, bankkonto skattetrekk	15	5 407 813	5 126 039
Sum omløpsmidler		28 563 279	29 688 154
Sum eiendeler		204 612 071	202 560 539
Egenkapital og gjeld
Egenkapital
Disposisjonsfond	19	6 084 814	5 000 001
Ubundne investeringsfond		345 000	-
Regnskapsmessig mindreforbruk (Drift)	20	-	4 481 925
Regnskapsmessig merforbruk Drift.)	20	-	-
Kapitalkonto	21	-13 976 894	-9 086 382
Udekket inv. regnskapet			-1 318 437
Sum egenkapital		-7 547 080	-922 893
Langsiktig gjeld
Pensjonsforpliktelser	10	174 863 384	165 471 645
Arbeidsgiveravgift av netto forpliktelser	10	5 212 301	4 787 122
Langsiktig gjeld	18	11 950 000	13 700 000
Sum langsiktig gjeld		192 025 685	183 958 767
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld	16	5 503 412	5 029 020
Annen kortsiktig gjeld	17	14 630 046	14 495 674
Sum kortsiktig gjeld		20 133 467	19 524 695
Sum egenkapital og gjeld		204 612 071	202 560 570
Memoria konti
Herav:
Ubrukte lånemidler		-	-
Motkonto til memoriakonti		-	-
		0	0

Noter#8.4.3

Regnskapet er satt opp i tråd med forskrift om særbudsjett, særregnskap og årberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak fastsatt av krd. 24.08.2006 med hjemmel i kommuneloven av 25.09.1992 nr. 107 § 46 nr. 8, §48 nr. 6 og §75.

Årsoppgjør 2015:

• All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører foretakets virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet.
• Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også for de interne finansieringstransaksjonene.
• Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet er avsluttet.
• For lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet.
• I den grad enkelte utgifter, utbetalinger eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunkt for regnskapsavleggelsen, er beste estimat brukt.
• Årsregnskapet er for øvrig ført i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk, både når det gjelder selve regnskapsføringen og når det gjelder den økonomiske informasjon årsregnskapet gir.
• Konsernbidrag til eier avviker fra forskriftens oppstillingsplan og vises under interne finanstransaksjoner og ikke under overføringer. Dette for å gi et mer riktig bilde av selskapets drift.
• Det føres ikke varelager i KF.

Note 1 Ansatte, godtgjørelser mv.

Ansatte, godtgjørelser m.v.	2015	2014	2013	2012
Antall årsverk tre siste år:	148	145	150	146

Det er i år 2015 utbetalt kr. 897 718,66,-  til daglig leder Kurt Idland. Arbeidsgivers utgift til andel pensjonspremie utgjør kr 86 794,24. Styreleder Bjarne Kvadsheim har mottatt kr 45 480,- , Anette Bull kr.35 376,- Kari Nessa Nordtun kr. 35 376,- ,Petter Mallberg Næsheim har mottatt kr. 23 606,- Nils Fredrik Gjerpe  kr.16 000,-  Marion Flanagan kr. 4 000,-  og Liv-Kristin Ims kr. 6 666,65.

Det er utbetalt kr. 142 165,- i revisjonshonorar.

Ellers ingen ytelser til andre ledende personer, aksjeeiere mv., heller ikke lån og sikkerhetsstillelser.

Note 2 Overføringer med krav til motytelse

Overføringer med krav til motytelse	R-2015	R-2014
Salg til Stavanger kommunen	120 644 375	125 014 555
Salg til kommunale foretak	1 118 264	321 189
Overføring fra Stavanger kommunen	9 080 727	8 631 053
Refusjoner sykepenger og fødselspenger	2 020 466	1 815 893
Tilretteleggingstilskudd fra NAV	0	0
Refusjoner arbeidspraksis fra NAV	1 078 831	1 436 301
	133 942 664	137 218 991

Note 3 Overføringer uten krav til motytelse

Overføringer uten krav til motytelse	R-2015	R-2014
Refusjon seniortiltak	227 958	213 512
Refusjon lønnsoppgjør
	227 958	213 512

Reguleringspremie samt AFP må dekkes av foretaket fra 2010.

Note 4 Lønnsutgifter

Det er registrert følgende lønnsutgifter de to siste årene inklusiv sosiale utgifter:

Lønnsutgifter	R-2015	R-2014
Lønn ansatte	65 486 015	67 472 459
Sosiale utgifter:
Arbeidsgiveravgift	10 479 069	10 691 267
Pensjonskostnader	11 304 925	9 834 401
Forsikringer	-7 165	74 868
Sum	21 776 828	20 600 535
Sum lønnsutgifter	87 262 843	88 072 994

Note 5 Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon

Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon	R-2015	R-2014
Kontorkostnader	3 273 858	3 091 074
Annonser/reklame/representasjon	132 034	94 885
Kurs/reiser	401 555	295 098
Transportutgifter	6 316 216	8 029 511
Energi	384 785	337 784
Husleie/avgifter	926 346	1 342 500
Møbler/inventar/utstyr	305 221	568 527
Vedlikehold/materialkjøp	20 942 620	18 813 836
Eksternt renhold	1 792 357	1 758 569
Konsulenttjenester	5 596 378	4 505 964
	40 071 369	38 837 749

Note 6 Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tjenesteproduksjon

Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tjenesteproduksjon	R-2015	R-2014
Kjøp fra kommunen	1 096 933	597 700
Husleie	1 756 837	1 606 028
Kjøp fra foretak	320 720	289 904
Kjøp fra IKS der kommunen selv er deltaker	223 746	298 139
Regnskapshonorar Stavanger kommune	804 620	797 592
	4 202 856	3 589 363

Note 7 Overføringer

Overføringer	R-2015	R-2014
Momskompensasjon	9 080 727	8 631 054
Overføring til Stavanger kommune	0	1 000 000
Overføring til andre
Tap på krav	0	41 135
Erstatning
	9 080 727	9 672 189

Note 8 Spesifikasjon av varige driftsmidler og avskrivninger

Spesifikasjon av varige driftsmidler og avskrivninger	Biler - 10 år	Anleggsmaskiner - 10 år	Invent/utst/mask - 10 år	Biler - 5 år	Totalt
Anskaffelseskostnad 1/1	22 450 475	32 507 771	9 714 833	401 897	65 074 976
Tilgang			941 124	859 688	1 800 812
Avgang		-475 565			-475 565
Akk. avskrivninger 31/12	-18 612 761	-19 937 407	-5 983 990	-121 326	-44 655 484
Bokført verdi 31/12	3 837 714	12 094 799	4 671 967	1 140 259	21 744 739
Årets avskrivning	1 374 849	2 475 360	907 536	112 476	4 870 221
Avskrivningssats	10 %	10 %	10 %	3 %
Egenkapitaltilskudd KLP pr 31/12		2 407 341		2 062 245

Note 10 Spesifikasjon av pensjon

Stavanger Natur og Idrettsservice sitt pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse KLP.

Tjenestepensjonsordningene gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på 66% av pensjonsgrunnlaget. Framtidig pensjonsytelse blir beregnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningen sikrer en brutto  uførepensjon på samme nivå som alderspensjon og omfatter i tillegg ektefellepensjon og barnepensjon. De ansatte har også rett til AFP etter bestemte regler. AFP er ikke forsikringsmessig dekket og det er ikke avsatt midler i forsikringsordningene til fremtidige AFP-pensjoner. Som en del av den årlige pensjonsutgiften er det i år innbetalt kr. 6 276 522,- til reguleringspremie.

Selskapet har hatt utgifter til AFP med kr.1 520 148,- eksklusiv arbeidsgiveravgift.

Selskapet får ikke dekket utgiftene til reguleringspremie og AFP fra Stavanger kommune.

Økonomiske forutsetninger 2014	2015	2014
Diskonteringsrente	4,00 %	4,00 %
Forventet lønnsvekst	2,97 %	2,97 %
Forventet G regulering	2,97 %	2,97 %
Forventet avkastning	4,65 %	4,65 %

Spesifikasjon av pensjon	R-2015	R-2014
Årets netto pensjonskostn spesifisert
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	9 866 205	8 951 056
Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse	6 862 115	6 478 804
Brutto pensjonskostnad	16 728 320	15 429 860
Forventet avkastning på pensjonsmidlene	-6 081 394	-5 681 326
Netto pensjonskostnader	10 646 926	9 748 534
Adm.kostnader	627 661	576 535
Sum amortisert premieavvik	1 151 823	648 102
Netto pensjonskostnader (inkl adm.kostn.)	12 426 410	10 973 171
Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik
Pensjonsmidler pr. 31.12.2015	137 896 712	131 520 427
Brutto pensjonsforpliktelse 31.12.2015	174 863 384	165 471 645
Netto pensjonsforpliktelser	36 966 672	33 951 218
Arbeidsgiveravgift av netto forpliktelse	5 212 301	4 787 122
Akkumulert premieaavvik pr.1.1	9 163 998	6 286 052
Årets premieavvik	-1 478 398	3 526 048
Sum amortisert premieavvik	1 151 823	648 102
Akkumulert premieavvik pr. 31.12	6 533 777	9 163 998
Arb.giv.avg. av akkumulert premieavvik	921 263	1 292 124
Premieavvik ink.arb.giv.avg pr. 31.12	7 455 040	10 456 122
Spesifikasjon av estimatavvik
Faktisk forpliktelse	165 238 289	155 996 278
Estimert forpliktelse	-165 471 645	-143 508 724
Estimatavvik forpliktelse IB 1.1.	-233 356	12 487 554
Akkumulert avvik tidl år IB 1.1.	233 356	-12 487 554
Amortisert avvik i år	233 356	-12 487 554
Gj st samlet avvik forpliktelse UB 31.12	0	0
Estimerte pensjonsmidler	131 520 427	113 390 497
Faktiske pensjonsmidler	-129 750 015	-118 519 012
Estimatavvik midler IB 1.1.	1 770 412	-5 128 515
Akkumulert avvik tidl år IB 1.1.	0	0
Amortisert avvik i år	-1 770 412	5 128 512
Gj.samlet avvik midler UB 31.12	0	0

Det er gjort endring i regnskapsforskriften § 13 om regnskapsføring av pensjon i kommuner og fylkeskommuner. Estimatavvik skal balanseføres fullt ut fra og med 2011. Premieavviket skal fra og med 2014 amortiseres på 7 år.

Andel egenkapitaltilskudd i felles kommunal pensjonsforsikring er pr. 31.12.2015 kr. 2.407.341.

Årets premie er redusert med overføring fra premiefond med kr. 2 562 072

Note 11 Finansinntekter

Finansinntekter	R-2015	R-2014
Renter av bankinnskudd	206 543	281 767

Note 12 Finansutgifter

Finansutgifter	R-2015	R-2014
Forsinkelsesrenter, andre renteutgifter	251 580	329 872
Avdrag på lån	1 750 000	1 750 000
	2 001 580	2 079 872

Note 13 Kundefordringer

Kundefordringer	R-2015	R-2014
Kundefordringer Stavanger Kommune	8 401 544	9 309 663
Kundefordringer foretak	296 408	253 630
Kundefordringer IKS	118 172	21 418
Eksterne kundefordringer	1 949 923	1 037 416
Avsetning tap på utestående fordringer	-242 036	-242 036
	10 524 011	10 380 091
Herav nærstående parter	8 697 952	9 563 293

Note 14 Andre kortsiktige fordringer

Andre kortsiktige fordringer	R-2015	R-2014
Fordring lønn	94 094	36 128
Refusjon sykepenger/svangersk.	508 364	515 889
Til gode mvakomp 6. Termin	3 080 060	2 029 664
Til gode forskuddsbetalte utgifter	428 206	458 788
Anordning inntekter	1 058 687	678 433
	5 169 412	3 718 902
Spesifikasjon anordning inntekter:
Inntekter Stavanger kommune	227 415	142 335
Forskuddsbetalt utgifter	696 855	527 781
	924 270	670 116

Note 15 Kasse, bank

Av foretakets bankinnskudd er kr.2 581 233,05,- avsatt på en egen konto for skattetrekk, av dette beløpet utgjør kr.2 360 221,- skyldig skattetrekk pr. 31.12.2015.

Note 16 Leverandørgjeld

Leverandørgjeld	R-2015	R-2014
Leverandørgjeld Stavanger kommune	430 135	471 268
Leverandørgjeld foretak	14 742	0
Leverandørgjeld IKS	988	3 297
Ekstern leverandørgjeld	5 057 547	4 543 907
Leverandørgjeld utland	0	10 548
Sum	5 503 412	5 029 020
Herav nærstående parter	444 877	471 268

Note 17 Annen kortsiktig gjeld

Annen kortsiktig gjeld	R-2015	R-2014
Avsatte feriepenger	6 918 689	7 376 022
Skyldig arbeidsgiveravgift	1 930 358	2 569 286
Arbeidsgiveravgift avsatte feriepenger	975 535	1 049 835
Skyldig skattetrekk	2 360 221	2 403 013
Skyldig påleggstrekk	16 474	0
Mva	391 061	123 978
Velferdskasse	185 171	109 408
Forsikringstrekk	0	0
Sum anordninger	1 893 633	871 623
	14 671 141	14 503 165
Spesifikasjon anordning utgifter:
Anordning utgifter Stavanger kommune	472 167	212 549
Anordning renter lån Stavanger kommune	2 388	5 994
Anordning utgifter eksterne leverandører	381 578	109 986
Anordning lønn	1 037 501	543 095
	1 893 633	871 624

Note 18 Langsiktig gjeld

Langsiktig gjeld	R-2015	R-2014
Gjeld til Stavanger kommune 1/1	15 450 000	15 450 000
Avdrag på lån	-1 750 000	-1 750 000
Nytt låneopptak	0	0
Lånesaldo / UB 3112	13 700 000	13 700 000

Note 19 Disposisjonsfond

Disposisjonsfond	R-2015	R-2014
I.B	5 000 001	6 483 494
Bruk av disposisjonsfond	-3 177 747	-2 792 340
Avsetning	4 262 560	1 308 847
U.B	6 084 814	5 000 001
Disposisjonsfond	1 084 813	0
Avsetning pensjon/premieavvik	5 000 001	5 000 001
Sum	6 084 814	5 000 001

Note 20 Regnskapsmessig mindreforbruk

Regnskapsmessig mindreforbruk	R-2015	R-2014
Årets mindreforbruk		4 481 925
Årets merforbruk		0
Totalt mindreforbruk til disponering	0	4 481 925

Note 21 Kapitalkonto

Kapitalkonto	R-2015	R-2014
Debet
IB	36 376 095	32 439 443
Nåverdi årets pensj.opptjening	9 866 205	8 951 056
Påløpt rentekostnad av pensjonsforpliktelse	6 862 115	6 478 804
Utbetalte pensjoner	7 103 225	5 954 493
Amortisert estimatavvik	1 770 412	12 487 554
Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse	5 212 301	4 787 122
Bruk av lån	0	1 647 239
Regnskapsmessig avskr.	4 870 221	4 580 764
Anleggsmidler nedskrevet / solgt	475 565	61 083
Amortisert estimatavvik		0
Sum debet	72 536 139	77 387 558
Kredit
IB	25 289 713	25 585 727
Utbetalte pensjoner	7 103 225	5 954 493
Tilbakef. Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforp.	4 787 122	4 246 670
Forventet avkastning på pensjonsmidlene	6 081 394	5 681 326
Premieinnbetaling ekskl. adm. kostnader	9 168 528	13 274 582
Amortisert estimatavvik	233 356	5 128 515
Egenkapitalinnskudd	345 096	334 030
Tilgang	1 800 812	6 345 833
Avdrag lån	1 750 000	1 750 000
Styrking egenkapital	0	0
UB	15 976 893	9 086 382
Sum kredit	72 536 139	77 387 558

Note 22 Vesentlige forpliktelser

Stavanger Natur og Idrettsservice har inngått leasingavtale med Ford Credit Forso Norge. Avtalen er klassifisert som operasjonelle og er inngått for en periode fra 5 måneder til 60 måneder.

Note 23 Endring i arbeidskapital

Endring i arbeidskapital	31.12.2015	31.12.2014	Endring
Balanseregnskapet:
Omløpsmidler	28 563 279,94	29 688 184	-1 124 904
Kortsiktig gjeld	20 133 465,57	19 524 695	608 771
Arbeidskapital	8 429 814,37	10 163 489,80	-1 733 675
Drifts- og investerignsregnskapet:
Inntekter driftsregnskap	142 193 467
Inntekter investeringsregnskap	631 597
Bruk av lån	0
Renteinntekter	206 543
Sum anskaffelse av midler	143 031 607		143 031 607
Anvendelse av midler
Utgifter driftsregnskap	145 488 017
Utgifter investeringsregnskap	2 145 908
Avskrivninger	-4 870 221
Renteutgifter	251 580
Avdrag på lån	1 750 000
Sum anvendelse av midler	144 765 285		144 765 285
Endring i ubrukte lånemidler
Anskaffelse - anvendelse midler			-1 733 675

Note 24 Overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet

Fra og med 2014 skal merverdiavgift vedr. anleggsmidler føres som inntekt direkte i investeringsselskapet.
Sum mva-komp. mottatt vedr anleggsmidler i 2015 er: kr. 286 597,30.
Hovedsakelig kjøp av bruktbiler.

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisors beretning#8.4.4

Til Stavanger bystyre

REVISORS BERETNING FOR STAVANGER NATUR- OG IDRETTSSERVICE KF FOR 2015

Uttalelse om årsregnskapet

Vi har revidert særregnskapet for Stavanger natur- og idrettsservice KF, som viser et netto driftsresultat på kr – 219 365 og et regnskapsmessig merforbruk på 0. Særregnskapet består av balanse per 31. desember 2015, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.

Styret og daglig leders ansvar for årsregnskapet

Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide særregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et særregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette særregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.

En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at særregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for foretakets utarbeidelse av et særregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av foretakets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av særregnskapet.

Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Konklusjon

Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Stavanger natur- og idrettsservice KF per 31. desember 2015, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk.

Presisering

Det presiseres herved at foretakets egenkapital per 31.12.2015 er negativ med kr 7 547 080. Dette forholdet har ingen betydning for vår konklusjon om regnskapet.

Uttalelser om øvrige forhold

Konklusjon om særbudsjett

Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for særregnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at beløpene i særregnskapet stemmer med regulert budsjett, bortsett fra at budsjettert låneopptak på kr 1 300 000 ikke er gjennomført.

Konklusjon om årsberetningen

Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om særregnskapet er konsistente med særregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon

Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av foretakets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

 

Stavanger, 8.3.2016
Rogaland Revisjon IKS

 

Årsberetning#8.5.1

STYRETS ÅRSBERETNING 2015

Virkeområdet

Det interkommunale samarbeidet om beredskap mot akutt forurensning (IUA) omfatter 18 kommunene i Sør-Rogaland. Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning (IUA) i Sør-Rogaland avholder årsmøte den 7.4.2016. Den politiske styringen utøves gjennom årsmøte hvor en representant fra hver av kommunene deltar.

Årsmøte behandler følgende saker:

Sak 1/16        Valg av møteleder
Sak 2/16        Årsberetning 2015
Sak 3/16        Regnskap 2015
Sak 4/16        Regulering deltager avgift medlemskommunene 2017
Sak 5/16        Regulering honorar arbeidsutvalg 2017
Sak 6/16        Forslag til budsjett 2017
Sak 7/16         Valg av leder og nestleder (muntlig forslag årsmøte)
Sak 8/16        Oppnevning av representanter til Arbeidsutvalg fra Sørfylket og Ryfylket (muntlig forslag årsmøte)
Sak 9/16        Eventuelt

Kommunenes myndighet etter § 47 i forurensingsloven er delegert til IUA, som har hatt følgende sammensetning i 2015:

Brann- og redningssjef i Rogaland brann og redning IKS, Henry Ove Berg, leder
Varabrannsjefen i Rogaland brann og redning IKS, Ståle Fjellberg, nestleder
Daglig leder Stavangerregionen Havn, Odd Bjørn Bekkeheien, medlem
Havnefogd i Eigersund, Knut Seglem, medlem
Havnesjef i Sandnes havn KF, Thor Thingbø, medlem
Brannsjef i Lund, John Førland, representant for kommunene i Sørfylke
Brannsjef i Strand, Asgeir Gjerde, representant for kommunene i Ryfylke

Aktivitet arbeidsutvalg (AU-IUA),

Andre oppgaver tillagt IUA er blitt ivaretatt av et utvidet arbeidsutvalg (AU-IUA), som har bestått av følgende medlemmer:

Brann- og redningssjef i Rogaland brann og redning IKS, Henry Ove Berg, leder
Varabrannsjef i Rogaland brann og redning IKS, Ståle Fjellberg, nesteleder
Daglig leder Stavangerregionen Havn, Odd Bjørn Bekkeheien
Havnefogd i Eigersund havnevesen KF, Knut Seglem
Havnesjefen i Sandnes Havn KF Thor Thingbø
Representant Ryfylke, Asgeir Gjerde
Representant Sørfylke, John Skårland

Ole Usken, ansvarlig lager Jorenholmen og Vektaren
Geir Nilsen, beredskapssekretær
Sven Kåre Hagevik, ansvar strandrensekoordinatorer .
Svein Oskar Wigestrand, ansvar lager og beredskap i Egersund

AU-IUA har på avholdte møter i løpet av året diskutert og behandlet følgende saker:

• Forberedelser til årsmøte
• Øvelsesaktivitet
• Bruk av ELS som ledelsesprinsipp
• Anskaffelse av CIM
• Innkjøp av materiell

Fortsatt drift

Arbeidsutvalget/ styret mener regnskapet gir et rettvisende bilde av drift og den finansielle stilling og legger fortsatt drift til grunn. IUA har positiv egenkapital pr 31.12.2015.

Regnskapsinformasjon

Etter IUA’s (styrets) oppfatning gir fremlagt resultatregnskap og balanse utfyllende informasjon om driften og stillingen.

Det har heller ikke inntrådt forhold etter regnskapsåret som har betydning ved vurdering av det interkommunale samarbeidet.

IUA’s regnskap for 2015 viser et forbruk på kr 1 968 598.- og en inntekt på kr 2 602 001.-.

Brutto viser driftsresultat et overskudd på kr 633 402.-.

IUA’s styre foreslår at årets overskudd (Årsresultat på kr 804 986.-) settes av til fri egenkapital (fond). Dette for å kunne dekke uforutsette utgifter ved aksjoner eller fremtidige investeringer i nytt utstyr eller utstyrsutskiftning. Dette er en målrettet oppsparing til nødvendig investering uten å be kommunene om mer penger til dette prosjektet.

Arbeidsutvalget må ved disponering av disse midlene ta hensyn til fremtidige avskrivninger på allerede foretatte investeringer.

Arbeidsmiljø

Det interkommunale samarbeidet (IUA) har ingen fast ansatte. Utvalget disponerer mannskaper fra medlemskommunene ved innsatser. Det har ikke vært registrert skader eller ulykker under innsatser og øvelser i 2015.

Ytre miljø

Utvalget driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø. Utvalget administrerer på vegne av medlemskommunene beredskap mot akutt forurensning i Sør-Rogaland.

Likestilling

Utvalget har ingen fast ansatte. Utvalget er sammensatt av fagpersonell valgt av medlemskommunene. Utvalget er også aksjonsledelse ved innsatser.

Aktiviteter i 2015

Rapporterte hendelser med forurensning.

2015 var et år hvor det var registrerte færre hendelser/oppdrag i IUA enn de foregående årene. Av disse vil vi nevne følgende:

Dato	Kommune	Adresse	Hendelse
17. mar.	Sandnes	Buggelandsbakken	Hull i dieseltank på kjøretøy - ca. 40 liter lekket ut
18. mar.	Sola	Grannessletta	Naturgjødsel lekkasje 50 m3, litt i sjøen
19. mar.	Sandnes	Stokkelansveien	Oljesøl i Stokkelandsvannet - Lekkasje fra trafo
23. mar.	Sola	Shell st. Solakrossvegen	Diesel fra pumpe lekket ut, og ned til oljeutskiller
11. apr.	Hå	Ånestadvegen 8	Noe olje lekket ut i bekk
19. apr.	Stavanger	Jarlsgate 19	Ca. 30 dråper kvikksølv lekket ut på gaten
21. apr.	Stavanger	På sjøen ved Lindøy	Blåfilm av diesel eller lensevann på sjøen
19. mai	Sandnes	Figgvedveien 94	30 -40 liter olje i sluk
25. mai	Time	Uno X st. Jærveien 150	Flekkvis dieselsøl
6. jun.	Strand	Stølsgeilen 1 Jørpeland	Lekket ut 1 liter salpetersyre
5. aug.	Sandnes	Grenseveien	50 -100 liter hydraulikkolje lekket fra kjøretøy
12. aug.	Sola	Staoil Tjelta Stenebytoppen	50 liter diesel lekket ut
13. aug.	Sola	Staoil Tjelta Stenebytoppen	Lekket ut diesel
16. aug.	Klepp	Engelsvåg 61 Klepp st.	Diesellukt i næringsbygg
7. okt.	Egersund	Jernbanevegen	Ca 10 liter diesel lekket fra buss
24. okt.	Sola	Sola flyplass	2-300 liter fly drivstoff lekket ut
9. nov.	Klepp	Fjogstadvegen 105	2000 liter storfegjødsel lekket ut i elv
4. des.	Time	Kvednalandsbakken 1	1500 liter diesel lekket fra lastebil
19. des.	Stavanger	Hillevågsvannet	ca 30 liter diesel i sjøen
22. des.	Sandnes	Hotell Sverre Storgt. 45	Røyk i teknisk rom - slange hadde hoppet av

Dato	Kommune	Adresse	Hendelse
22. mar.	Klepp	Frøylandsvannet	Diesel søl i Frøylandsvannet
7. apr.	Sandnes	St. Olavsgate 1	20 liter maling søl
15. apr.	Stavanger	På sjøen v. Sandviga	Tynn blåfilm på sjøen
16. jun.	Stavanger	Skagenkaien	Olje på kaien fra bil med lekkasje etter påkjørsel
16. mai	Stavanger	Vaulenveien 53	Litt bensin på veien etter rep. Av motorsykkel
17. jul.	Ukjent	Ukjent	Melding om olje på sjøen
23. aug.	Sola	Småbåthavn i Havnevegen	Diesel søl i båthavnen
27. aug.	Stavanger	Breivik båthavn	Oljefilm på sjøen
14. sep.	Sandnes	Sørhaugveien 1	Oljelekkasje fra bil etter å ha kjørt på midtrabatt
30. nov.	Årdal	Hjelmeland	Diesellekkasje fra sunket båt

Kurs 2015

IUA har i løpet av 2015 hatt følgende deltakere på ekstern kursaktivitet:

KLA kurs (skadestedsleder)

Deltaker fra IUA Sør-Rogaland Frode Strøm, Tom Meyer og Odd Bjørn Bekkeheien.

IUA har i 2015 avholdt følgende øvelser:

Øvelse på Ølberg stranden.

Den 16.9.2015 gjennomførte IUA Sør-Rogaland i samarbeid med aktører fra Kystverket, Sivilforsvaret, NOFO og Jæren friluftsråd en dags øvelse med deltakere fra alle 18 medlemskommunene på Ølberg stranden og området rundt Ølberg havn.

Fokuset for øvelsen var en hendelse på Jærstrendene og hensikten med øvelsen var:

• Forberede deltakerne på å håndtere kritiske situasjoner med akutt oljeforurensning med landpåslag i miljøsårbare kystområder.
• Gi deltakerne økt kunnskap om hvordan deres egen og andres organisasjon er oppbygd, og hvordan de skal samhandle ved en større hendelse.

Øvelsen var lagt opp som ringløype hvor deltakerne blant annet fikk innsikt i utstyr som skal brukes ved en strandaksjon, de ulike aktørenes rolle samt fokus på HMS under en aksjon.

Sivilforsvaret var en viktig bidragsyter til denne øvelsen og bidro med telt og utstyr til stabsrom, logistikk i forbindelse med mat samt vakthold.

Til sammen deltok om lag 130 personer som er tiltenkt en rolle som mannskap ved en aksjon. Under øvelsen fikk IUA også besøk av flere ordfører og politikere fra våre medlemskommuner samt en delegasjon fra Kystverket. Dette var representanter fra embetsverket i Palestina og Uganda som var i landet for å lære om organisering av norsk oljevernberedskap.

I tillegg til dette var Kystverkets depot mannskaper, deltakere fra NOFO’s spesialteam samt innsatsstyrker fra Sivilforsvaret med på øvelsen.

I det fine høstværet var det totalt 200 personer som fikk et innblikk i hvordan oljevernberedskapen for Jærstrendene kan løses og hvilke ressurser man rår over i vår region.

IUA vil rette en takk til mannskaper fra Rogaland Brann- og redning IKS som på en glimrende måte organiserte denne dagen på Ølberg samt Jæren friluftsråd som lot oss bruke området til øvelsen.

Økonomi

Regnskapet for IUA Sør-Rogaland vil alltid på grunn av sin driftsform med aksjoner og tilskudd avvike fra oppsatt budsjett. Driftsåret 2015 har vært et driftsår med en nedadgående trend når det gjelder gjennomførte IUA aksjoner fakturert til skadevolder. Dette medfører blant annet et betydelig avvik i forhold til budsjettet på sum driftsinntekter.

IUA’s regnskap for 2015 er ført av Stavanger kommune ved SK Regnskap. Regnskapet blir revidert av Rogaland Revisjon IKS.

IUA’s regnskap for 2015 viser et forbruk på kr 1 968 598.- og en inntekt på kr 2 602 001.-.

Brutto viser driftsresultat et overskudd på kr 633 402.-.

Overskuddet settes av til fri egenkapital (fond).

Arbeidsutvalget har på bakgrunn av tidligere årsmøte vedtak finansiert traktor med midler fra tidligere års akkumulerte overskudd. ( Note 2 ). Denne er anskaffet i forbindelse med sør-Rogaland IUA i 2014 startet et samarbeid med Kystverket om utvikling av nytt utstyr for opprydding av oljesøl langs Jærstrendene.

I løpet av denne prosessen presenterte IUA Moi AS sin brannhenger/vakuum vogn som er utviklet for lokal brannbekjemping på øyene i Finnøy kommune.

Prinsippene ved bruk av denne hengertypen kan benyttes ved opprensning i strandsonen og IUA inngikk avtale med Kystverket at de skulle utvikle og anskaffe en beredskapshenger tilpasset oppsamling av olje i strandsonen. Denne hengeren skulle utplasseres og disponeres av IUA Sør-Rogaland dersom de gikk til anskaffelse av traktor. Denne hengeren kan også etter avtale med Kystverket benyttes til transport avvann i forbindelse med naturbranner.

Arbeidsutvalget har startet en langsiktig satsning for bedre beredskap mot akutt forurensning langs Jærstrenden og anbefaler derfor fortsatt at deler av akkumulert overskudd benyttes til opplæring generelt og nødvendige investeringer i forbindelse med beredskapen for Jærstrendene. Dette er en målrettet oppsparing til nødvendig investering uten å be kommunene om mer penger til fortsatt gjennomføring av dette prosjektet.

Arbeidsutvalget må ved disponering av disse midlene ta hensyn til fremtidige avskrivninger på allerede foretatte investeringer.