Høyere skatteinntekter og lavere pensjons- og lønnskostnader medvirker i 2015 til et positivt netto driftsresultat på kr 303 mill., tilsvarende 3,3 % av samlede driftsinntekter. Tjenesteområdene har gjennomført omfattende omstillinger og avlegger samlet et regnskap med mindreforbruk på kr 5,3 mill. Samlet utgjorde vedtatt omstillingskrav om lag kr 210 mill. Investeringene utgjorde kr 1,1 mrd. Lav egenfinansiering av investeringene medførte at gjeldsgraden økte.

3.1 Økonomiske hovedtall

Økonomiske resultat omhandler i all hovedsak Stavanger kommune som bykasse. De kommunale foretakene er omtalt særskilt i kapittel 8.

De økonomiske resultatene i 2015 er bedre enn tidligere forutsatt. Regnskapet for Stavanger kommune viser et netto driftsresultat på kr 302,5 mill., tilsvarende 3,3 % av samlede driftsinntekter. Det budsjettjusterte netto driftsresultatet var på 0,5 %. Høyere restskatter kombinert med ekstra innbetalinger av forskuddsskatt i slutten av året medførte høyere inntekter sammenlignet med den negative skatteveksten som kommunen erfarte i starten av 2015. I tillegg har lønnsoppgjørene blitt lavere på grunn av endrede forutsetninger, årslønnsveksten inkl. overheng og lønnsglidning ble lavere. Pensjonskostnadene ble også lavere som følge av endrede forutsetninger i forbindelse med uførepensjonsreformen og endringer i andre grunnlagsberegninger i løpet av året.

Virksomhetene har tilpasset seg lavere økonomiske rammer i 2015 og utgiftsveksten er for første gang på flere år lavere enn inntektsveksten. Det ble vedtatt omstillings- og effektiviseringskrav på om lag kr 210 mill. for 2015.

Brutto investeringsutgifter ble kr 1,1 mrd. i 2015. Dette er om lag kr 80 mill. lavere enn budsjettet. Årsaken til dette er endret finansiell framdrift på flere store investeringsprosjekter.

Videre i dette kapitlet følger først de overordnede tallstørrelsene og deretter mer detaljerte analyser på drifts-, investerings- og balanseregnskapet.

Finansielle målsettinger#3.1.1

Stavanger kommune har veletablerte finansielle og langsiktige målsettinger for kommunens økonomiske disposisjoner. På kort sikt kan resultatoppnåelsen variere, mens de på lengre sikt må oppnås for å skape en robust og bærekraftig økonomi.

Netto driftsresultat ble på 3,3 % i 2015 og er følgelig rett i overkant av den langsiktige målsetningen på 3,0 %. Egenfinansieringsgraden ble 45 % og dette er under kommunens langsiktige målsetning på 50 %. Gjeldsgraden er økende og ble like i overkant av kommunens langsiktige målsetning på 60 %.

Økonomiske målMål20152014
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene3,0 %3,3 %-1,2 %
Investeringer, andel egenfinansiering> 50 %45 %47 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene< 60 %61 %60 %
Tabell 3.1 Finansielle målsettinger
Last ned tabelldata (Excel)

Analyser av historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene henger sammen og er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden.

Netto driftsresultat#3.1.2

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivinger. Netto driftsresultat viser overskuddet på årets drift før bruk av og avsetninger til fond, samt overføring til investeringer.

Netto driftsresultat i 2015 ble kr 302,5 mill. og utgjorde 3,3 % av kommunens driftsinntekter. Budsjettjustert netto driftsresultat var på 0,5 %. Hovedårsaken til et høyere resultat enn justert budsjett er høyere frie inntekter og lavere driftskostnader (bl.a. lønn og pensjon).

Netto driftsresultat må også ses over tid. I løpet av de siste 5 år har Stavanger kommune et snitt på 2,1 %, hvilket er lavere enn måltallet. Utviklingen over tid vises i figur 3.1. Inntektsføring av momskompensasjon fra investeringer ble gradvis overført fra drifts- til investeringsregnskapet fra og med 2010 og med full effekt fra 2014¹.

Figur 3.1 Netto driftsresultat i kroner og prosent av driftsinntekter (ekskl. finansinntekter) for Stavanger kommune i årene 2006-2015.

Netto driftsresultat for ASSS-kommunene var 2,9 % i 2015, mens gjennomsnitt alle kommuner var på 2,8 %.

¹Korrigert for inntektsføring i driften av momskompensasjon fra investeringer i årene 2011-2013, gir det en gjennomsnittlig sats på 1,1 % i netto driftsresultat siste 5 år.

 

Gjeldsgrad#3.1.3

Gjeldsgrad

Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter), og er et nøkkeltall som gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Startlån er inkludert i brutto lånegjeld.

Stavanger kommune har som målsetting at gjeldsgraden eksklusiv startlån over tid ikke skal ligge høyere enn 60 %. Kommunen hadde per 31.12.2015 en brutto lånegjeld på kr 7,42 mrd., hvorav startlån utgjorde kr 1,78 mrd. Dette ga en gjeldsgrad inklusiv startlån på 80 %, og en gjeldsgrad eksklusiv startlån på 61 %. Gjeldsgraden er rett i overkant av det langsiktige målet på 60 %.

Figur 3.2 Gjeldsgrad

Egenfinansiering av investeringer#3.1.4

Det er kommunens langsiktige målsetting at investeringene over tid skal være minst 50 % egenfinansiert. Denne målsetting ble ikke nådd i 2015, idet egenfinansieringsinntekter ble om lag kr 513 mill. og ga en egenfinansieringsandel på cirka 45 %. Egenfinansieringsinntekter er nærmere omtalt i avsnitt 3.2.1. Figur 3.3 viser egenfinansieringsandel av investeringer i perioden 2006-2015.

Figur 3.3 Egenfinansiering av investeringer

Investeringsregnskapet#3.1.5

Brutto investeringsutgifter ble kr 1,1 mrd. i 2015. Dette er om lag kr 80 mill. lavere enn budsjettet. Korrigert for justeringsavtaler utgjør mindreforbruket på investeringsprosjekter ca. kr 180 mill. Årsaken til dette er endret finansiell framdrift på flere store investeringsprosjekter.

Brutto investeringsinntekter ble i 2015 kr 369 mill., som er kr 55 mill. høyere enn justert budsjett. Korrigert for justeringsavtaler er investeringsinntektene om lag kr 36 mill. lavere enn justert budsjett og skyldes hovedsakelig forskjøvet salg av Norges Bank-bygget og Utenriksterminalen.

Endret finansiell framdrift i gjennomføring av flere investeringsprosjekter, samt lavere utbetalt startlån medførte at finansieringsbehov i 2015 ble kr 187 mill. lavere enn justert budsjett. Som følge av dette ble bruk av lån kr 264 mill. lavere. Udisponerte lånemidler fra 2015 er forventet brukt i løpet av 2016 for å finansiere utgifter som ble forskjøvet mellom regnskapsårene.

LinjeInvesteringsregnskapRegnskap 2015Justert budsjett 2015AvvikRegnskap 2014
1Sum investeringsinntekter −369 266−314 70054 566−430 283
2Brutto Investeringsutgifter1 148 4831 228 43379 9501 011 681
3Finanstransaksjoner 422 103474 99452 891770 861
4Finansieringsbehov 1 201 3201 388 727187 4071 352 259
5Dekket slik:
6Bruk av lån890 1341 154 563264 4291 064 827
7Salg av aksjer7 423
8Mottatte avdrag på utlån214 775138 600−76 175190 765
9Overføring fra driftsregnskapet76 99876 99804 647
10Bruk av bundne driftsfond8470−847
11Bruk av investeringsfond18 56618 566084 597
12Sum finansiering1 201 3201 388 727187 4071 352 259
13Udekket0000
Tabell 3.2 Hovedoversikt investeringer
Last ned tabelldata (Excel)

Driftsregnskapet#3.1.6

Driftsregnskapet for 2015 viser et regnskapsmessig resultat på kr 149,7 mill. og er betydelig bedre enn fjorårets null-resultat.

Driftsinntektene i 2015 ble høyere enn driftskostnadene og gir dermed et brutto driftsresultat på kr 16,0 mill. sammenlignet med et negativt resultat på kr 316,0 mill. i 2014.

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat er differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter. Brutto driftsresultat korrigert for finanstransaksjoner gir netto driftsresultat.

Netto driftsresultat ble positivt i 2015 med kr 302,5 mill. i motsetning til det negative driftsresultatet i 2014 på kr 106,6 mill. Resultatene framkommer i tabell 3.3.

Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk

Når netto driftsresultat korrigeres for budsjetterte overføringer til investeringsregnskap, avsetning til og bruk av fond, samt bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk, får en et regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk.

Hovedoversikt driftRegnskap 2015Justert budsjett 2015Regnskap 2014
Sum driftsinntekter-9 265 121-9 120 348-8 825 166
Sum driftsutgifter9 249 1079 383 6459 141 215
Brutto driftsresultat-16 014263 297316 050
Resultat eksterne finanstransaksjoner202 982191 741259 186
Motpost avskrivninger-489 494-502 294-468 671
Netto driftsresultat-302 526-47 256106 565
Netto avsetninger, fond75 850-29 742-111 212
Overført til investeringsregnskapet76 99876 9984 647
Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk-149 67800
Tabell 3.3 Sammendrag av hovedoversikt drift 2015. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Hovedtall per tjenesteområde#3.1.7

Økonomiresultatet på tjenesteområdene viser samlet sett at det har vært god økonomistyring med et positivt avvik på kr 5,3 mill. av en budsjettramme på kr 6 mrd. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 99,9. Det er gjennomført omfattende omstillinger i løpet av året. Bystyret vedtok nedjusteringer av budsjettrammene på om lag kr 210 mill. Omstillingene videreføres og trappes opp i 2016.

Det fremkommer likevel avvik i de enkelte tjenesteområdene. For rådmannen, stab og støttefunksjoner viser regnskapsresultatet et mindreforbruk på kr 10,3 mill. og dette gjelder utsatte prosjekter og ubesatte stillinger. Oppvekst og levekår har et merforbruk på kr 34,2 mill. Dette gjelder blant annet økonomisk sosialhjelp, tradisjonelle hjemmehjelpstjenester og barnevern. Bymiljø og utbygging har et mindreforbruk på kr 30,3 mill. Vedlikehold og oppussing av kommunale leiligheter samt administrasjons- og formålsbygg er strammet kraftig inn for å bremse kostnadsutviklingen.

TjenesteområderRegnskap 2015Justert budsjettAvvik i krForbruk i %Regnskap 2014
Rådmannen, stab og støttefunksjoner296 969307 34010 37196,6297 951
Oppvekst og levekår5 539 5005 505 268-34 232100,75 587 822
Bymiljø og utbygging-60 900-30 57330 327199,2-24 551
Kultur og byutvikling201 937200 796-1 141100,6198 068
Sum Tjenesteområder5 977 5065 982 8315 32599,96 059 290
Tabell 3.4 Hovedtall per tjenesteområde. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Nærmere kommentarer finnes i avsnitt 3.3.6 Resultat per tjenesteområde samt kapitlene 5-7 som omhandler aktiviteten innenfor tjenesteområdene i løpet av året.

Balanseregnskapet#3.1.8

Balanseregnskapet viser at anleggsmidlene økte med kr 1,3 mrd. i 2015 som følge av aktiverte investeringer og økte pensjonsmidler. Økningen i omløpsmidler på kr 0,34 mrd. er hovedsakelig et resultat av økte bankinnskudd. Den langsiktige gjeldsforpliktelsen økte mer enn oppbyggingen av egenkapitalen. Økte pensjonsforpliktelser utgjorde 49 % av samlet økning i langsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er styrket med kr 285 mill. fra 2014 til 2015. Balanseregnskapet er nærmere omtalt i avsnitt 3.4.

Balanseregnskapet (alle tall i mill. kr.)Regnskap 2015Andel 2015Regnskap 2014Andel 2014Endring 2015-2014
Anleggsmidler24 17991,1 %22 90791,9 %1 272
Omløpsmidler2 3648,9 %2 0228,1 %343
Sum eiendeler26 544100,0 %24 929100,0 %1 615
Egenkapital8 29631,3 %7 73431,0 %562
Langsiktig gjeld16 63462,7 %15 63962,7 %995
Kortsiktig gjeld1 6136,1 %1 5566,2 %57
Sum egenkapital og gjeld26 544100,0 %24 929100,0 %1 615
Arbeidskapital751466285
Tabell 3.5 Balanseregnskap. Alle tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.2 Analyser av investeringsregnskapet

Investeringsregnskapet omfatter utgifter og inntekter til investeringer i bygg og anlegg, kjøp og salg av aksjer/andeler, renter og avdrag, videre utlån og utlån av egne midler. I investeringsregnskapet føres i tillegg avsetninger og bruk av fond til investeringsformål. Fra og med 2015 framkommer også justeringsavtaler med et tydeligere økonomisk uttrykk i investeringsregnskapet.

Justeringsavtaler

Stavanger kommune inngår justeringsavtaler med private utbyggere for å kunne oppnå momsrefusjon relatert til utbygging av kommunal infrastruktur som overdras vederlagsfritt til kommunen. God kommunal regnskapsskikk (GKRS) ga i fjor en ny anbefaling om regnskapsføring av slike avtaler med virkning fra regnskapsåret 2015, jf. note 22. Investeringsutgifter økes tilsvarende anleggsverdien som kommunen overtar, inntekter økes i henhold til nettoverdien av overtatt anlegg og kommunen anses i realiteten å låne midler fra utbygger, jf. bruk av lån i regnskapet.

Regnskapsføring av justeringsavtaler i 2015 medførte en økning av bruttoinvesteringsutgifter på kr 99,6 mill., en økning av inntekter på kr 90,6 mill., økt betaling av avdrag på kr 8,4 mill., samt kr 18,3 mill. i økt bruk av lån. Nettoeffekten i investeringsregnskapet ble en merinntekt på kr 0,9 mill. Budsjettet er ikke endret i henhold til ny bokføringspraksis. Dette gjelder avtaler inngått med Hinna park (infrastruktur), Tou næringspark (infrastruktur), Jm Norge AS og Tastarustå bydelspark (trinn 1 og kvartalslek 3).

LinjeInvesteringsregnskapRegnskap 2015Justert budsjett 2015AvvikRegnskap 2014
1Sum investeringsinntekter −369 266−314 70054 566−430 283
2Brutto Investeringsutgifter1 148 4831 228 43379 9501 011 681
3Finanstransaksjoner 422 103474 99452 891770 861
4Finansieringsbehov 1 201 3201 388 727187 4071 352 259
5Dekket slik:
6Bruk av lån890 1341 154 563264 4291 064 827
7Salg av aksjer7 423
8Mottatte avdrag på utlån214 775138 600−76 175190 765
9Overføring fra driftsregnskapet76 99876 99804 647
10Bruk av bundne driftsfond8470−847
11Bruk av investeringsfond18 56618 566084 597
12Sum finansiering1 201 3201 388 727187 4071 352 259
13Udekket0000
Tabell 3.6 Hovedoversikt investeringer
Last ned tabelldata (Excel)

Investeringsinntektene (linje 1 i tabell 3.6) består av inntekter fra salg av bebygd og ubebygd eiendom, overføringer fra andre, statlige overføringer, andre salgsinntekter og refusjoner. Samlede investeringsinntekter i 2015 ble kr 369,3 mill., som er kr 54,6 mill. høyere enn justert budsjett. Korrigert for justeringsavtaler er investeringsinntektene om lag kr 36 mill. lavere enn justert budsjett og skyldes hovedsakelig forskjøvet salg av Norges Bank-bygget og Utenriksterminalen.

Brutto investeringsutgifter (linje 2) ble kr 1 148 mill. Dette er om lag kr 80 mill. lavere enn budsjettet. Korrigert for justeringsavtaler utgjør mindreforbruket på investeringsprosjekter ca. kr 180 mill. og følger av endret framdrift i gjennomføringen av flere investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt.

Samlede finanstransaksjoner (linje 3) utgjør kr 422 mill. og er kr 52,9 mill. lavere enn justert budsjett. De største utgiftene som inngår i finanstransaksjoner er utlån og avdrag knyttet til startlån. Nasjonale myndigheter innførte 01.04.2014 en ny forskrift som skulle målrette startlån til personer og familier med mer langvarige boligfinansieringsproblemer. Det vil si personer som langvarig ikke ville kunne spare opp tilstrekkelig egenkapital. Effekten av denne forskriften medførte at flere søkere fikk avslag i 2015 enn tidligere årene. Utbetalt startlån ble kr 255,4 mill., som er kr 94,6 mill. lavere enn budsjettert. Mottatt avdrag på startlån var kr 137,6 mill., og er om lag kr 42,6 mill. over budsjettet. Merinntekten i regnskapet for 2015 ble disponert til ekstraordinære nedbetalinger på startlån.

Finansieringsbehov for investeringene utgjør kr 1 201,3 mill., som er kr 187,4 mill. lavere enn budsjettert. Totalt netto investeringsbudsjett for 2015 finansieres ved bruk av lån, inkludert startlån (kr 890 mill.), mottatt avdrag på utlån (kr 214,8 mill.), overføring fra drift (kr 77 mill.) og bruk av fond (kr 19,4 mill.).

Bruk av lån (linje 6) ble kr 264,4 mill. lavere enn budsjettert. Dette har i hovedsak sammenheng med endret fremdrift av investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt, lavere utbetalt Startlån, samt mottatt avdrag relatert til utlån, hvorav den største andelen er relatert til avdrag fra Studentsamskipnaden i Stavanger.

Mottatte avdrag på utlån føres i investeringsregnskapet. Dette gjelder primært avdrag på startlån og avdrag på ansvarlige lån til Lyse energi. Avviket på kr 76 mill. på posten mottatte avdrag, skyldes i all hovedsak høyere mottatt avdrag på startlån og mottatt avdrag fra Studentsamskipnaden i Stavanger.

Investeringsinntekter#3.2.1

Investeringsinntektene består av inntekter fra salg av bebygd og ubebygd eiendom, overføringer fra andre, statlige overføringer, andre salgsinntekter og refusjoner. Samlede investeringsinntekter ble i 2015 kr 369,3 mill., som er kr 54,6 mill. høyere enn justert budsjett. Merinntekten skyldes i all hovedsak mottatt utbyggerbidrag og momskompensasjon relatert til justeringsavtaler på til sammen kr 90,6 mill. Korrigert for dette forholdet er innvesteringsinntektene om lag kr 36 mill. lavere enn justert budsjett.

I tertialrapportene i 2015 ble budsjetterte salgsinntekter nedjustert fra kr 341,6 mill. til kr 117,3 mill., dvs. en reduksjon på kr 224,4 mill., jf. forventet salgstidspunkt for enkelte eiendommer. Regnskapsførte salgsinntekter fra arealer og bygninger ble kr 74 mill. Dette er kr 43,3 mill. lavere enn justert budsjett og i all hovedsak skyldes forskjøvet salg av Norges Bank-bygget og Utenriksterminalen. Av salgsinntektene for fast eiendom utgjør salg av arealer kr 45 mill. og er relatert til internsalg av tomt til Lervig sykehjem (kr 39 mill.), samt snipper og mindre arealer/tomter (kr 6 mill.). Salg av bygninger ble kr 29 mill. De største enkeltsalgene er relatert til salg av Eiganesveien 32 (kr 11,3 mill.), Markveien 5a (kr 6,4 mill.), Hundvågveien 21 (kr 4 mill.) og Hordaveien 3a (kr 5,3 mill.).

Mottatt kompensasjon for merverdiavgift på kr 159,5 mill. ble den største inntektskilden til investeringsinntektene og var kr 12 mill. over justert budsjett. Momskompensasjon relatert til justeringsavtaler ble kr 7,2 mill.

Statlige overføringer ble kr 35,4 mill. som er kr 14,6 mill. lavere enn budsjettert. Mindreinntekten skyldes forskjøvet innbetaling av oppstartstilskudd til Krosshaug bofellesskap der det ennå ikke er avlagt sluttregnskap på bofellesskapet. Mottatte statlige overføringer i 2015 er relatert til spillemidler til Stavanger Forum ishall på kr 12 mill., ekstraordinære spillemidler til svømmehallene Kvernevik og Hundvåg på kr 10 mill., spillemidler til Tastahellen på kr 5,6 mill., samt Husbanktilskudd til kjøp av boliger for vanskeligstilte på kr 3,5 mill. samt tilskudd til andre mindre investeringsprosjekter, hovedsakelig innenfor områdene vei, park og idrett.

I tillegg er det mottatt kr 9,7 mill. i overføringer med krav til motytelser i form av øremerkede midler. I all hovedsak skyldes dette mottatt utbyggerbidrag og andre mindre prosjekter innenfor park og vei. Midlene er delvis disponerte i 2015. Udisponert andel på kr 5,1 mill. ble avsatt til bundne investeringsfond til senere bruk.

Andre overføringer på kr 89,7 mill. er i all hovedsak knyttet til bokføring av justeringsavtaler.

Overføringer og statstilskudd er i praksis vanskelige å budsjettere korrekt ut fra framdrift. Regnskaps- og budsjettall vil jevnes ut over tid, det vil si at differansene hovedsakelig skyldes forskyvning mellom budsjettårene. Rådmannen søker å begrense slike avvik mest mulig ved budsjettendringer i tertialrapportene.

Investeringsutgifter#3.2.2

Brutto investeringsutgifter i 2015 ble kr 1 148 mill. (eksklusiv finanstransaksjoner og interne kjøp/salg), som er kr 80 mill. lavere enn justert budsjett. Korrigert for justeringsavtaler utgjør mindreforbruk på investeringsprosjekter kr 180 mill.

Investeringsprosjekter pågår ofte over mer enn ett kalenderår, slik at budsjett – og regnskapstall må ses samlet over en periode på 2-3 år, idet avvikene mellom budsjett og regnskap hovedsakelig skyldes tidsforskyvninger, dvs. endret finansiell framdrift. Forsinkelser/tidsforskyvinger kan ha ulike årsaker, for eksempel uforutsette forhold i forbindelse med grunnerverv, endrede vedtak knyttet til reguleringsplaner, omfattende kontraktsforhandlinger, endret finansieringstidspunkt enn tidligere forutsatt etc.

Følgende prosjekter hadde vesentlige avvik på grunn av finansiell framdrift:

Byggeprosjekter som hadde størst mindreforbruk sammenlignet med budsjett i 2015, var Eiganes skole (kr 32,5 mill.), Jåttåvågen områdeutvikling (kr 10,7 mill.), kulvert over motorveien (kr 10,2 mill.), utvendig tak på Hetlandshallen (kr 9,3 mill.), nye Gamlingen (kr 8,9 mill.) og energitiltak på kommunale bygg (kr 7,9 mill.).

Byggeprosjektet som hadde størst merforbruk jamført årsbudsjett var Lervig sykehjem (kr 37,9 mill.).

Brutto investeringer de siste 5 årene framgår av figur 3.4. Gjennomsnittlig årlig investeringsnivå de siste 5 årene har vært på kr 1 097 mill., og er vist med en vannrett strek i figuren under.

Investeringsnivået i 2015 er dermed noe høyere enn gjennomsnittet for de siste 5 årene.

Figur 3.4 Brutto investeringer 2011-2015. Alle tall i hele mill. kr.

Figuren under viser fordeling av bruttoinvesteringsutgifter etter formål, både budsjett- og regnskapsmessig. Av figuren framgår det at de største avvikene mellom budsjett og regnskap framkommer under kategoriene kjøp/opparbeidelse av arealer og eiendommer samt Inventar/utstyr/diverse utgifter.

Figur 3.5 Sum investeringer fordelt etter hovedformål

Justeringsavtaler mellom kommunen og private utbyggere ble regnskapsmessig bokført i tråd med notat fra GKRS. Siden justeringsavtaler ikke er innarbeidet i kommunens budsjett er dette hovedårsaken til merforbruket innenfor kategorien inventar/utstyr/diverse utgifter.

I sak 211/15 vedtok bystyret kjøp av lokaler i Løkkeveien 51 til kr 46,1 mill. Eiendommen er overtatt i januar 2016 og som følge av dette er utgifter knyttet til kjøpet tilsvarende forskjøvet til 2016. Grunnet tidsforskyvning av utgiften relatert til kjøpet av eiendommen, samt et generelt lavere aktivitetsnivå som følge av kapasitetsmessige årsaker, er forbruket innenfor kategorien for kjøp av arealer diverse eiendommer kr 71 mill. lavere enn budsjettert.

De samlede investeringene på kr 786 mill. i ulike administrasjons- og formålsbygg fordeler seg på hovedområder som spesifisert i figur 3.6. Det presiseres at avvikene mellom regnskap og årets budsjett hovedsakelig gjelder finansiell framdrift.

Figur 3.6 Sum investeringer egne bygg

Investeringer i sykehjem/bofellesskap/bolig, skolebygg og idrettsbygg har hatt høyest prioritet i 2015. Tilsammen ble kr 435 mill. disponert til disse formål i 2015, jf. figur 3.6.

Det er disponert kr 169 mill. på sykehjem/bofellesskap og kommunale boliger. Her inngår prosjektene Lervig sykehjem (kr 96,8 mill.), Krosshaug bofellesskap (kr 30,2 mill.), Lassahagen bofellesskap (kr 12,9 mill.), samt kjøp av boliger til vanskeligstilte og flyktninger (kr 10,1 mill.). Forbruket på investeringsprosjekter innenfor denne kategorien ble kr 18 mill. høyere enn budsjettert. Dette skyldes i all hovedsak at Lervig sykehjem hadde et merforbruk på kr 37,9 mill. mot justert årsbudsjett, mens andre prosjekter hadde et lavere forbruk enn budsjettert.

De største investeringsprosjektene som inngår i skolebygg er Eiganes skole (kr 77,5 mill.), Lenden skole (kr 24,3 mill.) og Kristianlyst skole (kr 12,3 mill.). Investeringsprosjekter innenfor skolebygg hadde et samlet mindreforbruk på kr 40 mill., hvorav kr 32,5 mill. er relatert til prosjektet Eiganes skole.

Investeringer i idrettsbygg ble kr 124 mill. De største enkeltprosjektene som inngår i denne kategorien er svømmehallene Kvernevik (kr 70,6 mill.) og Hundvåg (kr 32 mill.), samt Nye Gamlingen (kr 16,1 mill.). To sistnevnte prosjekter og reparasjon av tak på Hetlandshallen hadde et samlet mindreforbruk på om lag kr 22 mill. som tilsvarer årets mindreforbruk på prosjekter innenfor idrettsbygg.

Investeringer i barnehagebygg ble i 2015 kr 91 mill. og er relatert til Stokkatunet barnehage (kr 38,4 mill.) ny modulbarnehage på Eiganes (kr 25,1 mill.) og Emmaus barnehage (kr 13,5 mill.).

Det største investeringsprosjektet som inngår i gruppen diverse investeringer på kr 75 mill. er kulvert over motorveien (kr 22 mill.), dansesaler musikkskole (kr 13,2 mill.), nye Tou (kr 11,5 mill.) og energitiltak kommunale bygg (kr 9,1 mill.).

Tabellen under viser oversikt over ferdigstilte byggeprosjekter i 2015. For de prosjektene der det ikke er avlagt sluttregnskap per 31.12.15, forutsettes det avlagt i løpet av 1. halvår 2016.

Prosjekt ProsjektkategoriAkkumulert
regnskap per
31.12.2015
Kostnadsramme Merknader
Madlavoll skole ny ATO-avdOmbygging/tilbygg51,554,5
Lenden skole ombygging Ombygging54,155,5
Storhaug skoleTilbygg910
Stokkatunet barnehageNybygg50,450,7
Kløverenga barnehageTilbygg6,27,3
Skeiehagen barnehageNybygg36,937Avlagt sluttregnskap
Hundvåg svømmehallNybygg138,1141,8
Tastahallen rehabiliteringRehabilitering55,455,4
Krosshaug omsorgsboligerNybygg44,648,5
Prestebolig Hafrsfjord menighetNybygg77Avlagt sluttregnskap
Domkirken restaurering av vestfasadeRehabilitering12,312,5Avlagt sluttregnskap
Hinna kirkeRehabilitering29,129,1Avlagt sluttregnskap
VålandstårnetRehabilitering5,77
Sum500,3516,3
Tabell 3.7 Oversikt over ferdigstilte prosjekter. Alle tall i mill. kr
Last ned tabelldata (Excel)

Finansiering av investeringer#3.2.3

Investeringsutgifter ble hovedsakelig finansiert gjennom låneopptak som utgjorde 55 % av finansieringen. De største egenfinansieringskildene var relatert til mottatt momskompensasjon, overføring fra drift, salg av eiendommer, samt diverse overføringer fra private hvorav den største andelen var tilknyttet regnskapsmessig bokføring av justeringsavtaler mellom kommunen og private utbyggere. Figur 3.7 viser forholdet mellom de ulike finansieringskildene av investeringer ekskl. mottatte avdrag tilknyttet startlån.

Figur 3.7 Finansiering av investeringer

Regnskapet viser at bruk av lånemidler i 2015 korrigert for startlån og justeringsavtaler var på kr 634,8 mill. Dette er om lag kr 170 mill. lavere enn justert budsjett som følge av endret finansiell framdrift i gjennomføringen av flere investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt. Udisponerte lånemidler fra 2015 er forventet brukt i løpet av 2016.

Mottatt momskompensasjon var den største kilden til egenfinansiering av investeringene i 2015. Den utgjorde 14 % av finansieringen og var på kr 159,5 mill. hvorav kr 7,2 mill. er relatert til justeringsavtaler.

Mottatte avdrag på utlån føres i investeringsregnskapet. Utenom mottatte avdrag relatert til startlån mottok kommunen avdrag fra Lyse på kr 43,7 mill., avdrag fra Studentsamskipnaden i Stavanger på kr 25,8 mill., samt avdrag på konsern lån på kr 4,5 mill. hvorav kr 2,7 mill. er relatert til Sølvberget KF og kr 1,8 til Natur og Idrettsservice KF.

Diverse tilskudd, inntekter og overføringer ble kr 136 mill. og utgjorde 12 % av finansiering av investeringer. Regnskapsførte overføringer fra private utbyggere jamfør justeringsavtaler var på kr 83,4 mill. I tillegg kommer spillemidler til Stavanger Forum ishall på kr 12 mill., ekstraordinære spillemidler til svømmehallene Kvernevik og Hundvåg på kr 10 mill., spillemidler til Tastahellen på kr 5,5 mill.

Overføringene fra driftsregnskap ble kr 77 mill. og er i tråd med justert budsjett.

Figur 3.8 viser utviklingen i brutto investeringsutgifter i perioden 2006-2015, og finansieringen med henholdsvis lån og egenkapital. Målsetningen om egenfinansieringsandel på minimum 50 % ble oppnådd i årene 2006, 2007 og 2012.

Figur 3.8 Utvikling i investeringsutgifter m/finansiering

3.3 Analyser av driftsregnskapet

I det følgende presenteres driftsregnskapet for 2015 i form av utdrag fra hovedoversiktene og tilhørende analyser. Vesentlige avvik mellom regnskapet og budsjettet er kommentert.

Økonomistyring for virksomhetene

 I tråd med gjeldende budsjettreglement er kravet til økonomistyring for virksomhetene at de skal styre innenfor den til enhver tid gjeldende netto driftsramme. Dette innebærer at det kan framkomme mer- og mindreforbruk på utgiftsarter samtidig som det da kan fremkomme mer- og mindreinntekter på inntektsarter, mens totalresultatet er innenfor virksomhetens netto driftsrammer. Dette påvirker oversiktene som følger videre i dette kapitlet med hensyn til avvik på delelementene i oversiktene.

Avvik som relateres til virksomhetsområdene omtales i tjenestekapitlene i årsrapportens kapittel 5-7.
Over tid har driftsutgiftene hatt en relativt høyere vekst enn driftsinntektene i Stavanger kommune. Kun tre av de siste ti år har inntektsveksten vært relativt høyere enn utgiftsveksten. Dette skisseres i figur 3.9. Driftsutgiftene i 2015 ble ytterligere nedjustert grunnet fall i inntektsveksten. Samlet ble utgiftsveksten lavere enn veksten i driftsinntektene og bidro til å skape et bedre økonomisk handlingsrom.

Figur 3.9 Prosentvis vekst i brutto driftsinntekter og i brutto driftskostnader de siste 10 år i Stavanger kommune

Driftsinntekter#3.3.1

Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter i 2015 ble kr 9 265 mill. Dette er en økning på kr 440 mill. tilsvarende 5,0 % fra 2014. Sett mot justert budsjett 2015 viser regnskapet merinntekter på kr 145 mill. I 2015 er kr 98 mill. av driftsinntektene overført til 2016 i form av øremerkede midler som ikke fullt ut er benyttet i 2015.
Figur 3.10 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 53 % av de totale driftsinntektene i 2015.

Figur 3.10 Forholdet mellom de ulike artene av driftsinntekter for Stavanger kommune 2015
LinjeDriftsinntekterRegnskap 2015Justert budsjettAvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2014
1Brukerbetalinger-454 444-452 7581 686100,4-440 870
2Andre salgs- og leieinntekter-824 101-791 71032 391104-798 376
3Overføringer med krav til motytelse-900 166-864 38735 779104,1-838 675
4Rammetilskudd-1 694 046-1 741 803-47 75797-1 638 854
5Andre statlige overføringer-149 558-135 52814 030110,4-149 849
6Andre overføringer-31 426-56 262-24 83656-22 117
7Skatt på inntekt og formue-4 930 508-4 799 400131 108102,7-4 775 566
8Eiendomsskatt-280 872-278 5002 372101-160 859
9Sum driftsinntekter-9 265 121-9 120 348144 773102-8 825 166
Tabell 3.8 Driftsinntekter 2015. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Brukerbetalingene (linje 1) hadde en vekst på 3,1 % sammenlignet med regnskapet 2014. Sammenlignet med justert budsjett 2015 viser brukerbetalingene en merinntekt på kr 1,7 mill.

Andre salgs- og leieinntekter (linje 2) viser en vekst på 3,2 % mot regnskapet i  2014. Her inngår billettinntekter, husleieinntekter, gebyrinntekter og annet avgiftspliktig salg av varer og tjenester. Sammenlignet med justert budsjett 2015 viser andre salgs- og leieinntekter en merinntekt på kr 32,4 mill. Avviket skyldes mer husleieinntekter hos Stavanger Eiendom enn budsjettert. Det fremkommer høyere gebyrinntekter på renovasjon, utbygging og geodata enn budsjettert. De sistnevnte inntektene har en tilsvarende utgiftsside og er dermed ikke reelle netto avvik.

Overføringene (linje 3,5 og 6) viser en økning på 7,0 % sammenlignet med 2014 og kr 25,0 mill. mer enn budsjettert for 2015. Dette skyldes i all hovedsak inntekter tilknyttet ressurskrevende brukere, noe høyere sykefraværsrefusjoner enn budsjettert og merinntekter tilknyttet lærlingeordningen. Disse inntektene er i realiteten benyttet på utgiftssiden, med unntak av sistnevnte som er en del av forklaringen på mindreforbruket på rådmannen, stab og støttefunksjoner.

Eiendomsskatt (linje 8) er brutto eiendomsskatt, kr 280,9 mill. Fratrukket eiendommer med fritak utgjorde netto eiendomsskatt i 2015 kr 230,1 mill. noe som er kr 1,6 mill. høyere enn justert budsjett. Økningen fra 2014 skyldes økte promillesatser i henhold til budsjettvedtaket.

Frie inntekter (linje 4 og 7)

Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene.

Frie inntekter
(skatt og rammetilskudd)
Regnskap
2015
Opprinnelig
vedtatt budsjett
2015
Justert
budsjett
2015
Avvik
justert budsjett
- regnskap
Vekst fra 2014
Stavanger
Vekst fra 2014
landet
Skatt på inntekt og formue−4 930 508−4 989 800−4 799 400131 1083,2 %6,0 %
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.
Rammetilskudd −2 596 149−2 561 000−2 596 300−151
Inntektsutjevning904 871954 700856 500−48 371
Prosjektskjønn−2 7680−2 003765
Sum rammetilskudd−1 694 046−1 606 300−1 741 803−47 7573,4 %
Sum frie inntekter−6 624 554−6 596 100−6 541 20383 3513,3 %
Tabell 3.9 Sum frie inntekter 2015. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Stavanger kommunes frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ble i 2015 på kr 6 624,6 mill. Dette er kr 83,4 mill. høyere enn justert budsjett.

Samlet skatteinngang til Stavanger kommune ble kr 4 930,5 mill. i 2015 og innebærer en vekst på 3,2 % i forhold til 2014. Inngangen er kr 131,1 mill. over justert årsbudsjett. Budsjetterte skatteinntekter ble nedjustert med kr 190,4 mill. i 2015.

Alle skatteartene bidro til vekst i skatteinntektene i Stavanger kommune. Veksten i forskuddstrekket ble imidlertid 3,3 prosentpoeng lavere enn resten av kommune-Norge grunnet pågående omstilling i det lokale næringslivet og økende arbeidsledighet blant kommunens innbyggere. Økte innbetalinger av restskatter (restanseoppgjør) og tilleggsforskudd (forskuddsskatt) i desember medførte vekst utover budsjettert nivå.

Skatteinngangen for kommunene i Norge ble på kr 136,6 mrd., tilsvarende en skattevekst på 6,0 %. Anslaget for skattevekst for kommunene i 2015 ble nedjustert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fra 5,6 % til 4,6 %. Årets vekst ble høyere grunnet flere forhold: Høyere forskuddstrekk, høyere restskatter og ekstra innbetalinger av forskuddsskatt i desember. Figur 3.11 viser akkumulert skattevekst per måned i 2015 for Stavanger kommune og for kommunene samlet.

Figur 3.11 Akkumulert skattevekst per måned i 2015

Inntektsutjevningen ble kr 904,9 mill. for Stavanger kommune. Dette innebærer at trekket ble kr 48,4 mill. høyere enn budsjettert.

Stavanger kommune hadde skatteinntekter på kr 37 323 per innbygger i 2015, en økning på 2,2 % fra 2014. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 4,8 % til kr 26 443 per innbygger. Dette ga Stavanger kommune skatteinntekter på 141,1 % av landsgjennomsnittet og innebærer en nedgang fra nivået på 144,8 % i 2014. Figur 3.12 viser skatt i prosent av landsgjennomsnittet over tid.

Figur 3.12 Skatteinntekt per innbygger i Stavanger i prosent av landsgjennomsnittet. Utvikling over tid

Figur 3.13 viser skattevekst i ASSS-kommunene og nabokommunene. Skatteveksten i Stavanger ble på 3,2 %. Randaberg kommune fikk 1,8 % og Sandnes kommune 2,9 % skattevekst. Øvrige åtte ASSS-kommuner hadde vekstrater i intervallet 5,4 % til 8,3 %. Snittet for ASSS-kommunene ble 6,2 %.

Figur 3.13 Skattevekst ASSS-kommuner, nabokommuner og landsgjennomsnittet 2015

Figur 3.14 viser frie inntekter (skatt og rammetilskudd) per innbygger i 2014 og foreløpige regnskapstall for 2015 i ASSS-kommunene og gjennomsnitt for landet. I inntektssystemet blir skatteinntektene utjevnet. I tillegg foregår en tildeling av øvrige elementer i rammetilskuddet etter nærmere bestemte kriterier. Samlet medfører dette at snittet i Stavanger kommune er tredje størst av ASSS-kommunene samtidig som det er rett i underkant av landsgjennomsnittet. Oslo ligger høyest på skalaen og utgjør en vesentlig andel inn i landsgjennomsnittet.

Figur 3.14 Frie inntekter per innbygger i ASSS-kommunenne 2014-2015

Driftsutgifter#3.3.2

Figur 3.15 viser forholdet mellom de ulike utgiftsartene og de totale driftsutgifter eksklusiv finansutgifter og avskrivninger. Lønn og sosiale utgifter utgjør 57 % av de totale utgiftene i 2015. Andelene er tilnærmet uendret fra 2014.

Figur 3.15 Forholdet mellom ulike typer utgifter i 2015

Kommunens samlede driftsutgifter, eksklusive finansutgifter og avskrivninger, ble i 2015 kr 8 827 mill. og kr 115 mill. lavere enn budsjettert. Sammenlignet med 2014 utgjør driftsutgiftene en økning på kr 82 mill. (+ 0,9 %).

LinjeDriftsutgifterRegnskap 2015Justert budsjettAvvikRegskap i % av budsjettRegnskap 2014
1Lønnsutgifter og sosiale utgifter5 057 6325 107 54949 917994 946 959
2Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon minus fordelte utgifter1 004 8141 031 71826 90497,41 038 740
3Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjon1 899 3091 883 579-15 730100,81 885 194
4Overføringer865 274919 20753 93394,1873 773
5Sum driftsutgifter8 827 0298 942 053115 02498,78 744 666
Tabell 3.10 Sum driftsutgifter eksklusiv avskrivninger 2015. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Lønn og sosiale utgifter har økt med 2,2 % sammenlignet med 2014. Avviket på lønn og sosiale utgifter (linje 1) på kr 49,9 mill. og skyldes i all hovedsak lavere pensjonsutgifter enn forventet (kr 46,3 mill.). Dette omtales særskilt under kapittel 3.3.3.

Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon (linje 2 og 3) viser kun et avvik på kr 12 mill. Dette skyldes et mindreforbruk på Stavanger Eiendom vedrørende vedlikehold av bygninger. Mindreforbruket på overføringer (linje 4) gjelder lønnsreserven. Årslønnsveksten inkl. overheng og lønnsglidning ble lavere enn forutsatt. Det resterende avviket skyldes ubrukte prosjektmidler som er regnskapsmessig avsatt på bundne fond.

Pensjonsutgifter#3.3.3

Endringer i flere beregningsforutsetninger for 2015 medførte betydelige svingninger i prognosene fra kommunens pensjonsleverandører. Redusert grunnlagsrente og endret dødelighetstariff økte pensjonspremiene betydelig ved inngangen av 2015, samtidig som ny uføretariff² medførte lavere premiebelastning. Lavere lønnsvekst har gitt betydelig lavere reguleringspremie enn opprinnelig forutsatt. I tillegg har endringer i bestand-data og utviklingen i grunnlagsdata medført at både premiekravene og pensjonskostnaden har vært for høye både i 2014 og 2015.

Innlemming av nye forutsetninger (se note 5) både med hensyn til premie, pensjonskostnad og omregning av historisk pensjonsforpliktelse har skjedd på ulike tidspunkt og med ulike metoder hos kommunens pensjonsleverandører. Resultatet er en netto besparelse i kommunens regnskap sammenlignet med budsjett i størrelsesorden kr 46 mill. (inklusiv arbeidsgiveravgift).

Pensjonspremier på kr 560,5 mill. er i 2015 tilført pensjonsleverandørene til kommunen, herav er kr 100,5 mill. kroner betalt av premiefond. I 2015 ble pensjonskostnadene i Stavanger kommune beregnet til å være kr 41,0 mill. høyere enn netto pensjonspremier. Differansen som kalles negativt premieavvik er kostnadsført i regnskapet. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør kr 61,8 mill. og er kostnadsført i henhold til budsjett. Samlet kostnadsføring av premieavvik i 2015 er kr 117,3 mill. Til sammenligning ga ordningen i 2014 en netto inntektsføring av premieavvik i regnskapet med en positiv resultateffekt på kr 108,7 mill.

Premieavvik

Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik. Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnader, betyr dette et positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter med like store årlige beløp over 7 år.

Negativt premieavvik framkommer når premien er lavere enn pensjonskostnadene. Negativt premieavvik utgiftsføres i det aktuelle regnskapsåret og inntektsføres deretter over 7 år.

Hensikten med ordningen er å sikre jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapene. På kort sikt er det beregnet pensjonskostnad som får resultateffekt, mens det på lang sikt er pensjonspremien som får resultateffekt.

Regelverket er de senere årene endret for antall år et premieavvik kan tilbakeføres på. Premieavvik som har oppstått før 2011 amortiseres over 15 år. Premieavvik opparbeidet fra og med 2014 tilbakeføres over 7 år mens avvik i årene mellom skal føres over 10 år.

Føringsprinsippene ble innført med effekt fra 2002.

I Stavanger kommune har pensjonspremiene vært gjennomgående høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene, med unntak av 2015. Dette har medført betydelige inntektsføringer av premieavvik over flere år og tilsvarende finansiering av tjenestene i driften.

Per 31.12.2015 utgjør akkumulert premieavvik for Stavanger bykasse kr 411,0 mill. Disse utgiftene må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 11 årene. Figur 3.16 viser utviklingen i premieavviket, både den årlige tilbakeføringen av tidligere premieavvik, samt netto resultateffekt av denne amortiseringen og føringen av årets nye premieavvik. I tillegg viser figuren akkumulert premieavvik for Stavanger kommune siden ordningen ble innført og fram til 2015. Stavanger kommune sitt frie disposisjonsfond dekker minimalt av denne forpliktelsen.

Akkumulert premieavvik er samlet for kommunesektoren kr 29,0 mrd.

Figur 3.16 Utvikling av premieavvik 2002-2015 i hele millioner kroner.

Pensjonspremie til AFP 62-64 (hvor kommunen er selvassurandør) har økt til kr 15,3 mill. fra kr 11,9 mill. i 2014. Uttaket på AFP utgjør 259 personer per 31.12.2015 mot 255 året før.

²Jf. omlegging ved å redusere uførepensjon til fordel for uføretrygd og dette innebærer en større statlig finansiering fra 01.01.2015.

Eksterne finanstransaksjoner#3.3.4

Tabell 3.11 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte og avkastning fra finansforvaltningen. Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en merutgift på kr 11,2 mill. mot justert budsjett 2015. Merutgiften er i stor grad knyttet til kostnadsføringen av urealiserte tap.

LinjeEksterne finanstransaksjonerRegnskap 2015Justert budsjett 2015AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2014
1Renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag-408 923-387 60621 317105 %-402 586
2Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter611 905579 34732 558106 %661 772
3Sum eksterne finanstransaksjoner202 982191 74111 241259 186
Tabell 3.11 Eksterne finanstransaksjoner. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Renteutgifter på kommunens innlån inkludert nettoeffekt av rentebytteavtaler ble kr 2,3 mill. lavere enn budsjettert. Avdragsutgifter på kommunens innlån ble kr 0,4 mill. høyere enn budsjett. Netto renteutgifter knyttet til startlån ble kr 0,1 mill. lavere enn budsjett.

Overføringer fra Forus Næringspark AS ble kr 7,5 mill. lavere enn budsjettert, som følge av at utdelinger fra selskapet blir foretatt først i 2016. Renteinntekter på ansvarlig lån i Lyse AS ble kr 0,6 mill. lavere enn budsjett. Utbytte fra Lyse AS utgjorde kr 188,7 mill. i 2015 (eierandel på 43,68 %), og dette er i tråd med justert budsjett. Stavanger kommune har videre mottatt kr 6,0 mill. i utbytte fra SF Kino Stavanger/Sandnes AS og kr 0,5 mill. i utbytte fra Renovasjonen IKS.

Renteinntekter fra bankinnskudd ble kr 9,6 mill. høyere enn budsjettert. Urealiserte tap på kr 31,7 mill., netto realiserte gevinster på kr 16,3 mill. og direkteavkastning på kr 21,4 mill. ga en samlet netto avkastning fra finansforvaltningen på kr 6 mill. i 2015. For en nærmere omtale av finansforvaltningen vises det til avsnitt 3.6 og Årsrapport 2015 – Likviditets- og låneforvaltning.

Netto driftsresultat og regnskapsmessig årsresultat#3.3.5

Netto driftsresultat framkommer med kr 302,5 mill. Dette kr 255,3 mill. bedre enn justert budsjett. Se linje 1 i tabell 3.18. Midlene er benyttet til egenfinansiering av årets investeringer (jf. overføring) med kr 77,0 mill., langsiktig oppbygging av disposisjonsfond med kr 52,0 mill., samt en netto avsetning av bundne, ubrukte driftsmidler til fond med kr 16,0 mill. Justert for føring av +-3 % (mer- og mindreforbruk) på virksomhetene i 2015 over til 2016, gir dette et regnskapsmessig overskudd med kr 149,7 mill. i 2015.

Regnskapsmessig resultat

Når alle finanskostnadene og -inntektene er trukket fra driftskostnadene og –inntektene, framkommer netto driftsresultat. Disse midlene brukes til å sette av midler til senere års bruk (fond) eller til egenfinansiering av investeringer. Til motpost kommer bruk av tidligere oppsparte fondsmidler. Når alt dette er summert, får man et regnskapsmessig resultat.

LinjeNetto driftsresultat og årsresultat - driftsregnskapetRegnskap 2015Justert budsjett 2015AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2014
1Netto driftsresultat302 52647 256255 270640 %-106 565
2Bruk av tidligere års mindreforbruk000100 %7 763
3Bruk av disposisjonsfond27 517027 51794 152
4Bruk av bundne fond81 84481 76480100 %88 228
5Sum bruk av avsetninger109 36181 76427 597134 %190 143
6Overført til investeringsregnskapet76 99876 9980100 %4 648
7Avsetning til disposisjonsfond87 40152 022-35 379168 %0
8Avsetninger til bundne fond97 8100-97 81078 931
9Sum avsetninger262 209129 020-133 189203 %83 579
10Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk149 6780149 6780
Tabell 3.12 Årsresultat 2015 - driftsregnskapet. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Samlet bruk av tidligere oppsparte midler var på kr 109,4 mill. i 2015 (linje 5) mens de samlede avsetningene til fond og overføring til investeringsregnskapet ble kr 262,2 mill. (linje 9).

Avviket i bruk av disposisjonsfond (linje 3) og avsetning til disposisjonsfond (linje 7) sammenlignet med budsjett skyldes at årets mer- og mindreforbruk fra virksomhetene inntil 3 % er ført uten tilsvarende budsjettjustering. Budsjettet er justert for bystyrets vedtak i tertialrapportene om å styrke disposisjonsfondet.

Ubrukte øremerkede midler er avsatt til bundne driftsfond, jf. regelverket, med kr 97,8 mill. (linje 8).

Årets regnskapsmessige mindreforbruk disponeres av bystyret ved behandling av årsregnskapet og årsrapporten for 2015.

Resultat per tjenesteområde#3.3.6

Rådmann, stab og støttefunksjoner

For rådmannen, stab og støttefunksjoner viser regnskapsresultatet et mindreforbruk på kr 10,4 mill. av en total budsjettramme på kr 307,3 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 96,6. Årsakene til dette er litt varierende fra avdeling til avdeling. Det er utsettelser knyttet til innføring av nye systemløsning som nytt arkiv system og nytt styringssystem. Det har gjennom året vært ubesatte stillinger og ubenyttede driftsmidler. Næringsfondet har ikke vært benyttet fullt ut.

Det ble vedtatt omstillings- og effektiviseringstiltak tilsvarende kr 7,2 mill., og ytterligere saldering i tertialrapporteringen per 30.4 på kr 5,4 mill. Dette har vært håndtert med ikke å ansette i ledige stillinger som har medført at enkelte utviklingsoppgaver har blitt forskjøvet.

Rådmann, stab og støttefunksjonerRegnskap 2015Justert budsjettAvvik i krForbruk i %Regnskap 2014
Rådmann6 6658 2941 62980,46 856
Økonomi145 087148 1943 10797,9144 383
Personal og organisasjon114 539116 2281 68998,5116 586
Kommunikasjonsavdeling6 6677 7671 10085,86 546
Næring6 6958 4641 76979,15 680
Kommuneadvokat6 7616 88912898,17 144
Politisk sekretariat10 55511 50494991,710 756
Sum Rådmann, stab og støttefunksjoner296 969307 34010 37196,6297 951
Tabell 3.13 Rådmann, stab og støttefunksjoner. Alle tall i 1 000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Barnehage

Barnehageområdet har et mindreforbruk på kr 2,2 mill. av en samlet budsjettramme på kr 1 139,4 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 99,8. Resultatet for barnehagene viser et mindreforbruk på kr 6,8 mill., mens resultatet på ressurssenteret for styrket barnehage viser et merforbruk på kr 4,6 mill. Hovedårsaken til mindreforbruket er færre barn i barnehagene og alderssammensetningen mellom disse, mens årsaken til merforbruket på ressurssenteret skyldes at det tar lenger tid enn forventet å innhente effekten av vedtatte omstillingstiltak.

I Handlings- og økonomiplan 2015-2018 ble det vedtatt omstillings- og effektiviseringstiltak tilsvarende kr 13 mill. og ytterligere kr 7,9 mill. i tertialrapportering per 30.4. Av sistnevnte er kr 4,7 mill. et effektiviseringskrav på ressurssenteret for styrket barnehagetilbud. Det er gjort endringer i ledelsesstruktur og administrasjon på barnehageområdet med effekt fra 1. april 2015.

Virksomhetenes ressurser til administrasjon er redusert med om lag ti prosent. I tillegg er ressurs til kjøkkenassistent og ordning for delvis kompensasjon av feriepenger for foreldrepermisjon fjernet.

BarnehageRegnskap 2015Justert budsjettAvvik i krForbruk i %Regnskap 2014
Barnehage1 068 9461 075 7516 80599,41 082 151
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud68 22563 642-4 583107,258 790
Sum barnehage1 137 1711 139 3932 22299,81 140 942
Tabell 3.14 Barnehage. Alle tall i 1 000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Skole

Innenfor skoleområdet viser regnskapsresultatet et samlet merforbruk på kr 5,9 mill. av en samlet budsjettramme på kr 1 548,9 mill. Dette tilsvarer 100,4 prosent.

Regnskapsresultatet for grunnskolene i Stavanger viser et merforbruk på kr 2,2 mill. av en budsjettramme på kr 1 355 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,2. Avviket skyldes at det har vært utfordrende for noen av skolene å tilpasse driften til reduserte rammer.

Regnskapsresultatet for Johannes læringssenter viser et merforbruk på kr 5,4 mill. av en budsjettramme på kr 117,8 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 104,5. Hovedårsaken til dette er lavere inntekter enn forutsatt som følge av endringer i inntektstildelingen fra å gjelde i 5 år til å gjelde for 3 år. Blant tiltakene som er gjennomført for å redusere utgiftsnivået er nedbemanning og omlegging til større grupper i undervisning og andre aktiviteter.

Det ble vedtatt omstillings- og effektiviseringstiltak på skole og SFO med kr 25,2 mill., og ytterligere kr 1 mill. i tertialrapporteringen per 30.4 som gjaldt Lenden skole og ressurssenter.  I tillegg ble budsjettmidler tilsvarende kr 17 mill. omfordelt fra skolenes budsjettramme til finansiering av undervisning for Stavanger-elever i private skoler og i andre kommuner.

For å oppnå innsparingskravene har skolene redusert antallet ansatte i 2015. Tall fra Grunnskolens informasjonssystem viser at den samlede reduksjonen har vært på 87,5 årsverk i Stavangerskolen fra 2014 til 2015. Av disse er 21 reduksjon i undervisningsårsverk på ungdomstrinnet, mens 6 er reduksjon i undervisningsårsverk på 1.-4. trinn. Den øvrige årsverksreduksjonen er tatt i administrasjon og ledelse, læreres oppgaver utenom undervisning og årsverk utført av annet personale.

Det ble vedtatt reduksjoner i budsjettrammene til Johannes læringssenter, kulturskole og PPT på kr 6,1 mill., og ytterligere kr 1,25 mill. i tertialrapportering per 30.4. Det har vært arbeidet målrettet med omstilling også i disse virksomhetene.

SkoleRegnskap 2015Justert budsjettAvvik i krForbruk i %Regnskap 2014
Grunnskole1 357 3391 355 164-2 175100,21 346 278
Johannes læringssenter123 172117 816-5 356104,5115 061
Stavanger kulturskole33 36635 1771 81194,933 293
Pedagogisk-psykologisk tjeneste40 89040 717−173100,439 552
Sum skole1 554 7671 548 874-5 893100,41 534 184
Tabell 3.15 Skole. Alle tall i 1 000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Barn og unge

Innenfor fagområdet barn og unge er det et samlet merforbruk på kr 10,6 mill. av en budsjettramme på kr 350,4 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 103. Merforbruk skyldes i all hovedsak endringer i statlige refusjonsordninger og økte kommunale egenandeler tilknyttet klientutgifter i barnevern, inkludert enslige mindreårige flyktninger, jf. kapittel 5.

I tillegg til statlige endringer i refusjonsordninger ble det vedtatt omstillings- og effektiviseringstiltak på til sammen kr 5,6 mill., og ytterligere kr 1 mill. i tertialrapporteringen per 30.4. Total budsjettreduksjon på kr 0,7 mill. på virksomheten EMbo innebærer på grunn av finansieringsordningen i realiteten et omstillingskrav på kr 3,5 mill. Omstillingskravet på ungdom og fritid, og administrasjonen i barnevernet, er håndtert med ikke å ansette i ledige stillinger, redusere overtidsbruk og redusere reiseutgiftene.

Som følge av at nivået på klientutgiftene i 2014 var høyere enn tildelte rammer inn i 2015 ble det igangsatt et prosjekt for i større grad å få kontroll på kostnadsutviklingen innen barnevernet. Dette prosjektet har vist resultater, jf. kapittel 5.

Barn og ungeRegnskap 2015Justert budsjettAvvik i krForbruk i %Regnskap 2014
Ungdom og fritid66 94270 2743 33295,370 377
Helsestasjon og skolehelsetjenesten65 36365 98662399,163 515
Barnevernstjenesten214 366204 269-10 097104,9211 611
EMbo14 3639 894-4 469145,28 329
Sum barn og unge361 034350 423-10 611103353 833
Tabell 3.16 Barn og unge. Alle tall i 1 000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Levekår

Regnskapsresultatet for levekår totalt viser et merforbruk på kr 22,5 mill. av en budsjettramme på kr 2 297,6 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 101. Merforbruket fremkommer i all hovedsak tilknyttet helse-, omsorg- og sosiale tjenester.

Det ble vedtatt omstillings- og effektiviseringskrav tilsvarende kr 35,7 mill., og ytterligere kr 3,12 mill. i tertialrapportering per 30.4.

Sosialhjelpsutgiftene steg betydelig de siste månedene av 2015. Innen tradisjonelle hjemmebaserte tjenester, hvor de økonomiske utfordringene er størst, har antall vedtakstimer gått betydelig ned i løpet av året, men ikke tilstrekkelig til å oppnå budsjettmessig balanse. Som følge av reduksjonene i antall vedtakstimer må utfører-leddet blant annet legge om turnuser og dette fører til forsinkelse av økonomisk effekt. Det har vært arbeidet aktivt gjennom hele året med kostnadsreduserende tiltak som viser resultater.

LevekårRegnskap 2015Justert budsjettAvvik i krForbruk i %Regnskap 2014
Helse- og sosialkontor697 988685 739-12 249101,81 607 155
NAV251 576232 468-19 108108,2239 761
Fysio- og ergoterapitjenesten57 33158 12379298,659 002
Helsehuset i Stavanger9 34810 8531 50586,18 736
Hjemmebaserte tjenester435 612423 014-12 598103166 077
Alders- og sykehjem779 116783 0183 90299,5120 466
Rehabiliteringsseksjonen44 48644 338−148100,342 337
Arbeidstreningsseksjonen10 22710 70948295,510 693
Flyktningseksjonen9 9959 967−28100,39 641
Dagsenter og avlastningsseksjonen127 923128 14422199,8114 512
Tekniske hjemmetjenester1 229967−262127,1890
Krisesenteret i Stavanger11 06711 39232597,110 270
Sentrale midler levekår-115 801-101 10214 699114,56 830
Sum levekår2 320 0962 297 630-22 4661012 396 369
Tabell 3.17 Levekår. Alle tall i 1 000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Samfunnsmedisin

Regnskapsresultatet for samfunnsmedisin viser et mindreforbruk på kr 0,08 mill. av en budsjettramme på kr 97,6 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 99,9. Merforbruket på Stavanger legevakt skyldes etablering av nasjonalt nødnett og mindreforbruket på sentrale midler legetjeneste skyldes en merinntekt i forhold til interkommunalt oppgjør på gjesteinnbyggere på fastlegeordningen.

Det ble vedtatt reduksjoner i budsjettrammene tilsvarende kr 0,7 mill., og ytterligere kr 1,1 mill. i tertialrapporteringen pr 30.4. For å oppnå disse innsparingskravene har det vært holdt to stillinger ledig henholdsvis ved Stavanger legevakt og ved samfunnsmedisinsk stab. Det er videre ikke igangsatt aktivitet for deler av avsatte midler til kvalitetsutvikling legetjenesten.

SamfunnsmedisinRegnskap 2015Justert budsjettAvvik i krForbruk i %Regnskap 2014
Stavanger legevakt33 61932 868−751102,331 605
Sentrale midler legetjeneste63 93164 75782698,761 962
Sum samfunnsmedisin97 55097 6257599,993 567
Tabell 3.18 Samfunnsmedisin. Alle tall i 1 000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Bymiljø og utbygging

Regnskapsresultatet for Bymiljø og utbygging samlet viser et mindreforbruk på kr 30,3 mill. Dette skyldes i all hovedsak et mindreforbruk på Stavanger eiendom og Utbygging. Oppussingskostnadene i forbindelse med inn/utflytting av kommunale leiligheter i 2015 ble redusert. I tillegg ble det kjørt en stram prioritering på vedlikehold av administrasjons- og formålsbygg. Det ble også i større grad avsatt midler til uforutsette kostnader til akutt vedlikehold som for eksempel skader og hærverk etc. Mindreforbruket hos Utbygging skyldes i stor grad større netto inntekter på prosjektet «Stavanger forum, ny energisentral» enn hva som var budsjettert.

Det ble vedtatt omstillings- og effektiviseringskrav tilsvarende kr 44,15 mill., og ytterligere kr 8,14 mill. i tertialrapportering per 30.4. Tiltakene er gjennomført i henhold til forutsetningene.

Bymiljø og utbyggingRegnskap 2015Justert budsjettAvvik i krForbruk i %Regnskap 2014
Stab Bymiljø og utbygging5 7605 99623696,15 265
Miljø4 1804 96578584,24 745
utbygging1 4155 2793 86426,82 208
Stavanger Eiendom-327 799-295 16732 632111,1-283 235
Park og vei134 401134 91251199,6143 720
Idrett122 747122 98323699,8112 324
Vannverket−86086461
Avløpsverket-1 246-9 681-8 43512,9-10 142
Renovasjon152140−12108,8102
Plan og anlegg−42404240
Sum Bymiljø og utbygging-60 900-30 57330 327199,2-24 551
Tabell 3.19 Bymiljø og utbygging. Alle tall i 1 000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Kultur og byutvikling

Regnskapsresultatet for kultur og byutvikling samlet viser et merforbruk på kr 1,1 mill. av en budsjettramme på kr 200,8 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,6. Merforbruket skyldes mindre aktivitet i byggebransjen i Stavanger. Det har av denne grunn vært sviktende inntekter på byggesaksbehandlingen. Byggesaksavdelingen drives til selvkost, men byggesaksfondet er ikke tilstrekkelig til å dekke merforbruket. Dette innebærer at bykassen i 2015 må dekke et merforbruk på kr 3,4 mill. som må inndekkes av økte byggesaksgebyrer over kommende fem års periode.

Det ble vedtatt omstillings- og effektiviseringskrav tilsvarende kr 3,7 mill., herav kr 2,1 mill. på planavdelingene og kr 0,6 mill. på kulturavdelingen. Det ble vedtatt ytterligere innsparingskrav i tertialrapporteringen per 30.4 på kr 1,98 mill., inkludert kr 1 mill. i reduserte overføringer til Sølvberget KF. For å redusere kostnader har avdelingene utsatt prosjekter og stoppet ansettelse til ledige stillinger.

Kultur og byutviklingRegnskap 2015Justert budsjettAvvik i krForbruk i %Regnskap 2014
Stab Kultur og byutvikling12 05013 2991 24990,612 421
Byggesaksavdelingen3 47584-3 3914 137,2−36
Planavdelinger33 92733 694−233100,736 531
Kulturavdelingen152 486153 7191 23399,2149 152
Sum Kultur og byutvikling201 937200 796-1 141100,6198 068
Tabell 3.20 Kultur og byutvikling. Alle tall i 1 000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.4 Analyser av balanseregnskapet

Balanseregnskapet viser den bokførte verdien av kommunens eiendeler per 31.12.2015, og hvordan eiendelene er finansiert med egenkapital og gjeld. Hovedoversikt over balanseregnskapet er vist i tabell 3.21.

Hovedoversikt - BalanseNoterRegnskap 2015Regnskap 2014
EIENDELER
1Anleggsmidler24 179 29922 907 437
2Faste eiendommer og anlegg712 666 30412 033 172
3Utstyr, maskiner og transportmidler7454 663415 601
4Utlån112 669 4142 629 689
5Konserninterne langsiktige fordringer1129 25533 725
6Aksjer og andeler12949 131953 992
7Pensjonsmidler57 410 5316 841 258
8Omløpsmidler2 364 3472 021 564
9Kortsiktige fordringer13696 569674 483
10Premieavvik5410 950528 271
11Aksjer og andeler978968
12Obligasjoner14425 161422 362
13Kasse, postgiro, bankinnskudd830 689395 480
14SUM EIENDELER26 543 64724 929 001
EGENKAPITAL OG GJELD
15Egenkapital8 296 0917 733 862
16Disposisjonsfond10105 03545 152
17Bundne driftsfond10123 058107 938
18Ubundne investeringsfond1011 85021 900
19Bundne investeringsfond1050 88954 313
20Regnskapsmessig mindreforbruk18149 6780
21Kapitalkonto247 895 4227 544 400
22Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift15-39 841-39 841
23Langsiktig gjeld16 634 38915 639 302
24Pensjonsforpliktelser59 217 0258 730 003
25Ihendehaverobligasjonslån92 840 0001 130 000
26Sertifikatlån9875 0002 078 770
27Andre lån93 663 3643 661 528
28Konsernintern langsiktig gjeld9,1639 00039 000
29Kortsiktig gjeld1 613 1671 555 837
30Annen kortsiktig gjeld1 613 1671 555 837
31SUM EGENKAPITAL OG GJELD26 543 64724 929 001
MEMORIAKONTI
32Memoriakonto406 712335 668
33Ubrukte lånemidler373 580299 811
34Andre memoriakonti33 13235 857
35Motkonto til memoriakontiene-406 712-335 668
Tabell 3.21 Hovedoversikt balanse. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

 

Eiendeler#3.4.1

Sum eiendeler (anleggs- og omløpsmidler) var på kr 26,5 mrd. per 31.12.2015, dvs. kr 1,6 mrd. (6,5 %) høyere enn per 31.12.2014.

Anleggsmidler

Anleggsmidler er de eiendelene kommunen har til varig eie eller bruk. Anleggsmidlene består av faste eiendommer, anlegg, utstyr, maskiner, transportmidler o.l.

Bokført verdi av anleggsmidlene var på kr 24,2 mrd. ved utgangen av 2015. Dette er en økning på kr 1,3 mrd. (5,6 %) fra kr 2014. Økningen i aktiverte investeringer i faste eiendommer og anlegg med fradrag for avgang og avskrivninger utgjør kr 672 mill. I tillegg kommer økning i pensjonsmidler med kr 569 mill. og økt utlån med kr 40 mill. Aksjer og andeler samt konserninterne langsiktige fordringer er redusert med henholdsvis kr 5 mill. og 4,5 mill. Det vises til notene til årsregnskapet for ytterligere informasjon.

Kommunens utlån består hovedsakelig av ansvarlige lån til Lyse AS og startlån. Per 31.12.2015 var ansvarlig lån til Lyse AS på kr 1,0 mrd. og startlånene på kr 1,6 mrd.

Omløpsmidler

Omløpsmidlene omfatter kortsiktige fordringer, premieavvik, aksjer og andeler, obligasjoner, bankinnskudd o.l. Samlede omløpsmidler økte med ca. kr 343 mill. (17 %) fra 2014 til 2015.

Akkumulert premieavvik var per 31.12.2015 på kr 411 mill. Dette er framtidige pensjonskostnader som skal utgiftsføres de neste 7-11 år. Akkumulert premieavvik er redusert med kr 117 mill. fra 2014 som følge av amortisering av tidligere års premieavvik og at årets premieavvik var negativt. Premieavviket er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.3 og note 5.

Bokført verdi av kommunens obligasjoner per 31.12.2015 var på kr 425 mill., mens kommunens kasse og bankinnskudd var på kr 831 mill. Dette innebærer en økning fra 2014 til 2015 på henholdsvis kr 3 og 435 mill. Økt bankinnskudd er et resultat av blant annet økning i ubrukte lånemidler.

Egenkapital og gjeld#3.4.2

Egenkapital

Bokført egenkapital var per 31.12.2015 på totalt kr 8,3 mrd., som er kr 562 mill. (7,3 %) høyere enn ved utgangen av 2014. Av den samlede egenkapitalen utgjorde disposisjonsfond kr 105 mill., bundne driftsfond kr 123 mill., samt bundne og ubundne investeringsfond på henholdsvis kr 51 og kr 12 mill. Regnskapsmessig mindreforbruk på kr 149,7 mill. er tilført egenkapitalen. Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk vedtas av bystyret ved behandling av årsregnskap 2015.

Den resterende egenkapitalen representeres av kapitalkonto. Aktivering av fast eiendom og anlegg samt av- og nedskrivninger føres mot kapitalkonto. I tillegg føres kjøp/salg av aksjer og andeler, avdrag på lån, netto endring i pensjonsforpliktelse mv. Kapitalkonto var per 31.12.2015 på kr 7,9 mrd., noe som utgjør en økning på kr 351 mill. fra 2014. For nærmere spesifikasjon av kapitalkonto henvises det til note 24 i årsregnskapet.

Fond

Samlede fond er i løpet av 2015 økt med netto kr 61,5 mill. Investeringsfondene er redusert med kr 13,5 mill., mens bundet driftsfond og disposisjonsfondet er økt med henholdsvis kr 15,1mill. og kr 59,9 mill. Saldo og bevegelser i løpet av året vises i tabell 3.22 og i note 10.

FondDisposisjons-fondBundet driftsfondUbundet investerings-fondBundet investerings-fondSum fond
Inngående balanse 1.1.45 152107 93821 90054 313229 303
Avsetninger87 40197 81005 093190 304
Bruk av fondsmidler i driftsregnskapet-27 518-81 84400-109 362
Bruk av fondsmidler i investeringsregnskapet0−847-10 050-8 517-19 414
Utgående balanse 31.12.105 035123 05711 85050 889290 831
Tabell 3.22 Oversikt over de ulike fond som Stavanger kommune har i 2015 og årets bevegelser. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Disposisjonsfond

Samlede disposisjonsfond utgjør 1,1 % av driftsinntektene i 2015 mot 0,5 % i 2014. Disposisjonsfond kan benyttes til drifts- og investeringsformål etter vedtak av bystyret eller ved delegert fullmakt. Per 31.12.2015 består fondene av kr 51,8 mill. til kursreguleringsfond som sikringsfond til kommunens finansforvaltning og kr 53,2 mill. til udisponert disposisjonsfond.

Det frie disposisjonsfondet reduseres med kr 7,9 mill. i 2016 med bakgrunn i netto tilbakeføring til virksomhetene grunnet +- 3 % i 2015. Fondene samlet vil deretter ha en saldo på kr 97,1 mill.

Øvrige fond

Bundne drifts- og investeringsfond har midler knyttet til bestemte formål som ikke kan endres. Ved utgangen av 2015 utgjør bundne driftsfond kr 123,1 mill., herav selvkostfond på om lag kr 42,5 mill.

Ubundet investeringsfond er til fri disposisjon til investeringsformål. Ved nyttår står kr 11,85 mill. igjen som ubrukte ubundne investeringsmidler.

Gjeld

Langsiktig gjeld har økt med kr 995 mill. (6,4 %) fra 2014 til 2015. Pensjonsforpliktelser og annen langsiktig gjeld utgjør henholdsvis kr 487 mill. og kr 508 mill. av denne økningen. Det vises til note 5 i regnskapet hva gjelder økningen i netto pensjonsforpliktelser. Det bemerkes at pensjonsforpliktelsene per 31.12.2015 var kr 1,8 mrd. høyere enn pensjonsmidlene. Kortsiktig gjeld økte med kr 57 mill. fra 2014 til 2015.

Det gjenstod kr 374 mill. i ubrukte lånemidler per 31.12.2015. Dette omfatter både udisponerte startlån og investeringslån.

3.5 Likviditet og soliditet

Likviditet#3.5.1

Likviditetsgrad

Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene.

Likviditetsgrad

Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Tabell 3.23 viser utviklingen i likviditetsgrad 1 de siste fem årene. Tabellen viser at likviditeten har vært relativt svak i denne perioden. Likviditeten er imidlertid noe styrket per 31.12.2015. Likviditetsgrad 1 svekkes ytterligere dersom nøkkeltallet korrigeres for akkumulert premieavvik. Korrigert likviditetsgrad 1 var per 31.12.15 på 1,2.

20112012201320142015
Likviditetsgrad 11,231,271,231,31,47
Tabell 3.23 Likviditetsgrad 1
Last ned tabelldata (Excel)

Likviditetsgrad 2

Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.

20112012201320142015
Likviditetsgrad 20,690,630,610,530,78
Tabell 3.24 Likviditetsgrad 2
Last ned tabelldata (Excel)

Det fremgår av tabellene at den likvide situasjonen i bykassen er relativt svak. Likviditetsgraden svekkes ytterligere dersom det korrigeres for akkumulert premieavvik. Likviditetsgradene måles ved årsskiftet, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Likviditetssituasjonen gjennom året er nærmere omtalt i avsnitt 3.6.

Soliditet#3.5.2

Soliditet

Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle framtidige underskudd eller tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital.

20112012201320142015
Egenkapitalprosent30,9 %32,5 %31,4 %31,0 %31,3 %
Tabell 3.25 Egenkapitalprosent
Last ned tabelldata (Excel)

Egenkapitalprosenten var per 31.12.2015 på 31,3 %. Som det framgår av tabell 3.25 så har egenkapitalprosenten vært relativt stabil de senere årene. Den resterende andelen av kommunens eiendeler er finansiert med fremmedkapital/lån.

I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke fastsatt krav med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene. Et betydelig investeringsnivå med tilhørende høyt låneopptak har over tid bidratt til å svekke soliditeten.

Arbeidskapital#3.5.3

Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av store variasjoner gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont

Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 3.26 vises endringen i omløpsmidler fra 2006-2015 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen.

Arbeidskapitalen ble styrket med kr 285 mill. i 2015. Dette betyr at omløpsmidlene økte mer enn den kortsiktige gjelden i 2015. Økningen i omløpsmidlene er hovedsakelig knyttet til økte bankinnskudd.

Endring i arbeidskapital2006200720082009201020112012201320142015
Omløpsmidler 01.01.1 154 3081 489 7541 774 6871 880 3091 563 6051 488 4101 808 8591 967 7851 830 6692 021 564
Omløpsmidler 31.121 489 7541 774 6871 880 3091 563 6051 488 4101 808 8591 967 7851 830 6692 021 5642 364 347
Endring omløpsmidler335 446284 933105 622-316 704-75 195320 449158 926-137 116190 895342 783
Kortsiktig gjeld 01.01.748 0781 080 5861 164 8331 317 3341 266 0141 183 0271 469 1301 545 4401 484 9481 555 837
Kortsiktig gjeld 31.121 080 5861 164 8331 317 3341 266 0141 183 0271 469 1301 545 4401 484 9481 555 8371 613 167
Endring i kortsiktig gjeld-332 508-84 248-152 50051 32082 987-286 103-76 31060 49270 88957 329
Endring i arbeidskapital2 938200 654-46 878-265 3847 79234 34682 616-76 624120 006285 454
Tabell 3.26 Endring i arbeidskapital 2006-2015. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene gjennomgående vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Som følge av at det er pensjonskostnadene som utgiftsføres i regnskapene, har regnskapsresultatene de senere år gjennomgående vist for positive beløp. Akkumulert premieavvik balanseføres som omløpsmidler. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapital/likviditet også vist for gunstige tall de senere år.

Arbeidskapitalen per 31.12.2015 var på kr 340 mill. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 411 mill. Den korrigert arbeidskapitalen er styrket med kr 403 mill. fra 2014 til 2015, hovedsakelig som følge av redusert akkumulert premieavvik på kr 117 mill. og økning i bankinnskudd på kr 435 mill. Per 31.12.2015 var premieavviket ca. 17 % av omløpsmidlene, noe som er en reduksjon på 9 prosentpoeng fra 2014. I tabell 3.27 vises utviklingen i korrigert arbeidskapital i perioden 2006-2015.

Arbeidskapital 2006–201531.12.200631.12.200731.12.200831.12.200931.12.201031.12.201131.12.201231.12.201331.12.201431.12.2015
Omløpsmidler 31.121 489 7541 774 6871 880 3091 563 6051 488 4101 808 8601 967 7851 830 6692 021 5642 364 347
Kortsiktig gjeld 31.121 080 5861 164 8331 317 3351 266 0141 183 0271 469 1301 545 4401 484 9481 555 8371 613 167
Arbeidskapital409 168609 854562 974297 591305 383339 730422 345345 721465 727751 181
Herav premieavvik124 915144 210219 004253 430285 507271 538395 791407 617528 271410 950
Korrigert arbeidskapital284 253465 644343 97044 16119 87668 19226 554-61 896-62 544340 230
Endring i arbeidskapital ihht. regnskap2 938200 686-46 880-265 3837 79234 34782 615-76 624120 006285 454
Endring / korrigert arbeidskapital-6 347181 391-121 674-299 809-24 28548 316-41 638-88 450−648402 774
Tabell 3.27 Arbeidskapital 2006-2015, korrigert for premieavvik. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Utvikling i kommunens lånegjeld#3.5.4

De siste ti årene har kommunen hatt et gjennomsnittlig investeringsnivå på i overkant av kr 1 mrd. per år. Egenfinansieringen av investeringene har i denne perioden vært lavere enn målsettingen på 50 %. Det har samtidig vært en betydelig økning i opptak av startlån. Dette har medført at brutto lånegjeld har økt markant de siste årene. I 2015 har lavere betalte avdrag, grunnet endret avdragstid fra 25 til 30 år, også bidratt til en raskere oppbygging av gjelden. Tabell 3.28 gir en oversikt over utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, startlån og lån der staten yter kompensasjon for renter/avdrag.

Utvikling i lånegjeld, tall i mill. kr2006200720082009201020112012201320142015
Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser2 9443 0573 5354 0444 8025 3475 7436 2346 9097 417
- Videre utlån / startlån23628137763089310141231140015711784
- Ubrukte lånemidler212972677713690211176300374
- Lån ifm. Eldre - og psykiatriplanen356342328314301287273259245231
- Lån ifm. Reform 9753492723201612962
- Lån skolebygg (staten betjener rentene)263245239222473456438421403372
- Lån kirkebygg (staten betjener rentene)93646467979858380140
Korrigert sum lånegjeld i mill. kroner2 0061 8072 2512 7322 9003 4053 4933 8864 3044 514
Tabell 3.28 Utvikling i lånegjeld. Alle tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Det mottas kompensasjon fra staten som dekker renter og avdrag på en relativt stor andel av kommunens lånegjeld. Det ytes kompensasjon for renter og avdrag på lån knyttet til Eldre – og psykiatriplanen og Reform 97, samt kompensasjon for renter på lån knyttet til investeringer i skole- og kirkebygg.

Brutto lånegjeld økte med kr 508 mill. fra 2014 til 2015. Økningen utgjør differansen mellom nye lån og betalte avdrag det aktuelle året. Lånegjelden økte med kr 210 mill. fra 2014 til 2015 dersom det korrigeres for startlån og lån der staten dekker kapitalutgiftene.

Figur 3.17 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2006-2015.

Figur 3.17 Utvikling i brutto lånegjeld per innbygger 2006-2015

Lånegjelden per innbygger (ekskl. startlån) har økt betydelig i perioden 2006-2015. De senere årene har et redusert rentenivå bidratt til å holde kapitalkostnadene relativt stabile. En høy lånegjeld vil fram i tid kunne medføre at en stadig større andel av driftsinntektene medgår til å dekke kapitalutgifter. Lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) var per 31.12.2015 på kr 42 472.

3.6 Finansforvaltning

Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt av bystyret 29.10.2012.

Formål med finansforvaltningen

1. Reglementet skal ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnyttelse av kommunens tilgjengelige ressurser med sikte på å kunne gi best mulig tjenestetilbud.

2. Stavanger kommunes finansielle posisjoner skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid samtidig som det sikres størst mulig forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling.

Etiske retningslinjer

Stavanger kommunes investeringsstrategi skal ivareta hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og etiske forretningsprinsipper, i samsvar med Global Compact FNs PRI «Principles for responsible investments».

Likviditet

Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelige driftslikviditet som minst er like stor som forventet likviditetsbehov i de neste 60 dager. All likviditet utover driftslikviditeten utgjør overskuddslikviditet.

Det utarbeides kortsiktige og langsiktige likviditetsprognoser, hvilket er en forutsetning for å kunne plassere kommunens overskuddslikviditet utenom hovedbankforbindelsen. All driftslikviditet har i 2015 vært plassert gjennom kommunens hovedbankforbindelse på konsernkonto.

Figur 3.18 Innskudd konsernkonto, ekskl. langsiktige finansielle aktiva.

Av figuren fremgår at likviditeten gjennom året har vært høyere enn foregående år, sammenlignet med 2013 og 2014. Likviditeten var høyest i 3. tertial 2015, og lavest i 1. tertial mot tidligere 2. tertial som høyest. Dette skyldes i all hovedsak av felles låneopptak for inndekning av flere mindre lån. Stavanger kommune har hovedbankavtale med SR bank frem til 31.12.2016. Denne avtalen ble inngått 01.01.2013.

Langsiktige finansiell aktiva

Året 2015 har vært preget av større svingninger enn erfart tidligere. Terror, pengetrykking og fortsatt svake råvaremarkeder preger fremdeles nyhetsbildet samtidig som den geopolitiske risikoen har økt. Frykten for en større økonomisk korrigering blir fremhevet og konkurser blir en realitet. Veksten globalt avtar og alle har skuet mot Østen og Kina, hvor devalueringer og lavere vekstprognoser generelt, har satt sitt preg på året. De enkelte lands interne strukturelle problemer har blitt synligjort samtidig som den globale skjørhet blir en realitet, også for oss her hjemme.

Netto urealisert tap for Stavanger kommune i 2015 var på kr -31,7 mill., mens netto realiserte gevinster var på kr 16,3 mill. Den direkte avkastningen, renter og utbytter av plasseringene, var på kr 21,4 mill. som samlet førte til en verdiskapning på kr 6 mill. Avkastning på kommunens finansplasseringer ble på totalt 1,20 %, dette er 0,32 % under referanseindeksen. Risikoklasse 1 og 2 ses under ett da klasse 1 gir en høyere avkastning enn klasse 2, jfr. fotnote 3 i Finansreglementet. Investeringene i finansielle omløpsmidler ligger innenfor rammene i gjeldende finansreglement.

Stresstesten viser et mulig tap på kr 43,7 mill. på kommunens samlede finansforvaltning pr 31.12.2015. Stresstesten gir uttrykk for hvor stor buffer(kursreguleringsfond) kommunen bør ha for å møte risikoen for mulige tap i porteføljen av finansaktiva. Per 31.12.2015 er saldoen på kursreguleringsfondet kr 51,8 mill. og oppfyller kravene iht. kommunens gjeldende finansreglement med god margin. Kursreguleringsfondet inngår som et element i kommunens disposisjonsfond som per 31.12.2015 har en saldo på kr 105 mill.

AktivaklasseMarkedsverdi, mill krResultat i %Resultat i mill. kr%-vis andel av porteføljen
Bankinnskudd98,82,95 %2,918,90 %
Bankobligasjoner431,10 %0,78,20 %
Industriobligasjoner72,52,00 %1,413,80 %
Ansvarlige lån, fondsobligasjoner og høyrente industriobligasjoner245,9-1,49 %−3,547 %
Aksjefond58,79,03 %4,711,20 %
Egenkapitalbevis50,07 %0,041 %
Sum523,91,20 %6,2100 %
Tabell 3.29 Oversikt plasseringer
Last ned tabelldata (Excel)

Låneporteføljen

Per 31.12.2015 er låneporteføljen på kr 7 363 mill.³ mot kr 6 860 mill. per 31.12.2014. Kommunens kortsiktige finansiering (dvs. sertifikatlån) er redusert fra kr 2 079 mill. i 2014 til kr 875 mill. i 2015. Finansieringen er erstattet med lengre tidshorisonter for forfall.

Gjennomsnittsrenten for lånene i 2015 var på 2,84 %, mens årsgjennomsnitt på 3 mnd. Nibor rente var på 1,29 %.

Det er tilsammen sikret 66 % av all bruttogjeld i fastrente.  Dette er over det som kommunen selv definerer som netto rentebærende gjeld. Gjennomsnittlig rentebindingstid ligger på 2,90 år. Per 31.12.2015 har Stavanger kommune utstedt sertifikatlån og obligasjonslån for til sammen kr 3,7 mrd. Lånene gir en god årlig besparelse (se tabell 3.30).

KreditorGjeld pr. 31.12.2015% av totalgjeldRente
Kommunalbanken AS1 52421 %1,67 %
Husbanken1 85225 %2,02 %
KLP2724 %3,91 %
Obligasjonslån2 84038 %1,63 %
Sertifikatlån87512 %1,63 %
Sum7 363100 %2,84 %
Tabell 3.30 Lånetyper, inklusiv særskilte långivere, per 31.12.2015 i Stavanger Kommune. Tall i mill. kr
Last ned tabelldata (Excel)

³Beløp eksklusiv finansiell leasing, forpliktelse av egenkapital i kommunale foretak, og annen langsiktig gjeld.

3.7 KOSTRA - sammenligning av økonomiske nøkkeltall

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som samler inn, registrerer og publiserer styringsinformasjon om kommunal virksomhet.

I dette avsnittet presenteres utvalgte KOSTRA-tall fra Stavanger kommune for årene 2013, 2014 og foreløpige tall for 2015 (tall pr. 15. mars). Reviderte og offisielle tall publiseres 15 juni.

I tillegg til tall for Stavanger er det tatt med foreløpige tall for de fem kommunene i ASSS-samarbeidet som det er mest relevant å sammenligne seg med, samt det foreløpige gjennomsnittet for alle ti ASSS-kommunene.

ASSS er forkortelse for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner. Stavanger kommune har i en årrekke deltatt i ASSS-samarbeidet som består av de ti største kommunene, dvs. Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Tromsø, Sandnes, Drammen og Fredrikstad. Hensikten med samarbeidet er å finne fram til styringsdata, blant annet fra KOSTRA-rapporteringen, som er egnet for sammenligning av ressursbruken som grunnlag for effektivisering og videreutvikling av tjenesteproduksjonen i de ti kommunene.

Barnehager

Figur 3.19 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. korrigert oppholdstime i kommunale barnehager

Stavanger kommunes driftsutgifter for ordinært barnehagetilbud ligger på snittet av ASSS i 2015, noe som er i tråd med forventningene.

Rådmannen påpekte i 2014 en svakhet med nevneren i dette nøkkeltallet. Mens telleren omfatter alle utgifter gjennom hele året, benyttes kun faktisk aktivitet i desember som nevner. Dersom denne da ikke representerer snittet gjennom året vil nøkkeltallet vise urettmessig høy eller lav verdi.

Barnetallet gjennom 2015 var forholdsvis stabilt, og rådmannen mener at nivået på kr 46 er representativt. I 2014 var derimot ikke barnetallet jevnt fordelt gjennom året og dermed ble indikatoren unaturlig høy, kr 48. Dersom en foretar en justering av barnetallet i 2014 viser resultatet at 2014 og 2015 er tilnærmet lik, kr 46.

Dette kan forklares ved at effekt av ordinær lønnsvekst tilsvarer nedgang i kommunens pensjonsforpliktelser og effektiviserings- og omstillingskrav i Handlings- og økonomiplanen 2015-2018.

Grunnskole

Figur 3.20 Netto driftsutgifter grunnskole per innbygger 6-15 år

Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning og spesialskoler i Stavanger utgjør kr 76 553 per innbygger fra 6 til 15 år i 2015, en nedgang på 1,0 % sammenlignet med 2014.

Dette er rett over gjennomsnittet for sammenlignbare ASSS-kommuner. De siste tre foregående årene har Stavanger kommune ligget over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Nedgangen i 2015 skyldes reduserte budsjettrammer på grunnskoleområdet i 2015.

Barnevern

Figur 3.21 Netto driftsutgifter barnevern per innbygger 0-17 år

Netto driftsutgifter til barnevern per innbygger fra 0 til 17 år er kr 8 000 i 2015. Dette er stabilt sammenlignet med 2014. Det er likevel en økning i kostnader tilknyttet barneverntiltak hvor barnet er plassert. Samtidig er det en reduksjon både i utgifter til administrasjon av barnevernet, inkludert nedgang i pensjonsutgifter, og til utgifter tilknyttet barnevernstiltak når barnet ikke er plassert. Totalt gir dette et stabilt bilde, hvor Stavanger ligger under gjennomsnittet for ASSS-kommunene.

Kommunehelsetjeneste

Figur 3.22 Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten per innbygger

Netto driftsutgifter for kommunehelsetjenesten i Stavanger utgjør kr 2 093 kr per innbygger i 2015. Dette er en svak økning fra 2014 som utgjør 2,8 %, og som er omtrent på gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Netto driftsutgifter omfatter forebyggende arbeid, helsestasjon- og skolehelsetjeneste diagnose, behandling og rehabilitering.

Sosialtjenesten

Figur 3.23 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialtjeneste pr innbygger 20-66 år

Netto driftsutgifter til økonomisk sosialtjeneste i Stavanger utgjør kr 1 831 per innbygger fra 22-66 år i 2015, dette er en økning på 8,3 % sammenlignet med 2014. Økningen skyldes i hovedsak høyere nivå på utbetalingene, men det er også en økning i antall mottakere. Veksten i driftsutgifter til økonomisk sosialtjeneste har sammenheng med utviklingen i arbeidsmarkedet i  regionen; ved utgangen av 2015 var arbeidsledigheten i kommunen økt med 107 % sammenlignet med 2014.

Pleie og omsorg

Figur 3.24 Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter

Andelen av netto driftsutgifter som går til pleie- og omsorgstjenester i Stavanger kommune, utgjør 28,7 % av samlede netto driftsutgifter i 2015. Dette er en reduksjon på 0,4 % i forhold til 2014 og 0,3 % mindre enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Dette skyldes blant annet en dempet kostnadsvekst som er oppnådd gjennom effektivisering og omstilling.

Figur 3.25 Fordeling institusjon (f253+261) og tjenester til hjemmeboende (f254)

Av de samlede netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester bruker Stavanger kommune 49 % på institusjoner (f253+261), noe som er 1 % lavere i forhold til 2014. Sammenlignet med ASSS-kommunene bruker Stavanger fortsatt en høyere andel til institusjonsplasser. Samtidig er andelen av netto driftsutgifter til hjemmeboende (f254) økt fra 45 % i 2014 til 46 % i 2015. Dette er i samsvar med etablering av nye botiltak, Leve HELE LIVET samt økningen i kjøp av heldøgns bo- og omsorgstjenester.

Kultur

Figur 3.26 Netto driftsutgifter til kultursektoren per innbygger

Netto driftsutgifter til kultursektoren, idrett, tiltak barn og unge samt kulturskolen er kr 3 197 per innbygger i 2015. Dette er en økning på 5,6 % i forhold til 2014, og fortsatt høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det var en økning i driftstilskuddet til kommunale og interkommunale foretak, og til lag, organisasjoner og private institusjoner. Tilskuddet til Stavanger svømmehall gikk opp med kr 2,0 mill., samt at det ble gitt tilskudd til sykkelrittet Tour des fjord på kr 2,5 mill.

Eiendomsforvaltning

Figur 3.27 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern

Netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning i Stavanger utgjør kr 4 829 per innbygger i 2015. Dette er 3,0 % mindre enn gjennomsnittet for ASSS kommunene. Til sammenligning hadde Stavanger 0,7 % høyere netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene i 2014. Data er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF). Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning omfatter forvaltningsutgifter knyttet til eiendomsforvaltning og formålsbyggene (administrasjonslokaler, førskolelokaler og skyss, skolelokaler, institusjonslokaler, kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg samt kommunale kulturbygg).

Denne siden ble sist oppdatert 3. May 2016, 10:21.

Meny

Årsrapport 2015

2 Utfordrings- og innsatsområder 4 Organisasjonen og de menneskelige ressursene