Momskompensasjon sosiale boliger

Stavanger kommune har siden innføringen av momskompensasjonsordningen i 2004 krevd momskompensasjon for sosiale boliger jfr. Momskompensasjonslovens § 4. Det ble da foretatt en vurdering som konkluderte med at alle kommunens sosiale boliger var å anse som særlig tilrettelagt for helse- eller sosiale formål, jfr. forskrift § 7 og sosialtjenestelovens § 3-4.

Denne vurderingen bestrides av Skatt Vest som har foretatt en foreløpig vurdering, der de har hevdet at kun 42% av boligmassen er å anse som særlig tilrettelagt for helse- og sosiale formål. Skattedirektoratet har i brev den 12.5.2015 ikke funnet grunnlag for å omgjøre skattekontorets vedtak. Stavanger kommune har innrettet sine rutiner i tråd med vedtaket fra Skattedirektoratet, men er som en av mange kommuner fortsatt uenig i den tolkningen som er lagt ned av skattekontoret og vil derfor fortsette å kreve momskompensasjon. Det er ulik tolking av regelverket hos de forskjellige skattekontorene. Saken er av flere kommuner sendt Finansdepartementet for vurdering, og det er tatt inn et punkt om dette i tekstvedtaket til årets statsbudsjett. Kommunen vurderer å prøve saken rettslig.

Stavanger konserthus IKS

Det er den 10.11.2015 fattet vedtak fra Skatt Vest om tilbakebetaling av utbetalt momskompensasjon kr. 256,9 mill. for perioden 6.termin 2007-6.termin 2013. Stavanger konserthus IKS og Stavanger kommune vurderer å prøve denne saken rettslig.

Justeringsavtaler

Stavanger kommune inngår justeringsavtaler med private utbyggere for å få momsrefusjon relatert til utbygging av kommunal infrastruktur som overdras vederlagsfritt til kommunen. Utbygger og Stavanger kommune inngår frivillig avtale med bakgrunn i vedtak fattet 28.11.2013 av formannskapet i Stavanger kommune. Justeringsperioden for inngåtte justeringsavtaler er 10 år. Kommunen bærer risikoen for en rettmessig/rettidig innberetning av det årlige merverdiavgiftskravet og/eller søknad om momskompensasjon. Endret bruk eller salg kan medføre endret plikt eller rett til justering.

Fire nye avtaler om justeringsrett er inngått i 2015 og regnskapsført i tråd med ny anbefaling fra GKRS.

Regnskapsføringen av justeringsavtalene inngått i 2015 medførte en økning av bruttoinvesteringsutgifter på kr 99,6 mill., en økning av investeringsinntekter på kr. 90,6 mill., samt kr. 18,3 mill. i økt bruk av lån. Nettoeffekten i investeringsregnskapet ble en merinntekt på kr. 0,9 mill.

For justeringsavtaler inngått før 2015 regnskapsføres kun momsrefusjonen i investeringsregnskapet. Nettoeffekten av disse avtalene utgjør en merinntekt på kr. 1,5 mill. i 2015.

Denne siden ble sist oppdatert 3. May 2016, 10:21.

Meny

Årsrapport 2015

10.2.24 Note nr. 22: Avgiftsituasjonen 10.2.24 Note nr. 22: Avgiftsituasjonen