Vedlikehold av boliger og vedlikeholdsstrategi

Målsettingen i 2015 var å nærme seg de overordnede og langsiktige målsetningene i vedlikeholdsstrategien for kommunale bygg, for å redusere verdiforringelsen og forfallet. Strategien følger en fireåressyklus, og 2015 var første år i denne syklusen. Arbeidet med å kartlegge tilstanden på byggene er i gang.

Holte-modellen

Kategorisering av standard for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av kommunens bygningsmasse tar utgangspunkt i Holte-modellen. Modellen har tre satser for løpende FDV. Lav sats som kun innebærer forfallende vedlikehold, og som gradvis vil nedjustere standard på bygg. Middels sats som medfører verdibevarende vedlikehold, og høy sats som gir mulighet for utvikling av byggene basert på standardheving og forskriftskrav.

Nye bygg som er bygget i 2015 er inkludert i målsettingen om å disponere Holte middels sats til fremtidig vedlikehold. Dette vil gi bedrede resultater etter hvert. Likevel har blant annet økonomiske innstramminger ført til at arbeidet bærer preg av strakstiltak og hastevedlikehold. Stavanger eiendom har revet ett kostnadskrevende bygg og solgt sju andre bygg, som etter hvert krevde økt vedlikehold.

Selvbyggerordningen

Selvbyggerfeltet Tastarusta B2 ble ferdigstilt våren 2015.

På Tastarustå, felt B1 med 88 boliger, startet grunnarbeidene høsten 2015. Selvbyggere er tildelt tomt for 45 av boligene. For de samme boligene er også inngått avtale med totalentreprenør.

Entreprisekontrakt ble tildelt for feltet med etablererboliger på Husabøryggen. Det er forventet oppstart av byggearbeider våren 2016.

Kommunale utleieboliger

Nødvendig oppussing av kommunale utleieboliger etter at en bolig blir fraflyttet skjer etter fastlagt standard. I 2015 ble dette redusert til et minimum på grunn av den økonomiske situasjonen.

Det har vært 394 utflyttinger i 2015, med påfølgende innflytninger. Det betyr at mellom sju og åtte boliger er pusset opp ukentlig gjennom hele året.

To boliginspektører ble ansatt i 2014 og hadde sitt første hele år i aktivitet i 2015. Deres oppsøkende boveiledning forebygger mye slitasje og mange skader på boligene.

Prosjekt- og byggeledelse

Stavanger eiendom står for planlegging og gjennomføring av kommunens byggeprosjekter. Dette er i hovedsak prosjekter som vedtas i investeringsbudsjettet. Bruttoinvesteringsutgifter i 2015 ble kr 1,1 mrd., hvorav kr 607,5 mill. ble gjennomført av Stavanger eiendom.

Av større prosjekter som ble startet opp i 2015 kan byggingen av Lervig sykehjem og Gamlingen nevnes. I begge disse prøver Stavanger eiendom ut løpende kommunikasjon med berørte naboer og andre interesserte gjennom egne Facebook-sider for prosjektene.

Byggingen av Eiganes skole og Kvernevik svømmehall fortsatte. Skolebygget skal står klart til skolestart i august 2016, mens svømmehallen åpner i april 2016.

Noen av prosjektene som ble fullført i løpet av året er:

  • Madlavoll skole, tilbygg
  • Lenden skole
  • Kløverenga barnehage
  • Stokkatunet barnehage
  • Austbø bofellesskap
  • Hundvåg svømmehall

Energiledelse

Gjennom omstillingsprosjektet for energisparing i kommunale bygg har drift- og energiseksjonen i Stavanger eiendom energiovervåket 46 kommunale eiendommer.

Prosjektet hadde mål om en energireduksjon på ti prosent i 2012, målt mot referanseåret 2010, og nye tre prosent de neste fem årene – totalt 25 prosent i en femårsperiode. For 2015 var resultatet 24,5 % reduksjon i reelt forbruk, og en reduksjon på 12,3 % etter gradagskorrigering.

Gradagskorrigering

Gradagskorrigerte tall vil si at forbrukstall på energi er justert etter en middeltemperatur, slik at det er mulig å sammenligne tall fra år til år, selv om temperaturen varierer. Graddagskorrigerte tall sier ikke noe om det virkelige forbruket, men indikerer hvordan energiforbruket er i forhold til utetemperaturen.

Energiforbruket i 2015 sammenlignet mot 2010 er redusert med over 10 Gwh (10 millioner Kwh), i hovedsak på grunn av driftsstyring av tekniske installasjoner og oppfølging gjennom energiovervåkingen.

ÅrÅrsforbruk
(KWh)
%-endring,
reelt forbruk
Gradags-
korrigert
Areal
(m2 BTA)
Gradagskorrigert
%-endring 2010
201044 880 81741 379 098232 915
201240 171 101-10,50 %39 280 779233 795-5,10 %
201337 110 245-17,30 %36 700 140232 418-11,30 %
201433 984 103-24,30 %38 266 100232 989-7,50 %
201533 901 183-24,50 %36 274 300232 989-12,30 %
Tabell 7.1 Energiresultat for 46 bygg som inngår i omstillingsprosjektet, sammenlignet mot referanseåret 2010.
Last ned tabelldata (Excel)

Drift- og energiseksjonen driftet ved utgangen av året 88 eiendommer, åtte flere enn ved inngangen til 2015. Fem er nybygg. De tre andre er renoveringsprosjekt ved Lenden skole, Tou Atelier og utskifting av anlegget for sentral driftskontroll ved Hundvåg skole.

Seksjonen har i 2015 arbeidet med følgende aktiviteter for å redusere energiforbruket i bygningsmassen ytterliggere:

  • Målt effekt og forbedret drift av varmepumper.
  • Installert strømmålere for driftsovervåking på elektrokjeler og ventilasjonsanlegg.
  • Skiftet ut ventilasjonsanlegg og gjennomført andre energitiltak ved skoler og sykehjem.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 32,6 mill. av en budsjettramme på kr 295,2 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 88,9. I 2014 hadde Stavanger eiendom et merforbruk på totalt kr 15,1 mill. Overført merforbruk fra 2014 som måtte dekkes inn i 2015 var på kr 5,8 mill. Merforbruket i 2014 skyldtes i all hovedsak høyere utgifter enn budsjettert til ekstern leie til borettslag samt vedlikeholdsutgifter i forbindelse med inn- og utflytting i kommunale boliger. Alternativet til merforbruk på inn- og utflyttingsbudsjettet, var at flere kommunale boliger ville stå tomme til 2015, da disse var ubeboelige før rehabiliteringen var gjennomført. For å unngå samme økonomiske situasjon som i 2014, ble oppussingskostnadene i forbindelse med inn/utflytting av kommunale leiligheter i 2015 redusert. Gjennomsnittprisen per oppusset bolig i 2015 var kr 93 300, mot kr 140 600 året før. I tillegg ble det kjørt en stram prioritering på vedlikehold av administrasjons- og formålsbygg. Det ble også i større grad avsatt midler til uforutsette kostnader til akutt vedlikehold som for eksempel skader og hærverk etc. En omfattende innsats for å bremse kostnadsutviklingen samt avsetning til uforutsette utgifter, resulterte i et stort mindreforbruk ved årets slutt.

Denne siden ble sist oppdatert 3. May 2016, 10:21.

Meny

Årsrapport 2015

7.4 Stavanger eiendom 7.4 Stavanger eiendom