5.4 Skole og SFO

Kvalitetsplaner og kvalitetsutvikling

Bystyret vedtok i desember 2015 nye kvalitetsplaner for skole og for SFO for perioden 2016 – 2020. Medborgerkompetanse og sosialt medansvar er et nytt utviklingsområde som inngår i begge planene. Videre er matematisk kompetanse og lese- og skrivekompetanse prioriterte utviklingsområder i skoleplanen. Kvalitetsplanene følges opp på skolenivå med egne tiltaksplaner.

Stavangers system for kvalitetsutvikling innen grunnskoleområdet bygger på Utdanningsdirektoratets ståstedsanalyse og det nettbaserte analyse- og prosessverktøyet PULS som ble tatt i bruk høsten 2015. Opplæring av 80 skoleledere i bruk av PULS startet høsten 2015 og avsluttes i september 2016. Målsettingen er at PULS skal fungere som et verktøy for skolelederne for å utvikle kvaliteten på elevenes opplæringstilbud. Anskaffelsen og implementeringen av PULS er finansiert av Stavanger kommune sine innovasjonsmidler.

Stavanger kommune har i 2015 fortsatt arbeidet med å skape gode læringsmiljøer, samt å bedre oppfølgingen i saker der elever ikke trives på skolen. Skoleledere og medlemmer i driftsstyrer og skolemiljøutvalg deltok på kurs om hvordan skolene skal følge opp saker der det er satt fram klage på skolemiljøet. Kurset omhandlet også digital mobbing. Resultater fra elevundersøkelsen viser at andelen elever som oppgir å bli mobbet har gått ned de siste årene. Stavanger fortsetter å prioritere det systematiske arbeidet for å trygge elevenes læringsmiljø.

Stavanger kommune kunne vise til gode resultater på nasjonale prøver i 2015. Blant ASSS-kommunene var Stavanger tredje best, både når det gjelder gjennomsnittsresultat og når man ser på andel elever som befinner seg på de to høyeste mestringsnivåene.

Tidlig innsats og tilpasset opplæring

I løpet av 2015 ble det satt i gang og gjennomført flere ulike tiltak for å styrke skolenes mulighet til å tilpasse opplæringen til ulike elevgrupper og sette inn tidlig innsats:

• Fra høsten 2015 har Stavanger kommune fått statlige midler til tidlig innsats i skolen gjennom økt lærertetthet på 1.-4. trinn. Midlene har gitt 23,5 ekstra lærerårsverk på småskoletrinnet. Parallelt med den nasjonale satsingen, vil det bli forsket på effekten av økt lærerinnsats.
• 18 elever på 1. og 2. trinn fra 10 skoler har fått særskilt oppfølging gjennom prosjektet Eg vil lære! Her får risikoutsatte barn systematisk tverrfaglig oppfølging for å forebygge frafall senere i skoleløpet.
• KS storbyforskning satte i 2015 i gang et forskningsprosjekt kalt Spesialundervisning i storby. Prosjektet er et samarbeid mellom storbyene Trondheim, Bergen, Kristiansand og Stavanger med Stavanger som prosjektførende by. Prosjektet undersøker hvorvidt ulike finansieringsmodeller har betydning for organisering og omfang av spesialundervisningen og konsekvenser for effekten av spesialundervisningen. Resultatene vil foreligge i 2016.
• I samarbeid med veilederkorpset for flerspråklig opplæring har Kvaleberg skole og Skeie skole startet et kompetanseutviklingsprosjekt i regi av den nasjonale satsingen Kompetanse for mangfold. Utviklingsarbeidet har vært svært vellykket så langt. Prosjektet skal fullføres i 2016.
• Nettverket for lærere som underviser elever med akademisk talent ble videreført i 2015. På Eiganes skole har en lærer fullført talentveilederutdanning og blitt Norges første talentveileder. At Stavangerskolen nå har en egen talentveileder, vil være en viktig ressurs i kommunens videre arbeid med å tilpasse opplæringen for elever med særlig gode læreforutsetninger.
• Plan for samarbeid mellom skole og arbeidsliv i Stavangerskolen ble vedtatt i november 2015. Planen inneholder konkrete opplegg og metoder for hvordan et samarbeid mellom skole og arbeidsliv kan organiseres for hvert klassetrinn i grunnskolen.
• Satsingen på å utvikle ungdomstrinnet er videreført i 2015. Gjennom denne nasjonale satsingen får ungdomsskolene støtte til å øke sin kompetanse i å gjøre undervisningen mer praktisk, variert og relevant. Gosen, Gautesete, Lunde og Tastaveden skole ble med i tredje pulje i Ungdomstrinn i utvikling i 2015.
• Bedre læring i Stavangerskolen er en satsing på ungdomstrinnet hvor bruk av nettbrett skal åpne for mer variasjon i undervisningen og bedre tilpasset opplæring. I 2015 er det kjøpt inn nettbrett til om lag en fjerdedel av elevene på ungdomstrinnet. Lærere, IKT-veiledere og ledelse har fått skolering for å sikre en god pedagogisk implementering av satsingen. Nettbrettene skal tas i bruk i februar 2016 og flere elever og lærere vil bli inkludert i satsingen i årene som kommer.

Kompetanseutvikling og rekruttering

Kompetanseutvikling for lærere og skoleledere har hatt høy prioritet også i 2015:

• 47 lærere har videreutdannet seg i blant annet lesing, matematikk, engelsk, naturfag og spesialpedagogikk gjennom den nasjonale ordningen Kompetanse for kvalitet.
• 42 lærere har fortsatt fulgt kurs der de har fått demonstrert og prøvd ut god, praktisk og konkret matematikkundervisning og hvordan de kan veilede sine kolleger på barnetrinnet.
• 27 lærere og avdelingsledere har avsluttet sitt studium på Stavangers lokale rektorskole. Kommunen har fått svært gode tilbakemeldinger på rektorskolen.
• Seks skoleledere har avsluttet den nasjonale rektorskolen.
• Fire skoleledere har fullført sitt masterstudium i utdanningsledelse.
• Tolv barnetrinnskoler startet i et etterutdanningsopplegg for å bli bedre på å gi elevene gode og læringsfremmende vurderinger og tilbakemeldinger.
• Nyansatte lærere i starten av sin lærerkarriere fikk særskilt oppfølging gjennom kommunens eget program for veiledning av nyutdannete lærere.
• Stavanger kommune fikk avslag på sin søknad om å bli realfagskommune, og derfor ble spredning av god, praktisk og konkret matematikkundervisning til ungdomstrinnet ikke gjennomført.

Den kulturelle skolesekken

Det er stor oppslutning om Den kulturelle skolesekken (DKS). Gjennomsnittlig fikk hver elev i Stavangerskolen delta på 2,7 kulturarrangement i regi av DKS skoleåret 2014-2015. Dette er en nedgang fra året før, da elevene fikk delta på gjennomsnittlig 3,8 arrangementer. Reduksjonen skyldes innsparinger i 2015. Det ble likevel tilbudt hele 41 produksjoner innenfor sjangrene dans, film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst.

Skolebygg

For å sikre arealer til bl.a. ny barneskole på Storhaug fikk rådmannen fullmakt til å gå i forhandlinger om kjøp av tomt på Storhaug jamfør sak 66/16 i formannskapet. Det er usikkerhet knyttet til befolknings- og elevtallsutvikling og dermed både omfang av og tidspunkt for når en ny skole skal være på plass.

Parallelt er det satt i gang arbeid med å vurdere løsninger for håndtering av plassmangelen på Nylund og Storhaug fram til ny skole står klar. Fase 2 i prosjektet med utbedring av skolegården på Nylund ble igangsatt høsten 2015, og på Storhaug skole er den gamle vaktmesterboligen blitt revet og erstattet av et nytt, funksjonelt bygg til bruk som klasserom og for SFO.

Lenden skole- og ressurssenter flyttet i 2015 inn i nye lokaler i Bratteberggata, og Buøy skole ble gjort om fra kombinert barne- og ungdomsskole til en ren barneskole. Ungdomsskoleelevene fra Buøy får nå sin opplæring i nye og utvidede lokaler på Austbø skole. Prosessen med å gjøre om Lunde skole til ungdomsskole og utvide kapasiteten for barnetrinnselevene på Skeie skole er startet opp.

Grunnskoleopplæring for asylsøkere

I løpet av de siste månedene av 2015 kom det over 100 barn i grunnskolealder som asylsøkere til Stavanger. I løpet av desember ble det klargjort lokaler for undervisning i bygget til Forus Akuttinnkvartering (nå Forus Midlertidig Mottak) og et nytt skoletilbud sto klart til å ta i mot elever første skoledag i 2016. Barna som bor i Heros desentraliserte asylmottak får sin første grunnskoleopplæring i Norge på innføringsskolen på Johannes læringssenter.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 2,2 mill. av en budsjettramme på kr 1,36 mrd. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,2. I 2015 ble den totale rammen til skole og SFO redusert med kr 25,2 mill.  I tillegg ble budsjettmidler tilsvarende kr 17 mill. omfordelt fra skolenes budsjettramme til finansiering av undervisning for Stavanger-elever i private skoler og i andre kommuner.

For å oppnå innsparingskravene har skolene redusert antallet ansatte i 2015. Tall fra Grunnskolens informasjonssystem viser at den samlede reduksjonen har vært på 87,5 årsverk i Stavangerskolen fra 2014 til 2015. Av disse er 21 reduksjon i undervisningsårsverk på ungdomstrinnet, mens 6 er reduksjon i undervisningsårsverk på 1.-4. trinn. Den øvrige årsverksreduksjonen er tatt i administrasjon og ledelse, læreres oppgaver utenom undervisning og årsverk utført av annet personale.

Det ble en utfordring for noen av skolene å justere aktivitetene ned raskt nok til vedtatt budsjettramme. 18 skoler oppnådde et resultat under 100 prosent av vedtatt budsjettramme, mens 23 skoler hadde et forbruk over 100 prosent. Resultatet for skolene isolert sett ble et merforbruk på kr 4,5 mill. Omstillingsarbeidet på skolene har hatt høy prioritet.