5.10 Barneverntjenester

Kvalitet

Barneverntjenesten har hatt stort oppmerksomhet på å overholde lovkrav i 2015. For hele 2015 utgjør fristbrudd på undersøkelser 1,7 % av til sammen 806 undersøkelser. Videre har arbeidet med dekningsgrad, kvalitet på tiltaksplaner og evaluering av hjelpetiltak vært prioritert.

På grunn av at Bufetat har strammet inn på tilskuddsordninger har barnevernet benyttet egne øremerkede stillinger til å gi nødvendig veiledning til fosterhjem. Situasjonen er nå tilfredsstillende.

Høsten 2015 iverksatte rådmannen et omfattende internt prosjekt for å identifisere kostnadsdrivere for fosterhjemsutgifter og tilpasse fosterhjemsgodtgjøringene til et økonomisk forsvarlig nivå. På tross av innstramming i refusjonsinntekter fra Bufetat har prosjektet lyktes ved å få kontroll på utgiftene. Rådmannen antar at klientutgiftene vil balansere mot vedtatt budsjett i 2016.

Medvirkning

Barneverntjenesten videreførte deltakelsen i Mitt Liv-prosjektet. Prosjektet har bidratt til at det nå blir laget nasjonale anbefalinger om god faglig praksis i samarbeid med barn og unge. Det er igangsatt et eget delprosjekt som ved hjelp av statlige prosjektmidler skal bidra til å utvikle metoder for systematisk tilbakemelding fra barn og unge i barnevernstiltak. Ordningen med bruk av erfaringskonsulenter er videreført i 2015. Dette gjelder både unge voksne med barnevernserfaring og foreldre. Ordningen administreres nå av Stavanger barnevern. Kommunene på Nord-Jæren samarbeider med Familievernkontoret om oppfølgingstilbudet til foreldre som er blitt fratatt sine barn.

Organisasjon

De organisatoriske grep som er gjort i mottaksavdelingen er evaluert som meget vellykkede og videreføres permanent.

Sykefraværet i barneverntjenesten har stabilisert seg rundt 7 %. Fraværet er lite arbeidsrelatert. Turnover har gått ned i 2015, dette antas delvis å henge sammen med et stramt arbeidsmarked.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 10 mill. av en budsjettramme på kr 204,3 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 104,9. Kr 1,3 mill. av merforbruket er knyttet til administrasjonen i barnevernet og kr 8,7 mill. er merforbruk på klientutgifter. Merforbruket på administrasjonen skriver seg tilbake til 2014 da det var en ekstraordinær situasjon på mottaksavdelingen med fristoverskridelser. På grunn av ytterligere innsparingskrav i 2015 har det ikke vært mulig å redusere aktiviteten så raskt som forutsatt og merforbruket fra 2014 vil således bli tilbakebetalt over 2 år.

Det har vært arbeidet målrettet og systematisk gjennom hele 2015 for å oppnå stabilitet og om mulig reduksjon i klientutgiftene. Dette arbeidet har gitt resultater, da prognosene for merforbruk i begynnelsen av året var beregnet til kr 12 – 14 mill. og årsresultatet nå viser et avvik på kr 8,7 mill. Kostnadsveksten skyldes blant annet endringer i de statlige refusjonsordningene, økte priser på kommunale egenandeler og noe volumvekst. I de statlige refusjonsordningene refunderes ikke lenger kostnader tilknyttet forsterkningstiltak vedrørende barn som har rettigheter etter annet lovverk. Antall fosterhjemsplasseringer er relativt stabilt, mens kjøp av institusjonsplasser viser en reduksjon sammenlignet med 2014. Antall ettervernsplasser hos Ungbo har økt siste del av 2015.