3.6 Finansforvaltning

Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt av bystyret 29.10.2012.

Formål med finansforvaltningen

1. Reglementet skal ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnyttelse av kommunens tilgjengelige ressurser med sikte på å kunne gi best mulig tjenestetilbud.

2. Stavanger kommunes finansielle posisjoner skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid samtidig som det sikres størst mulig forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling.

Etiske retningslinjer

Stavanger kommunes investeringsstrategi skal ivareta hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og etiske forretningsprinsipper, i samsvar med Global Compact FNs PRI «Principles for responsible investments».

Likviditet

Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelige driftslikviditet som minst er like stor som forventet likviditetsbehov i de neste 60 dager. All likviditet utover driftslikviditeten utgjør overskuddslikviditet.

Det utarbeides kortsiktige og langsiktige likviditetsprognoser, hvilket er en forutsetning for å kunne plassere kommunens overskuddslikviditet utenom hovedbankforbindelsen. All driftslikviditet har i 2015 vært plassert gjennom kommunens hovedbankforbindelse på konsernkonto.

Av figuren fremgår at likviditeten gjennom året har vært høyere enn foregående år, sammenlignet med 2013 og 2014. Likviditeten var høyest i 3. tertial 2015, og lavest i 1. tertial mot tidligere 2. tertial som høyest. Dette skyldes i all hovedsak av felles låneopptak for inndekning av flere mindre lån. Stavanger kommune har hovedbankavtale med SR bank frem til 31.12.2016. Denne avtalen ble inngått 01.01.2013.

Langsiktige finansiell aktiva

Året 2015 har vært preget av større svingninger enn erfart tidligere. Terror, pengetrykking og fortsatt svake råvaremarkeder preger fremdeles nyhetsbildet samtidig som den geopolitiske risikoen har økt. Frykten for en større økonomisk korrigering blir fremhevet og konkurser blir en realitet. Veksten globalt avtar og alle har skuet mot Østen og Kina, hvor devalueringer og lavere vekstprognoser generelt, har satt sitt preg på året. De enkelte lands interne strukturelle problemer har blitt synligjort samtidig som den globale skjørhet blir en realitet, også for oss her hjemme.

Netto urealisert tap for Stavanger kommune i 2015 var på kr -31,7 mill., mens netto realiserte gevinster var på kr 16,3 mill. Den direkte avkastningen, renter og utbytter av plasseringene, var på kr 21,4 mill. som samlet førte til en verdiskapning på kr 6 mill. Avkastning på kommunens finansplasseringer ble på totalt 1,20 %, dette er 0,32 % under referanseindeksen. Risikoklasse 1 og 2 ses under ett da klasse 1 gir en høyere avkastning enn klasse 2, jfr. fotnote 3 i Finansreglementet. Investeringene i finansielle omløpsmidler ligger innenfor rammene i gjeldende finansreglement.

Stresstesten viser et mulig tap på kr 43,7 mill. på kommunens samlede finansforvaltning pr 31.12.2015. Stresstesten gir uttrykk for hvor stor buffer(kursreguleringsfond) kommunen bør ha for å møte risikoen for mulige tap i porteføljen av finansaktiva. Per 31.12.2015 er saldoen på kursreguleringsfondet kr 51,8 mill. og oppfyller kravene iht. kommunens gjeldende finansreglement med god margin. Kursreguleringsfondet inngår som et element i kommunens disposisjonsfond som per 31.12.2015 har en saldo på kr 105 mill.

Låneporteføljen

Per 31.12.2015 er låneporteføljen på kr 7 363 mill.³ mot kr 6 860 mill. per 31.12.2014. Kommunens kortsiktige finansiering (dvs. sertifikatlån) er redusert fra kr 2 079 mill. i 2014 til kr 875 mill. i 2015. Finansieringen er erstattet med lengre tidshorisonter for forfall.

Gjennomsnittsrenten for lånene i 2015 var på 2,84 %, mens årsgjennomsnitt på 3 mnd. Nibor rente var på 1,29 %.

Det er tilsammen sikret 66 % av all bruttogjeld i fastrente.  Dette er over det som kommunen selv definerer som netto rentebærende gjeld. Gjennomsnittlig rentebindingstid ligger på 2,90 år. Per 31.12.2015 har Stavanger kommune utstedt sertifikatlån og obligasjonslån for til sammen kr 3,7 mrd. Lånene gir en god årlig besparelse (se tabell 3.30).

³Beløp eksklusiv finansiell leasing, forpliktelse av egenkapital i kommunale foretak, og annen langsiktig gjeld.