3.5 Likviditet og soliditet

Likviditetsgrad

Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Tabell 3.23 viser utviklingen i likviditetsgrad 1 de siste fem årene. Tabellen viser at likviditeten har vært relativt svak i denne perioden. Likviditeten er imidlertid noe styrket per 31.12.2015. Likviditetsgrad 1 svekkes ytterligere dersom nøkkeltallet korrigeres for akkumulert premieavvik. Korrigert likviditetsgrad 1 var per 31.12.15 på 1,2.

Likviditetsgrad 2

Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.

Det fremgår av tabellene at den likvide situasjonen i bykassen er relativt svak. Likviditetsgraden svekkes ytterligere dersom det korrigeres for akkumulert premieavvik. Likviditetsgradene måles ved årsskiftet, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Likviditetssituasjonen gjennom året er nærmere omtalt i avsnitt 3.6.

Egenkapitalprosenten var per 31.12.2015 på 31,3 %. Som det framgår av tabell 3.25 så har egenkapitalprosenten vært relativt stabil de senere årene. Den resterende andelen av kommunens eiendeler er finansiert med fremmedkapital/lån.

I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke fastsatt krav med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene. Et betydelig investeringsnivå med tilhørende høyt låneopptak har over tid bidratt til å svekke soliditeten.

Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av store variasjoner gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont

Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 3.26 vises endringen i omløpsmidler fra 2006-2015 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen.

Arbeidskapitalen ble styrket med kr 285 mill. i 2015. Dette betyr at omløpsmidlene økte mer enn den kortsiktige gjelden i 2015. Økningen i omløpsmidlene er hovedsakelig knyttet til økte bankinnskudd.

Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene gjennomgående vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Som følge av at det er pensjonskostnadene som utgiftsføres i regnskapene, har regnskapsresultatene de senere år gjennomgående vist for positive beløp. Akkumulert premieavvik balanseføres som omløpsmidler. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapital/likviditet også vist for gunstige tall de senere år.

Arbeidskapitalen per 31.12.2015 var på kr 340 mill. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 411 mill. Den korrigert arbeidskapitalen er styrket med kr 403 mill. fra 2014 til 2015, hovedsakelig som følge av redusert akkumulert premieavvik på kr 117 mill. og økning i bankinnskudd på kr 435 mill. Per 31.12.2015 var premieavviket ca. 17 % av omløpsmidlene, noe som er en reduksjon på 9 prosentpoeng fra 2014. I tabell 3.27 vises utviklingen i korrigert arbeidskapital i perioden 2006-2015.

De siste ti årene har kommunen hatt et gjennomsnittlig investeringsnivå på i overkant av kr 1 mrd. per år. Egenfinansieringen av investeringene har i denne perioden vært lavere enn målsettingen på 50 %. Det har samtidig vært en betydelig økning i opptak av startlån. Dette har medført at brutto lånegjeld har økt markant de siste årene. I 2015 har lavere betalte avdrag, grunnet endret avdragstid fra 25 til 30 år, også bidratt til en raskere oppbygging av gjelden. Tabell 3.28 gir en oversikt over utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, startlån og lån der staten yter kompensasjon for renter/avdrag.

Det mottas kompensasjon fra staten som dekker renter og avdrag på en relativt stor andel av kommunens lånegjeld. Det ytes kompensasjon for renter og avdrag på lån knyttet til Eldre – og psykiatriplanen og Reform 97, samt kompensasjon for renter på lån knyttet til investeringer i skole- og kirkebygg.

Brutto lånegjeld økte med kr 508 mill. fra 2014 til 2015. Økningen utgjør differansen mellom nye lån og betalte avdrag det aktuelle året. Lånegjelden økte med kr 210 mill. fra 2014 til 2015 dersom det korrigeres for startlån og lån der staten dekker kapitalutgiftene.

Figur 3.17 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2006-2015.

Lånegjelden per innbygger (ekskl. startlån) har økt betydelig i perioden 2006-2015. De senere årene har et redusert rentenivå bidratt til å holde kapitalkostnadene relativt stabile. En høy lånegjeld vil fram i tid kunne medføre at en stadig større andel av driftsinntektene medgår til å dekke kapitalutgifter. Lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) var per 31.12.2015 på kr 42 472.