2.1 God tilrettelegging for en økende befolkning

Kommunestruktur

Endringer i kommunestruktur kan påvirke kommunens utfordringer og innsatsområder.

Regjeringen er opptatt av langsiktig bærekraft og økonomisk robusthet i kommunesektoren, og har derfor satt i gang et arbeid med kommunereform. Bystyret ønsker å bidra i arbeidet med kommunereformen, der målet er en fortsatt robust og konkurransedyktig Stavangerregion.

Våren 2015 ble det utarbeidet en rapport i felleskap med kommunene Time, Klepp, Hå, Gjesdal, Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger. Det er i tillegg gjennomført samtaler og tilleggsutredninger med kommunene Finnøy og Rennesøy. Kvitsøy har også vært invitert til en slik samtale. Den felles utredningen viser at dagens kommunegrenser ikke er et godt utgangspunkt for å løse utfordringene i årene framover. Rapporten bekrefter og dokumenterer et stort behov for å endre kommunestrukturen i regionen.

Kommunene i det tettest integrerte byområdet – Sandnes, Sola og Stavanger – spiller en avgjørende rolle. Det er startet opp nabosamtaler med Sola og Sandnes. I tillegg er det startet nabosamtaler med Finnøy. Hensikten med nabosamtalene er å avklare prinsipper for eventuelle endringer i kommunestruktur. For å få innspill til temaer og problemstillinger som innbyggerne mener må ivaretas i nabosamtalene, er det gjennomført en felles innbyggerundersøkelse i Stavanger, Sandnes og Sola. Bystyret i Stavanger har vedtatt at det skal være en folkeavstemning om eventuell ny kommunestruktur 30. mai.

Befolkningsutvikling

Per 1. januar 2016 var det 132 644 innbyggere i Stavanger kommune. Kommunen hadde en befolkningsvekst på 542 innbyggere i 2015 som utgjør en årsvekst på 0,4 %.

Stavanger hadde i 2015 lavere innenlandsk flyttetap enn på mange år. Innvandringen var samtidig vesentlig lavere enn tidligere, slik at kommunen i fjor fikk en netto utflytting.

Fødselsraten i Stavanger har sunket hvert år siden 2010 og den har ligget lavere enn landsnivået siden 2012. Andel 0-åringer er den laveste som er registrert i Stavanger. Også landets fødselsrate er redusert. Den reduserte fødselsraten kan blant annet ses i sammenheng med en særlig nedgang i førstefødselsratene, spesielt blant yngre kvinner, og at andelen kvinner som får tre eller flere barn, har sunket. Det er for tidlig å si om denne utviklingen er starten på en periode med vedvarende lav fødselsrate. Usikkerheten er spesielt utfordrende for barnehageplanleggingen og tilpasning av barnehagekapasiteten til bydeler/nærområdene.

Av nabokommunene våre hadde Sandnes folketilvekst på 1,6 %, Sola på 1,5 %, Randaberg på 1,7 %. Storby-området hadde en folketilvekst på 0,95 %.

Av storbyene hadde både Oslo med 1,65 prosent og Trondheim med 1,29 prosent større folkevekst enn vårt storbyområde som hadde 0,95 prosent.

Befolkningsframskrivinger behandles årlig av bystyret og legges til grunn for arbeidet med kommunens inntektsprognoser, planleggingen av samfunnsutviklingen og det kommunale tjenestetilbudet. Flyttestrømmene følger tilgang på arbeidsplasser og boliger. Arbeidsledigheten vokste både i Stavanger og for hele landet i løpet av 2015.

Endringer i befolkningssammensetningen har betydning for boligetterspørsel, transportbehov, kommunale inntekter og tjenester.  Formannskapet ba i møte 10. desember 2015 om en befolkningsframskrivning for perioden 2016 – 2033 basert på en folkevekst i overkant av den som er brukt i framtidsbildet Moderat vekst, det vil si i overkant av 0,9 prosent.

Økt boligbygging og utstrakt samarbeid

I 2015 ble det registrert ferdigstilt 1149 boliger. Dette er tett opp til målet om ferdigstillelse av 1250 boliger per år.

Boligbyggingen er konjunkturavhengig og varierer fra år til år.

Kommunen har hatt en rolle, enten som grunneier, avtalepart og eller tilrettelegger av overordnet infrastruktur, for en stor andel av boligene som er bygget. Det har særlig vært i Storhaug Øst (Urban Sjøfront) og Eiganes/ Våland (bl.a. 174 studentboliger i Bjergsted), innenfor den såkalte utbygde by, at disse boligene er bygget. Innenfor hovedutbyggingsområdet Tastarustå (tidligere LNF-område), er det også bygget en del boliger.

Feltutbygging, som er utbygging på nye områder, står for ca. 11 prosent, og fortetting av den utbygde byen for ca. 89 prosent av boligbyggingen.

I tråd med bystyrets vedtak i sak 103/15, har kommunen i løpet av 2015 utarbeidet grunnlag for etablering av kommunale foretak for henholdsvis bolig og utbygging. Hensikten med disse selskapsdannelsene er å styrke gjennomføringsevnen innenfor boligutbygging, drift og vedlikehold av den kommunale boligmassen og å gjøre det enklere å etablere samarbeid med andre aktører eksempelvis private utbyggere, boligbyggelag eller stiftelser. I 2015 har rådmannen prioritert arbeidet med etablering av to kommunale foretak, Stavanger bolig KF og Stavanger utbygging KF. Boligforetaket vil ha som hovedformål å forvalte ca. 2 500 kommunale boliger, samt å utvikle nye kommunale boligprosjekter (kommunale utleieboliger, bofelleskap, etablererboliger mv) i egenregi eller i samarbeid med andre. Utbyggingsforetaket vil få ansvar for å utvikle kommunens utviklingseiendommer, sørge for tilrettelegging av infrastruktur og sørge for tomter til kommunale og offentlige utbyggingsbehov. Foretakene skal etter planen etableres i løpet av første halvår 2016. I tillegg er det jobbet med løpende tilrettelegging for boligbygging.

Stavanger kommune samarbeider også med de andre kommunene i storbyområdet, blant annet gjennom samordnede planstrategier i kommuneplanarbeidet. Kommunene samarbeider om utvikling av en felles boligpolitikk, både gjennom tilrettelegging for boligbygging, næringsområder og infrastruktur. Arbeid med interkommunal kommunedelplan for Forus er startet opp, og vil fortsette i planperioden. Det er innarbeidet felles boligpolitiske mål og virkemidler i de nye kommuneplanene i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg.

Behov for areal til offentlige formål

I løpet av 2015 har arbeidsledigheten økt i Stavanger, samtidig som befolkningsveksten er redusert. Dette vil få konsekvenser for behovet for blant annet nye skoler og barnehager. Likevel vil det være behov for strategiske oppkjøp slik at kommunen sikrer seg arealer til fremtidige behov. I nedgangstider kan arealprisene potensielt være gunstige.

Flere av de kommunale eiendomsobjektene for salg har en rekke uavklarte forhold, blant annet knyttet til regulering og byggemodningskostnad. Dette har medført at disse ikke er blitt solgt som planlagt.

Arbeidet med områdeplan for universitetsområdet pågår, og det er vedtatt at Stavanger universitetssykehus skal lokaliseres på Ullandhaug. Det langsiktige målet om nye studentboliger på Ullandhaug frem mot 2040 er økt til 4000. Handlingsplan for studentboliger, inkludert kartlegging av tomtemuligheter i tillegg til universitetsområdet på Ullandhaug og alternative modeller for studentboligbygging, ble ferdigbehandlet i formannskapet 5. november i sak 233/15.