10.2.5 Note nr. 5: Pensjon

Stavanger kommune har kollektive tjenestepensjonsordninger for sine ansatte og frikjøpte folkevalgte. Ordningene er ytelsesbaserte. For sykepleiere og lærere er ytelsene lovbestemte. For øvrige yrkesgrupper omfatter ordningene de tariffestede ytelser som gjelder i kommunal sektor. Pensjonsordningene leveres av Statens Pensjonskasse (SPK) for lærere og Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap (KLP) for sykepleiere og øvrige yrkesgrupper. SPK finansieres løpende over statsbudsjettet, mens KLP er en fondert ordning. Stavanger kommune har egenkapitaltilskudd i KLP. Premiefond (fond for tilbakeført premie og overskudd i KLP) benyttes i sin helhet til reduksjon av premieinnbetalinger i det enkelte år.

Tjenestepensjonsordningene gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygden sine ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på ca. 66 % av pensjonsgrunnlaget. Framtidig pensjonsytelse blir beregnet ut fra antall år og lønnsnivå i opptjeningsperioden. Ordningene sikrer også uførepensjon og omfatter i tillegg ektefelle- og barnepensjon. Uførepensjon er justert for nye regler for uføretrygd gjeldende fra 01.01.2015. Pensjonsordningene i offentlig sektor er til vurdering for framtidig endringer.

De ansatte har også rett til AFP etter bestemte regler. Stavanger kommune har fra 1.1.2003 vært selv­assurandør for deler av denne ordningen.

Prinsippene for presentasjon av pensjoner i kommuneregnskapet følger av Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner § 13. I tråd med forskriften inntar kommunen brutto pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser i balansen samt at avvik mellom beregnet pensjonskostnad og premieinnbetalinger (premieavviket) blir balanseført. Premieavviket opparbeidet i årene 2002-2010 amortiseres over 15 år, premieavvik i årene 2011-2013 amortiseres over 10 år. Premieavvik opparbeidet f.o.m 2014 amortiseres over 7 år.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har fastsatt enkelte endringer i regnskapsforskriften § 13. Estimatavviket som tidligere ble amortisert over 15 år skal fra og med 2011 balanseføres fullt ut.

Årets premieavvik er differansen mellom årets premieinnbetalinger til KLP/SPK og netto pensjonskostnad. Hvis pensjonspremien overstiger (er lavere enn) netto pensjonskostnad, skal årets premieavvik inntektsføres (utgiftsføres) og balanseføres mot kortsiktig fordring (gjeld). Virkningen i regnskapet blir dermed at det utgiftsføres et lavere (høyere) beløp enn den faktiske premien, nemlig pensjonskostnaden.

Premiefond i KLP var per 31.12.2014 kr 100,8 mill. I 2015 er det inntektsført bruk av premiefond med kr 100,5 mill.

Forutsetninger 2015:

Andre forutsetninger 2015:

KLP har anvendt dødelighetstabellen K2013FT og KLP uføretariff.

SPK har anvendt dødelighetstabellen K2013BE og uføretabellen K1963 (200%)

Estimatavviket er spesifisert på planendringer, endring i dødelighetstariff og øvrige endringer.

Det skal foretas ny beregning av de pensjonsforpliktelsene som ble balanseført i foregående års regnskap. Ved ny beregning skal oppdaterte grunnlagsdata og årets forutsetninger legges til grunn. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsforpliktelser i foregående år og ny beregning kalles årets estimatavvik for pensjonsforpliktelser. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsmidlene i foregående år og faktiske pensjonsmidler, kalles årets estimatavvik for pensjonsmidlene.

SPK har implementert endringer i 2015. KLP har varslet framtidige endringer grunnet omberegninger, bl.a. av «uføreavsetning», som vil bli innarbeidet i 2016. Endringene vil ikke ha betydning for regnskapsåret 2015.