10.2 Noter

Hovedtariffavtalens kapittel 3.4.1, 3.4.2 og 5.2 er i oversikten definert som høyere stillinger.

Som deltid har en i denne oversikten definert alle med arbeidstid mindre enn 100% stilling.

I tabellen er det tatt med lønn, godtgjørelser og arbeidsgivers andel pensjon utbetalt fra Stavanger kommune.

Stavanger kommune har kollektive tjenestepensjonsordninger for sine ansatte og frikjøpte folkevalgte. Ordningene er ytelsesbaserte. For sykepleiere og lærere er ytelsene lovbestemte. For øvrige yrkesgrupper omfatter ordningene de tariffestede ytelser som gjelder i kommunal sektor. Pensjonsordningene leveres av Statens Pensjonskasse (SPK) for lærere og Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap (KLP) for sykepleiere og øvrige yrkesgrupper. SPK finansieres løpende over statsbudsjettet, mens KLP er en fondert ordning. Stavanger kommune har egenkapitaltilskudd i KLP. Premiefond (fond for tilbakeført premie og overskudd i KLP) benyttes i sin helhet til reduksjon av premieinnbetalinger i det enkelte år.

Tjenestepensjonsordningene gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygden sine ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på ca. 66 % av pensjonsgrunnlaget. Framtidig pensjonsytelse blir beregnet ut fra antall år og lønnsnivå i opptjeningsperioden. Ordningene sikrer også uførepensjon og omfatter i tillegg ektefelle- og barnepensjon. Uførepensjon er justert for nye regler for uføretrygd gjeldende fra 01.01.2015. Pensjonsordningene i offentlig sektor er til vurdering for framtidig endringer.

De ansatte har også rett til AFP etter bestemte regler. Stavanger kommune har fra 1.1.2003 vært selv­assurandør for deler av denne ordningen.

Prinsippene for presentasjon av pensjoner i kommuneregnskapet følger av Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner § 13. I tråd med forskriften inntar kommunen brutto pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser i balansen samt at avvik mellom beregnet pensjonskostnad og premieinnbetalinger (premieavviket) blir balanseført. Premieavviket opparbeidet i årene 2002-2010 amortiseres over 15 år, premieavvik i årene 2011-2013 amortiseres over 10 år. Premieavvik opparbeidet f.o.m 2014 amortiseres over 7 år.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har fastsatt enkelte endringer i regnskapsforskriften § 13. Estimatavviket som tidligere ble amortisert over 15 år skal fra og med 2011 balanseføres fullt ut.

Årets premieavvik er differansen mellom årets premieinnbetalinger til KLP/SPK og netto pensjonskostnad. Hvis pensjonspremien overstiger (er lavere enn) netto pensjonskostnad, skal årets premieavvik inntektsføres (utgiftsføres) og balanseføres mot kortsiktig fordring (gjeld). Virkningen i regnskapet blir dermed at det utgiftsføres et lavere (høyere) beløp enn den faktiske premien, nemlig pensjonskostnaden.

Premiefond i KLP var per 31.12.2014 kr 100,8 mill. I 2015 er det inntektsført bruk av premiefond med kr 100,5 mill.

Forutsetninger 2015:

Andre forutsetninger 2015:

KLP har anvendt dødelighetstabellen K2013FT og KLP uføretariff.

SPK har anvendt dødelighetstabellen K2013BE og uføretabellen K1963 (200%)

Estimatavviket er spesifisert på planendringer, endring i dødelighetstariff og øvrige endringer.

Det skal foretas ny beregning av de pensjonsforpliktelsene som ble balanseført i foregående års regnskap. Ved ny beregning skal oppdaterte grunnlagsdata og årets forutsetninger legges til grunn. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsforpliktelser i foregående år og ny beregning kalles årets estimatavvik for pensjonsforpliktelser. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsmidlene i foregående år og faktiske pensjonsmidler, kalles årets estimatavvik for pensjonsmidlene.

SPK har implementert endringer i 2015. KLP har varslet framtidige endringer grunnet omberegninger, bl.a. av «uføreavsetning», som vil bli innarbeidet i 2016. Endringene vil ikke ha betydning for regnskapsåret 2015.

Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon

Omfatter alle utgifter knyttet til kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonsfaktorer i kommunens egen produksjon, det vil si: alle ordinære drifts- og vedlikeholdsutgifter, samt kjøp av inventar og utstyr.

Kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon

Her føres alle utgifter knyttet til kjøp av tjenester som videreføres direkte til brukerne uten at kommunen selv bearbeider disse tjenestene videre. Betaling for tjenester utført av andre offentlige institusjoner, og betaling for tjenester utført av private som kommunen har driftsavtale med føres her.

Overføringer

Overføringer er utgifter som ikke medfører noen konkret forpliktelse om gjenytelse fra mottakerens side. Her føres bl.a. overføringer til stat og kommuner, tilskudd til private institusjoner, lag og organisasjoner.

Stavanger Konserthus IKS har pr 31.12.15 en langsiktig gjeld til KLP og kommunalbanken på 380 mill. Stavanger kommune har forpliktet seg å dekke avdrag og renter på denne gjelden som fremtidige tilskudd.

Sørmarka Flerbrukshall IKS har pr 31.12.15 en langsiktig gjeld til KLP og kommunalbanken på 182 mill. Stavanger kommune skal dekke renter og avdrag på denne gjelden i henhold til eierbrøk som er 64.02%.

Multihallen og Storhallen IKS har pr 31.12.15 en langsiktig gjeld til KLP og kommunalbanken på 130 mill. Stavanger kommune skal dekke renter og avdrag på denne gjelden i henhold til eierbrøk som er 62,4%.

Stavanger Kommune har gjenåpnet ordningen for kommunal oppreisning for perioden 01.05.2015 til 01.05.2017. Ordningen involverer også andre kommuner. Kostnader til dette er hensyntatt i Handlings- og økonomiplan for samme periode. Inneværende år inngår disse i overføringene til private da det foreløpig ikke er lagt til rette for innberetning via A-ordningen, jfr korrespondanse skatteetaten.

1) Utbytte andre inngår utbytte fra Stavanger Parkering KF med 6,5mill. Utbytte fra SF kino med 5,967 mill samt Renovasjonen med 0,5 mill.

2) I andre renteinntekter inngår renter fra Lyse Energi AS med kr 33 661 608,-

Stavanger kommune har obligasjons- og sertifikatlån. Det avsettes avdrag tilsvarende en nedbetalingstid på 30 år på disse lånene. Avdragstiden ble i 2015 endret fra 25 til 30 år for de aller fleste av disse lånene ref. Bystyrets saksnr. 151/15. De avsatte avdragene er nedbetalt på annen langsiktig gjeld.

Kommunen beregner minste tillatte avdrag jfr. Kommunelovens(KL) § 50 nr. 7 ved å beregne minste tillatte avdrag etter forenklet formel utgitt av KRD. Denne forenklede formel benyttes etter anbefaling fra Norges Kommunerevisorforbund, da den gir et minstekrav til avdrag som tilsvarer avskrivningene, kapitalslitet, på lånefinansierte anleggsmidler. Det er i driftsregnskapet utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen 309 855 tusen kroner. Minste lovlige avdrag etter KL § 50 nr. 17 utgjør 146 458 tusen kroner, eller kr 177 685 tusen kroner når vi beregner uten tomter. Det er ikke behov for å betale ytterligere avdrag for 2015.

Låneopptak i Kommunale foretak regnskapsføres og betjenes av det enkelte foretak, jf vedlagte årsregnskap 2015 for foretakene.

De kommunale foretakenes egenkapital er tidligere styrket med 39 mill ved en overføring fra kommunens kapitalkonto. Beløpet står som en langsiktig forpliktelse i kommunens balanse og som en langsiktig fordring i foretakenes balanser.

Stavanger kommunes finansielle posisjoner skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid samtidig som det sikres forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling.

Stavanger kommune bruker hovedsakelig rentebytteavtaler som sikringsinstrumenter, men har også noen fastrentelån. Ved bruk av disse instrumenter oppnår kommunen forutsigbarhet i fremtidige rentekostnader samtidig som sensitiviteten for renteendringer holdes på et minimum.

Samlet har Stavanger Kommune benyttet rentebytteavtaler for kr 2,9 mrd. til 3,5 %, i tillegg har kommunen kr 1,96 mrd i ordinære fastrentelån, gjennomsn. Fastrente på disse lånene er 1,76%. Den gjennomsnittlige løpetiden for rentebytteavtalene er ca. 5 år, og 66 % av bruttogjelden er sikret med fastrente.

Rentesikringen er forankret i Stavanger kommunes finansreglement kapittel 5.

UB 31.12 viser saldoen på 105 mill disposisjonsfondet. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til drifts- og investeringsformål.

Overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet følger av budsjett og fremkommer i rengnskapsskjema 1 A. Det kan kun overføres det beløp innenfor budsjettets rammer som er nødvendig for å sikre finansiell dekning i årets investeringsregnskap.

UB 31.12 viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål, og kan ikke endres av kommunestyret.

UB 31.12 viser saldoen på ubundet investeringsfond. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til investeringsmål.

UB 31.12 viser saldoen på bundet investeringsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte investerings­formål og kan ikke endres av kommunestyret.

*Urealisert tap eller gevinst legges ikke på det enkelte verdipapir, men samles og legges til anskaffelseskost pr. 31.12 slik at bokført verdi blir lik markedsverdi. Realiserte tap og gevinster på 16,3 mill er resultatført i 2015. Urealisert tap på 31,7 mill og realisert tap på 0,3 mill – totalt 32,0 mill- er tapsført i 2015. Kursreguleringsfondet er pr. 31.12.15 på 51,8 mill. og er stort nok i henhold til finansreglementet.

Markedsverdi er bokført i henhold til årsoppgave fra VPS. Regelverket krever at finansielle omløpsmidler skal vurderes med resultateffekt til markedsverdi.

Bokført verdi 31.12.15 = Anskaffelseskost med tillegg av urealiserte gevinster og tap pr. 31.12.15.

Investeringene i finansielle omløpsmidler ligger innenfor rammer i gjeldende finansreglement av 29.10.2012.

Stavanger kommune eier i tillegg en andel i Skagen Høyrente VPF på 0,9 mill, disse midlene er knyttet til Byhistorisk verk og er avsatt på fond.

Som en følge av endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning, er virkning av endringer i regnskapsprinsipp i 2007 og tidligere, som er regnskapsført mot likviditetsreserven, ført over til egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. Tilsvarende ble virkningen av at tilskuddet til ressurskrevende brukere er lagt om fra 2008 ført mot konto for endring av regnskapsprinsipp.

*kortsiktig fordring og gjeld KF inngår i kommmunens kunde- og leverandørreskontro.

Kommunen betaler mer enn lovens krav til minste avdrag.

*1)oppført med andelen som Stavanger kommune garanterer for.

*IUA har hovedkontor i Sandnes, men inngår i Stavanger kommunes årsregnskap.

1) Årets dekningsgrad før avsetnings/bruk av selvkostfond.

2) Selvkostfondene er bundne driftsfond. Disse kan kun benyttes til dekning av framtidige driftsutgifter på tilhørende selvkostområde. Selvkostfond må benyttes innen en 3-5 års periode.

Regnskapsresultatet til byggesak viser et merforbruk på kr 5,7 mill. Deler av merforbruket dekkes av byggesaksfondet som da går i 0.Gjenstående merforbruk på kr 3,395 mill er dekket over kommunens driftsregnskap 2015.

Seksjonering og delingsforretning er fom 2013 inkludert i selvkostområdet for byggesak.

Selvkostregnskapet for kart og oppmåling viser et underskudd på kr 2,1 mill.

Selvkostregnskapet for plansaksbehandling viser et underskudd på kr 0,0077 mill.

I 2015 viser selvkostregnskapet for feiing et underskudd på kr 0,28 mill. Pr. 31.12.15 er akkumulert underskudd kr 3,31 mill.

Momskompensasjon sosiale boliger

Stavanger kommune har siden innføringen av momskompensasjonsordningen i 2004 krevd momskompensasjon for sosiale boliger jfr. Momskompensasjonslovens § 4. Det ble da foretatt en vurdering som konkluderte med at alle kommunens sosiale boliger var å anse som særlig tilrettelagt for helse- eller sosiale formål, jfr. forskrift § 7 og sosialtjenestelovens § 3-4.

Denne vurderingen bestrides av Skatt Vest som har foretatt en foreløpig vurdering, der de har hevdet at kun 42% av boligmassen er å anse som særlig tilrettelagt for helse- og sosiale formål. Skattedirektoratet har i brev den 12.5.2015 ikke funnet grunnlag for å omgjøre skattekontorets vedtak. Stavanger kommune har innrettet sine rutiner i tråd med vedtaket fra Skattedirektoratet, men er som en av mange kommuner fortsatt uenig i den tolkningen som er lagt ned av skattekontoret og vil derfor fortsette å kreve momskompensasjon. Det er ulik tolking av regelverket hos de forskjellige skattekontorene. Saken er av flere kommuner sendt Finansdepartementet for vurdering, og det er tatt inn et punkt om dette i tekstvedtaket til årets statsbudsjett. Kommunen vurderer å prøve saken rettslig.

Stavanger konserthus IKS

Det er den 10.11.2015 fattet vedtak fra Skatt Vest om tilbakebetaling av utbetalt momskompensasjon kr. 256,9 mill. for perioden 6.termin 2007-6.termin 2013. Stavanger konserthus IKS og Stavanger kommune vurderer å prøve denne saken rettslig.

Justeringsavtaler

Stavanger kommune inngår justeringsavtaler med private utbyggere for å få momsrefusjon relatert til utbygging av kommunal infrastruktur som overdras vederlagsfritt til kommunen. Utbygger og Stavanger kommune inngår frivillig avtale med bakgrunn i vedtak fattet 28.11.2013 av formannskapet i Stavanger kommune. Justeringsperioden for inngåtte justeringsavtaler er 10 år. Kommunen bærer risikoen for en rettmessig/rettidig innberetning av det årlige merverdiavgiftskravet og/eller søknad om momskompensasjon. Endret bruk eller salg kan medføre endret plikt eller rett til justering.

Fire nye avtaler om justeringsrett er inngått i 2015 og regnskapsført i tråd med ny anbefaling fra GKRS.

Regnskapsføringen av justeringsavtalene inngått i 2015 medførte en økning av bruttoinvesteringsutgifter på kr 99,6 mill., en økning av investeringsinntekter på kr. 90,6 mill., samt kr. 18,3 mill. i økt bruk av lån. Nettoeffekten i investeringsregnskapet ble en merinntekt på kr. 0,9 mill.

For justeringsavtaler inngått før 2015 regnskapsføres kun momsrefusjonen i investeringsregnskapet. Nettoeffekten av disse avtalene utgjør en merinntekt på kr. 1,5 mill. i 2015.

Oversikten viser større pågående/planlagte flerårige investeringsprosjekter.

Stavanger 15.03.2015