topplogo

STAVANGER NATUR- OG IDRETTSSERVICE KF

ÅRSBERETNING FOR 2015 TIL STAVANGER BYSTYRE BASERT PÅ

REGNSKAP ETTER KOMMUNELOVEN

Stavanger natur- og idrettsservice KF ble opprettet 1. januar 2006.

Foretakets formål er presisert i §3 i vedtektene slik:

Foretakets formål er å være kommunens produsent av tjenester for drift og vedlikehold av idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtsel av naturområder, kulturlandskap og parker. Veivedlikehold innebærer drift og vedlikehold av kommunens veinett og torgplasser med et spesielt fokus på sentrum.

Foretaket skal sikre Stavanger kommune tilgang på tjenester med høy kvalitet og lav risiko. En rendyrking av driftsmiljøet vil kunne legge et godt grunnlag for å møte fremtidige kompetanse- og markedsmessige utfordringer, herunder kommunens krav til tjenestekvalitet og effektivitet.

Foretaket skal fritt kunne konkurrere om oppdrag i markedet innen foretakets formål, dersom dette ikke får negative konsekvenser for foretakets primærtjenester overfor kommunen.

Tjenesteproduksjonen skal ha en klar miljøprofil og være kostnadseffektiv, nyskapende, fleksibel og tilpasningsdyktig.

Foretakets driftsområder

Park, vei og anlegg er delt inn i seks hovedavdelinger. Park har ansvar for grønt miljø rundt offentlige og private uteområder, parker, beplantning av kommunale bed, badestrender og friområder. Avdelingen er organisert i to grupper der den største har ansvar for parkområder i kommunen og den andre er etablert med spesielt ansvar for Hinna bydel.  Vei har ansvar for drift og vedlikehold av trafikkarealer dvs. veivedlikehold sommer og vinter, renhold i sentrum, trafikksikkerhet, god fremkommelighet, miljø og service.  Barns uterom leverer tjenester innen etablering, rehabilitering og vedlikehold av lekeplasser og barnehager.  Anlegg har ansvar for opparbeidelse av grøntanlegg, lekeplasser, turstier og opparbeidelse og rehabilitering av infrastruktur.  Prosjektgruppen ivaretar spesialområder som fri sikt og friområder.  Verkstedet er også underlagt denne avdelingen og har blant annet teknisk vedlikehold og reparasjoner av maskiner og utstyr.

Bad og idrett har ansvar for drift, vedlikehold og tilsyn av kommunens svømmehaller,  idrettshaller og kombinert bygg.  Ansatte i avdelingen foretar forefallende vedlikehold, følger opp brukere av anleggene og besørger generelt orden og drift.  En viktig oppgave for ansatte i Bad og idrett er sikkerhet og trygghet i og utenfor anleggene og det stilles høye krav til personalet med hensyn til livredning, årvåkenhet og nødvendig kompetanse. I tillegg har Bad og idrett avdelingen Uteidrett som har ansvar for uteområder rundt idrettsanleggene.

Ekstern gruppe er nyetablert avdeling direkte underlagt økonomileder.  Avdelingen har ansvar for alle private oppdrag og andre offentlige oppdragsgivere enn Stavanger kommune.  Hensikten med å etablere dette ansvarsområdet som en egen gruppe er å få større fokus på gjennomføringen, samt unngå kryss-subsidiering.

Foretakets visjon er:


GRUNNMUREN

Formål: Tjenesteproduksjonen skal ha en klar miljøprofil og være kostnadseffektiv, nyskapende, fleksibel og tilpasningsdyktig

Visjon: Bidra til å gi Stavanger kommunes befolkning gode livsopplevelser

«VI JOBBER FOR LIVET»


Eierstyring kommunale foretak

Stavanger bystyre er foretakets øverste myndighet (eierorgan). Bystyret er således direkte overordnet styret i et kommunalt foretak og utgjør foretakets generalforsamling. Bystyret fastsetter rammene for styrets myndighet og foretakenes virksomhet gjennom vedtektene.

Bystyret oppnevner 4 medlemmer med varamedlemmer, samt styrets leder og nestleder. Valgperioden er 4 år og følger kommunevalgperioden. Styremøtene holdes for åpne dører. 1 medlem med varamedlem velges blant de fast ansatte.

Stavanger kommune ivaretar en rekke roller overfor de kommunale foretakene. Kommunen er bl.a. bestiller, myndighetsutøver og eier av foretakene. Det er således hensiktsmessig å rendyrke og ansvarlig gjøre eierrollen overfor foretakene. Stavanger kommune har derfor utarbeidet eierstrategi for Stavanger natur- og idrettsservice KF jfr vedtak i bystyret den

20. september 2010 i sak 86/10 – ”Forslag til eierstrategier for kommunale foretak (KF)”.  Dette arbeides det tett med mellom administrasjonen i Stavanger natur- og idrettsservice KF og ledelsen i hhv avdeling Park og vei og Idrettsavdelingen i Stavanger kommune.  Andre områder i kommunen, kan der det er mulig og formålstjenlig, benytte leveranser fra Stavanger natur- og idrettsservice KF.  Plan og anlegg og Stavanger eiendom er gode eksempler på det.

Hendelser og utfordringer i løpet av året

Daglig leder har vært ansatt siden november 2012. Det er i løpet av året foretatt store driftsmessige endringer i administrasjonen, men ledelsen preges fortsatt av stor faglig kompetanse, stabilitet og god ansiennitet innen alle ansvarsområder.  Som et ledd i budsjettkuttene i Stavanger kommune ble inntektene til foretaket redusert betydelig for 2015 som i 2014.  Av den grunn ble ytterligere en 100 % stilling redusert i ledelsen og oppgavene fordelt på øvrige i administrasjonen. Personalleder gikk av med pensjon i april 2015 og ny personalleder ble ansatt med oppstart august 2015.

Det er i 2015 gjennomført optimalisering og effektivisering i hele foretaket.  Park ytre og Park sentrum er slått sammen til en avdeling (Park) og Vei og Renhold er slått sammen til en avdeling (Vei og renhold) som et ytterligere tiltak.  Videre er det også iverksatt tiltak i organisasjonen der flere ansatte i øvrig organisasjon har fått mer ansvar og arbeidsoppgaver.

I avdeling Bad og idrett har foretaket innført samdrift som driftsmodell for å kunne redusere kostnader med å unngå flere ledere.  Arbeidsledere for hhv Hundvåg hall/bad og Kvernevik hall/bad må i fremtiden lede begge haller til tross for geografisk avstand mellom hallen og bad.

Alle reduserte stillinger er gjennomført ved naturlig avgang og i samråd med tillitsvalgte i foretaket og hovedtillitsvalgte.  I etterkant av dette arbeidet mener ledelsen å ha lykkes godt i alle nivå takket være ansvarlige og resultatorienterte ansatte.  Tillitsvalgte og verneombud har også spilt en sentral rolle i dette arbeidet.

Våre oppdragsgivere er primært Stavanger kommune ved Idrettsavdelingen og Park og vei.  Foretaket opplever samarbeidet som godt og vi har i 2015 funnet frem til innovative og gode løsninger for gjennomføring av våre tjenester.  Oppdragsgivers ansvar er i første omgang planlegging og kontroll av arbeidet og foretaket har ansvar for utførelsen.  Vi har i 2015 samarbeidet godt på alle nivå til tross for vesentlig reduksjon i driftsbudsjettene.  Arbeidet er ytterligere styrket gjennom kontraktsmøter og driftsmøter med våre oppdragsgivere som har en forventning til leveransene gjennom rammeavtaler og ekstrabestillinger.  Dette viktige arbeidet fortsetter i 2016.

Konkurranseutsetting av Tasta bydel ble besluttet oppstart 01. november 2014, men konkurransen ble på grunn av liten interesse fra det private avlyst og det ikke ville bli en reell benchmarkingsmulighet.  Saken ble prøvd på ny i 2015 med bedre rammevilkår for

entreprenørene og større risiko for oppdragsgiver.  NIS ble fortsatt utelatt fra konkurransen.  Entreprenør ble valgt og har oppstart 04. januar 2016.  Grunnet dette politiske vedtaket  etablerte foretaket egen avdeling for grøntvedlikehold av Hinna bydel for å oppnå reell sammenligning med entreprenør på Tasta.  Arbeidet som ble lagt ned i denne forbindelse og påfølgende inntektstap har foretaket dekket med egne midler.

På grunn av pålagte kutt i våre driftsbudsjetter og konkurranseutsetting av foretakets tjenester og oppgaver svekkes foretakets evne til å dekke den årlige faste kostnaden.  Denne utfordringen må foretaket håndterte videre i 2016.

I forbindelse med kutt i driftsbudsjettene har det vært viktig å tilpasse kostnadssiden til reduserte inntekter.  Dette har generelt gitt enda større fokus på kostnader og da med spesielt fokus på økende pensjonskostnader.  Foretaket har siden 2010 båret betydelige pensjonskostnader som tilhører andre avdelinger i Stavanger kommune og dermed gitt et skjevt bilde av resultatpotensialet i foretaket.  Økonomileder og andre i foretaket og kommunens økonomiavdeling har brukt 2015 til å kartlegge omfanget av dette.  Det vil tidlig i 2016 bli opprettet en sak for å kunne rette opp denne skjevheten. Det har også vært gjennomført gode prosesser for å ivareta nyetablerte avdelinger med riktig fordeling av kontoer og avdelingsregnskap.

Det kom i 2014 forespørsel fra politiske utvalg om det er mulig å sette ut drift av svømmehaller til lokale svømmeklubber samt overføre driftsansvar av idrettshaller til lag og organisasjoner.  Dette har ført til spekulasjoner om foretaket vil miste store deler av sin oppdragsportefølje, noe som slik vi ser det vil være lite gunstig både for foretaket, brukere og kommunen for øvrig med tanke på eiendommene og HMS ansvaret. Denne saken ble ytterligere fulgt opp i 2015 der også Delta og Fagforbundet hadde kritiske spørsmål til prosessen.  Det er uvisst om saken fortsetter i 2016 og er nå tilbake til politisk vurdering.

Vårt vaktpersonell lykkes godt med arbeidet i 2015.  Beredskapsarbeidet er i samråd med Stavanger kommune beredt for å håndtere krisesituasjoner som for eksempel flom, storm, storbrann etc.  Flere hendelser i 2015 viste at vi nå er bedre rustet til å håndtere denne type kriser og at vi nå spiller en sentral rolle sammen med beredskapsavdelingen i Stavanger kommune, nødetatene og andre aktører.  Litt mindre synlig, men dog like viktig, er vårt forebyggende beredskapsarbeid som inngår i den daglig drift. Kort kan nevnes vintervedlikehold, livreddere i svømmehaller og annet driftsarbeid i haller og uteområder som utføres for å ivareta innbyggere i Stavanger.  Det er i 2015 ikke registrert alvorlige ulykker innenfor våre ansvarsområder.

Det bør også fremheves de resultater som er oppnådd innen HMS arbeidet.  Sykefraværet endte på 6,3% og er tett på våre måltall som for 2015 er 6,0%.  I tillegg har foretaket økt fokus på registreringer av avvik og dette arbeidet fremstår nå mer representativt for driften enn tidligere.  Det gode arbeidet med å registrere og følge opp avvik fortsetter i 2016.

Etikk

Den vedtatte arbeidsgiverstrategien til Stavanger kommune, med «Etisk standard for ansatte» ligger også til grunn for foretakets arbeid. Dette innebærer at vi skal ha en høy etisk standard. Åpenhet og redelighet skal prege vår virksomhet og være grunnlaget for tillit mellom kollegaer og forholdet til våre brukere som er Stavangers innbyggere.

Høy etisk standard krever en kontinuerlig prosess der åpen kommunikasjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger og dilemmaer blir ivaretatt. Slike prosesser er viktige for å styrke og utvikle den etiske standarden som skal kjennetegne foretaket som er en del av Stavanger kommune.

Likestilling

Styret består av 2 kvinner og 3 menn, styreleder er mann ved utgangen av 2015. Ansattes representant var mann i 2015.

Daglig leder av foretaket er mann. Det er 2 kvinner i ledergruppen hvorav en av dem er i fødselspermisjon til august. Blant foretakets arbeidsledere er det 1 kvinne og 17 menn.

Foretaket har en kjønnsfordeling blant ansatte med ca. 21 % kvinner og 79 % menn.

En kvinne og to menn er verneombud, herav mannlig hovedverneombud. Hovedtillitsvalgt er mann.

Det er ikke funnet nødvendig å iverksette spesielle tiltak for å ivareta likestilling da det er godt forankret i foretaket at menn og kvinner har like rettigheter og samme muligheter. Ved rekruttering vil kvalifikasjonene og personlig egnethet være gjeldende og det er like sjanser for å få arbeid uavhengig av kjønn. Ved lik kvalifikasjon og personlig egnethet kan foretaket beslutte å la kjønn bli vektlagt dersom det er store skjevfordelinger av kjønnssammensetninger hos laget/ avdelingen som har behov for arbeidskraft. Det er også en bevissthet rundt at kjønn ikke skal påvirke hvilket lønnsnivå man skal ha. Her er det kun kvalifikasjoner og ansiennitet som er rådende elementer denne vurderingen.

Alle personalprosesser i forbindelse med arbeidstakers rettigheter og plikter er i tråd med arbeidsmiljøloven og arbeidstakere blir behandlet på lik linje uavhengig av kjønn.

Foretaket skal utøve respekt for ulikhet, slik at mangfold og inkludering viser igjen. Vi skal forholde oss på en måte som ikke krenker menneskeverdet eller menneskerettigheter

Inkludering

Foretaket etterlever IA avtalen og er opptatt av sitt samfunnsansvar når det gjelder ivaretakelse av mennesker som lett kan falle utenfor arbeidslivet. Vi har også i 2015 hatt som målsetting å tilby arbeidstrening til rundt 10 personer i samarbeid med NAV og andre instanser. Nytt av året er at det er etablert et samarbeid med IRIS da foretaket er valgt til å delta i et forskningsprosjekt hvor hensikten er å finne velfungerende metoder for å ivareta og integrere ansatte med særskilte behov. Da med hovedfokus på unge voksne, eldre arbeidstakere og ansatte med innvandrerbakgrunn.

Hovedmålet med det sosiale entreprenørskapet er å integrere målgruppene til å bli selvstendige arbeidstakere som er kvalifisert til å utføre arbeid i foretaket på lik linje med øvrige ansatte.

Helse, miljø og sikkerhet

Foretaket har eget Arbeidsmiljøutvalg (AMU), som er sammensatt av tre representanter fra arbeidsgiver og tre representanter fra arbeidstakerne. Arbeidsgiveren har hatt ledervervet i 2015. Fra kommunens HMS-avdeling møter faglig rådgiver som observatør. Det var 5 AMU-møter i 2015.

Det er registrert totalt 64 synergiavvik i 2015 for Stavanger natur- og idrettsservice KF. Til sammenligning ble det registrert totalt 84 avviksmeldinger for hele 2014, men likevel er rapporteringen høy i forhold til 2013 hvor vi kun hadde registrert 23 avvik.  Vi opplever at utnyttelsen av å bruke Synergi har forbedringspotensialer og at rapporteringsfrekvensen dermed er synkende. Synergi er et av temaene på årets ledersamling for å øke fokus på dette og økt tilgjengeliggjøring av systemet.  Bedre tilgang til systemet forventes å gi en positiv effekt.  Det vil også bli en tettere overordnet oppfølging av innmeldte saker.

Vi mener vi også har forbedringspotensial i bruken av systemet som kan føre til at vi får en enda bedre læring for den enkelte samt erfaringsoverføring til øvrige ansatte og bedre synliggjøring av kostnader ifm avvik.

Hver enkelt sak blir meldt inn fulgt opp av driftsleder, personalleder eller daglig leder og rapportert til verneombud.

Sykefravær

Foretaket hadde i 2015 et sykefravær på 6,3 % totalt. Av dette er 1,1 % egenmeldt, noe som er stabilt fra tidligere år. Målsetningen var <6%. Dette har vi overveiende grunn til å tro at vi når i 2016.

Periode1.kv2.kv3.kv4.kvHittil i år
Sykefravær %6,57666,3
Tabell 8.75 Sykefravær
Last ned tabelldata (Excel)

NÆRVÆRSPROSENT 93,7%

Figur 8.1 Nærværsprosent

For å ha et mer positivt fokus har nærværsprosenten/ tilstedeværelsen hele 93,7 % for 2015.

Nedenfor er en oppstilling av sykefravær de siste 5 år. Sykefraværet holder seg stabilt lavt. Foretaket har oversikt over de bakenforliggende årsaker som sykefraværet representerer og det skyldes i stor grad helseutfordringer det ikke er mulig å tilrettelegge ytterligere for.

Flere ansatte i denne kategorien er i en utredningsfase som i flere tilfeller ser ut til å lede mot uføretrygd, avslutning av arbeidsforhold eller friskmelding som vil påvirke statistikken. Den viktigste rollen til foretaket i den forbindelse er hovedsakelig å sikre at den ansattes rettigheter blir ivaretatt på en god måte. NIS som arbeidsgiver skal oppleves som et trygt og godt støtteapparat og styrer prosesser ifm sykefravær på en forutsigbar og trygg måte som innebærer at den ansatte kan føle seg trygg på at foretaket har til hensikt å være en støttespiller for den ansatte.

Det bør også bemerkes at langtidssykefravær hovedsakelig er på bakgrunn av sykdomsbilde som ikke er arbeidsrelatert. Stavanger natur- og idrettsservice KF sysselsetter også rundt 10 personer årlig som i utgangspunktet har helsemessige utfordringer og tatt dette i betraktning er nærværsprosenten til ansatte i NIS god.

Figur 8.2 Sykefravær, Mål <6.

Flere former for tilrettelegging er tatt i bruk for å unngå eller redusere sykefravær. Det kan være tilrettelegging av arbeidstid, arbeidsoppgaver eller arbeidssted. I noen tilfeller er det blitt kjøpt inn tekniske hjelpemidler for å unngå eller redusere sykefravær. Hensikten med tilretteleggingen som blir gjort er økt tilstedeværelse/ nærvær i stillingen. I enkelte tilfeller anses det ikke som hensiktsmessig med ytterligere tilrettelegging og her har vi god dialog med den ansatte for å komme frem til gode løsninger som ivaretar både den ansattes og foretakets interesser.

Foretaket fikk arbeidsmiljøprisen 2015 som også er et resultat av personalpolitikken i Stavanger natur- og idrettsservice KF.

Ytre miljø

I foretakets formål står det blant annet beskrevet at NIS skal ha en klar miljøprofil og være nyskapende. I godt samarbeid med bestiller har NIS i 2015 implementert alternative produksjonsmetoder for bekjempelse av ugress i Stavanger kommune.  Dette er i tråd med forbud mot kjemiske sprøytemidler innført av Park og vei, gjeldende fra og med 01. januar 2015.  Stavanger kommune er så langt vi vet den første kommunen i Norge til å gjennomføre og etterleve et slikt vedtak.

Foretaket tok også initiativ til å bygge eget lager for veisalt på Åsen som forbedrer tilgangen på salt da alternativet er Skurve, sør for Ålgård.  Med vårt initiativ fremstår også denne tjenesten mer bærekraftig.

Det er viktig for både Stavanger kommune og Stavanger natur- og idrettsservice KF å stå frem som et godt forbilde innenfor miljøvennlig drift av grøntarealer, og vi er stolte av å kunne kutte all bruk av sprøytemidler samt bidra til bedre og mer bærekraftige løsninger for å opprettholde våre ansvarsområder.

Oppdragssituasjonen

Foretakets hovedformål er å være en utførerenhet for Stavanger kommune. Oppdrag som utføres for andre kommuner eller private aktører skal følgelig ikke ha en negativ effekt på tjenesteleveransene overfor Stavanger kommune.

Foretakets hovedinntektskilder er driftsavtalene med Park og vei, Idrettsavdelingen og Stavanger eiendom. Det er således bestillerenhetenes budsjett som er styrende for overføringen fra bestiller til foretaket.

Den faste kontrakten med park og vei, idrettsavdelingen og Stavanger eiendom har gitt inntekter på 88,6 mill.kr. (62,2 %) eksklusive refusjon for materialkjøp. Rammen for materialkjøp er fakturert med ca 12,2 (8,6 %) mill. I tillegg har Park og vei, Idrettsavdelingen, Stavanger eiendom andre kommunale enheter eller selskap eid av Stavanger kommune bestilt tjenester for kr 19,9 mill. (14 %) utover den faste kontrakten. Disse tjenestene er tildelt foretaket direkte eller via anbudskonkurranser.

Det er i løpet av 2014 mottatt diverse inntekter og refusjoner knyttet til blant annet mva -kompensasjon, sykelønn, NAV refusjoner osv på 12,4 mill. kr (8,7 %).

I tillegg har foretaket utført tjenester for private og offentlige kunder utover Stavanger kommune for til sammen ca. kr 9 mill. (6,4 %).

Finansinntekter utgjør ca kr 0,2 mill. (0,1%).

Under ligger tabell som viser omsetning sett opp mot 2014:

Inntekt fra:Omsetning 2015Prosent:Omsetning 2014
Stavanger kommune fast:88,66292
Stavanger kommune ramme:12,2912
Stavanger kommune variabelt:19,91421
Refusjoner:12,48,711,8
Privat omsetning:9,16,49,5
Renteinntekter:0,200,2
Totalt:142,4100146
Tabell 8.76 Omsetningstall i hele millioner
Last ned tabelldata (Excel)

Det har gjennom 2015 vært en kraftig reduksjon i bestillinger fra Stavanger kommune, både i den faste kontrakten og ekstrabestillinger på til sammen ca. 4,9 mill kr. Dette kommer i tillegg til lønnsøkning som i realiteten skulle økt bestillingene fra Stavanger kommune med ca kr 2,5 mill.

Grunnet reduksjoner i bestillingene har det vært gjort et stort arbeid for å redusere kostnader tilsvarende.

Med tanke på vårt hovedformål om å sikre Stavanger kommune så gode og rimelige tjenester som mulig er det viktig å sørge for at tjenester utført for ande kunder ikke går ut over leveransen til Stavanger kommune. Dette ivaretas ved at egne ansatte fortrinnsvis jobber med eksterne kontrakter. Samtidig sørger eksterne kontrakter for at foretaket får benchmarket sine priser og tjenester, og at utnyttelsen av maskiner og utstyr økes, noe som igjen kommer Stavanger kommune til gode med rimeligere priser. 

Foretaket har fortsatt arbeidet med å bedre forholdet til bestiller gjennom god dialog og åpenhet i samarbeidet. Det er et meget god kommunikasjon og konstruktivt samarbeid med våre hovedbestillere i Stavanger kommune.

Framtidsutsikter

Stavanger natur- og idrettsservice KF har i tillegg til vårt driftsansvar en sentral posisjon i Stavanger kommune både med hensyn til miljø, innovasjon og beredskap. Legger vi til evnen til å rekruttere og implementere ansatte i organisasjonen så fremstår foretaket sterkt og synlig i Stavanger kommune.

Dagens organisasjon gjenspeiler formålet med foretaket. Stavanger kommune, ved bystyret som eier, kan se frem mot enda flere år der ansvarsområdene våre blir ivaretatt til det beste for innbyggerne i Stavanger kommune.

Med de interne tiltak som er iverksatt er foretaket mer robust for fremtidig vekst og ytterligere sysselsetting. Fokus på arbeidsoppgaver og ansvarsområder for den enkelte ansatte, bidrar til å styrke den ansattes rolle i foretaket og våre ledere blir trent til å arbeide innenfor de rammebetingelser foretaket har å forholde seg til.  Det er sannsynlig at NIS kan ansette 5-10 nye medarbeidere hvert år de neste 5 årene.  Fremtidig rekruttering i årene fremover vil naturligvis også være avhengig av samfunnskonjunkturene og eiers vilje til å satse på foretaket.  NIS stiller fortsatt sterkt i konkurransen om arbeidskraft og arbeidsvilkår.  Sykefraværet er på nivå med de beste i bransjen og ved behov for nyansettelser er pågangen stor fra søkere fra både eksternt og internt.  Sunn arbeidskultur og gode rekrutteringsmuligheter gir godt grunnlag for å lykkes i alle markeder.  Det er mulig at foretaket får økt andelen private oppdrag fra 10% til 20% og det vil i tilfelle bekrefte at parallellsatsingen på eksterne kunder er riktig og fremtidsrettet.

På kort sikt ser vi at 2016 vil bli et år med økonomiske utfordringer, grunnet økte pensjonsforpliktelser og reduserte inntekter på grunn av nevnte kutt i 2014 og 2015. Dette er noe administrasjonen har fokus på.

Foretaket ser generelt positivt på fremtiden, og evner stadig å bli en enda bedre samarbeidspartner for Stavanger kommune både med hensyn til kvalitet, økonomi, beredskap og innovasjon.

Styret/daglig leder

Styret har behandlet 58 saker. Styrehonorar har utgjort:

Styreleder (nåværende)45 480
Ansattes representant23 606
Andre styremedlemmer pr medlem35 376
Tabell 8.77 Styrehonorarer
Last ned tabelldata (Excel)

Daglig leder

Det er i år 2015 utbetalt kr. 897 718,- til daglig leder Kurt Idland.

Arbeidsgivers utgift til andel pensjonspremie utgjør kr 86 794,-.

Årsregnskap 2015

Særregnskapet for Stavanger natur- og idrettservice KF viser et netto driftsresultat på kr -219 365,- og et regnskapsmessig merforbruk på kr 0,- etter at avsetning til disposisjonsfond er strøket med 219 365.

Forskriftene innebærer dermed at foretakets disposisjonsfond reduseres med kr 219 365 for å dekke inn regnskapsmessig merforbruk.

Det var i 2015 budsjettert med et driftsresultat på kr. 0,-

Det er et negativt avvik mellom budsjett og netto driftsresultat på kr 219 365,- når en sammenligner budsjettert nullresultat med regnskapsmessig merforbruk før overføring til investeringsregnskap.

Resultatet skyldes følgende forhold:

  • Det ble i løpet av 2014 og i 2015 kuttet betydelig i bestillinger fra Stavanger kommune, i størrelsesorden kr 4,9 mill pluss ca kr 2,5 mill i lønnsjustering for 2015.
  • Et betydelig premieavvik på pensjon på ca kr 3 000 000,- inklusive arbeidsgiveravgift som påvirket driftsresultatet negativt. Denne reduksjonen i resultatet kom i løpet av årsavslutningen, og det var ikke tilstrekkelig overskudd i forkant for å gå i balanse.
  • Et systematisk fokus på driftskostnader i samtlige avdelinger for å redusere kostnader for å dekke ovennevnte kutt. Det har vært fokus på kostnader som har vært mulig å påvirke; andre driftskostnader, verne- og tilrettelegningsutstyr, småverktøy og håndverktøy, skader på biler, annonser/reklame og velferdsgoder egne ansatte. Den største kostnaden for foretaket er lønn, og det er derfor vært fokus på å redusere dette. Det er gjort ved å ikke erstatte personell som slutter, og å redusere overtidskostnader ved å innføre vaktordninger og skiftarbeid på enkelte avdelinger. Det er også satt fokus på kjøring og skader i løpet av året, noe som har ført til betydelig mindre utgifter. Det har samtidig vært viktig for administrasjonen at ansatte ikke skal merke betydelig endringer i arbeidshverdagen eller sikkerheten i arbeidet.

Grunnet meget god innsats og samarbeid har foretaket nesten klart å holde nullbudsjettet til tross for store utfordringer med pensjonskostnader og kutt i 2015

Det ble ikke foretatt låneopptak i 2015.

Tabellen under viser utvalgte nøkkeltall for 2015 og utvikling siden 2010:

Regnskapsår201520142013201220112010
Resultatregnskap:
Driftsinntekter:142 193146 452143 276144 716143 678153 089
Brutto driftsresultat:3 294-1 699−620264-5 783-7 957
Netto driftsresultat:−2194 4811 9093 273-2 508-4 273
Regnskapsmessig mer/midreforbruk03 1631 308108-2 929-
Balanse:28 56329 68831 60837 09725 12029 112
Anleggsmidler:176 048172 872152 704145 383126 749127 664
Sum eiendeler204 611202 560184 384182 480151 870156 776
Kortsiktig gjeld:20 13319 52420 24023 89720 01920 736
Langsiktig gjeld:192 025183 958163 205156 469143 551131 525
Egenkapital:-7 547−9229382 114-11 6994 515
Sum egenkapital og gjeld204 611202 560184 384182 480151 871156 776
Tabell 8.78 Utvalgte nøkkeltall for 2015 og utvikling siden 2010
Last ned tabelldata (Excel)

Tabellen viser at foretaket har en negativ egenkapital på kr 7 547 000,- Årsaken til den negative egenkapitalen er meget høye pensjonsforpliktelser. Det er bekymringsverdig for foretaket å ha negativ egenkapital, og foretaket bør sammen med eier se på muligheter for å løse denne problemstillingen. Som vi ser av tabellen øker den langsiktige gjelden kraftig år for år, og kun et resultat av økte pensjonsforpliktelser. Øvrig langsiktig gjeld er redusert med kr 1 750 000,- i løpet av 2015.

Styrets oppsummering

Styret vurderer foretakets prosesser i 2015 som grundige, fremtidsrettet og ikke minst nødvendige i en tid med reduserte rammebetingelser og utfordringer. Foretaket har plikt på lik linje med andre aktører i Stavanger kommune å tilpasse organisasjonen til de konjunkturendringer som oppstår både i nedgang og i oppgang.  Styret har god dialog med ledelsen og sett at foretaket har etablert en robust og bærekraftig organisasjon som også bidrar til samfunnet for øvrig med innovative løsninger innenfor sine ansvarsområder.  Stavanger kommune er tjent med å opprettholde det gode samarbeidet med Stavanger natur- og idrettsservice KF for videre utvikling.

Styret nytter anledning til å takke alle ansatte for innsatsen i 2015.

Skjermbilde 2016-03-14 kl. 13.14.22

 

Denne siden ble sist oppdatert 3. May 2016, 10:21.

Meny

Årsrapport 2015

8.4.1 Årsberetning 8.4.1 Årsberetning