Kapasitet og lokaler

Stavanger kommune driver Krisesenteret for egne innbyggere, og for innbyggere i 17 andre kommuner i Sør-Rogaland. Krisesenteret hadde i 2015 en økning i antall beboere på 31 prosent etter en nedgang i 2014. Etterspørselen etter tilbudet nærmer seg nivået fra tidligere år. Krisesenteret ser en utvikling mot mer ressurskrevende saker og brukere, ettersom det særlig er høysikkerhetssaker som har økt. Høysikkerhetssaker krever normalt lengre botid og oppfølging.

I slutten av 2015 overtok Krisesenteret nye lokaler og bedre tilpassede lokaler med botilbud for menn.

Krisesenteret har gjennom 2015 oppdatert hele internkontrollsystemet til nye lokaler, gjennomført ettårsbefaring og laget rutiner for vedlikehold.

Oppfølging av barn og unge

Høsten 2015 mottok Krisesenteret tilskudd fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for å starte opp barnehagetilbud for barn som bor på senteret. Tilbudet ble gitt fire dager per uke og har vært vellykket både med hensyn til barnas trivsel og for mødrenes tid til å gjennomføre møter, boligsøk og lignende. Det er søkt om midler til videreføring av tilbudet i 2016.

Sikkerhet for beboere og personale

Krisesenteret jobber kontinuerlig med å tilpasse kartleggingsverktøyet til å gjøre gode sikkerhetsvurderinger. I løpet av 2015 har Krisesenteret ferdigstilt arbeidet med å lage systematiske kartleggingsverktøy som kan benyttes ved ankomst, og mer inngående sikkerhetsvurderinger som gjøres sammen med beboerens primærkontakt. Siden Krisesenteret har beboere med ulik grad av beskyttelsesbehov, er det utviklet sikkerhetsprosedyrer i tråd med deres risikovurderinger. Krisesenteret samarbeider tett med politi om risikovurderinger, særlig i høysikkerhetssaker.

Kompetanseutvikling for personalet

Flere av de ansatte på Krisesenteret har nå videreutdanning innen vold og traumer. Krisesenteret har i løpet av 2015 utarbeidet en omfattende kompetansehevingsplan som alle ansatte skal fullføre. Planen tilsvarer 40 timers kursing innen fire tema: lovverk, sikkerhet og etikk, teoretisk forankring, flerkulturell forståelse og rus/psykiatri.

Økonomi               

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 0,3 mill. av en budsjettramme på kr 11,4 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 97,1. Mindreforbruket skyldes i hovedsak ubrukte midler til drift.

Denne siden ble sist oppdatert 3. May 2016, 10:21.

Meny

Årsrapport 2015

5.24 Krisesenteret 5.24 Krisesenteret