5.14 Hjemmebaserte tjenester

Ny organisering av bofellesskapene

Arbeidet med ny organisering av bofellesskapene for personer med henholdsvis utviklingshemming, psykiske lidelser og rus- og psykiske lidelser (ROP) startet våren 2015. Formålet er å sikre en effektiv ressursutnyttelse, tilstrekkelig oppmerksomhet fra ledelsen og helhetlig styring og utvikling av bofellesskapene. Den nye organiseringen vil etter planen innføres fra september 2016.

Forenklet finansieringsmodell for alle bofellesskap

Arbeidet med å utarbeide ny, forenklet finansieringsmodell for alle bofellesskap startet i april 2015. Målet med ny modell er at den skal være tilnærmet lik for alle typer bofellesskap, gi større økonomisk forutsigbarhet for bofellesskapene og at det skal brukes mindre tid til å administrere finansieringsmodellen. Som en overgangsordning til ny finansieringsmodell ble det fra januar 2015 innført rammebudsjett av bofellesskapene for utviklingshemmede.

Rådmannen har i 2015 hatt tett oppfølging av bofellesskapene for utviklingshemmede for å redusere merforbruket og oppnå budsjettbalanse. Omlegging til mer aktivitetsbaserte turnuser har vært et viktig tiltak i denne forbindelse. Tiltakene videreføres i 2016.

Tjenestetilbud til personer med funksjonsnedsettelser

Stavanger kommune har utarbeidet en 4-årig rullerende kompetansehevingsplan for ansatte som gir tjenester til mennesker med utviklingshemming, inkludert årlig plan for ansatte som arbeider med brukere som motsetter seg hjelp. Ansatte som arbeider med brukergruppen har i løpet av 2015 fått kurs, opplæring og veiledning i henhold til kompetansehevingsplanen. Det bydekkende veiledningsteamet har hatt en sentral rolle i opplæringen.

På grunn av kommunens reduserte økonomiske handlingsrom ble oppstarten av de to første av totalt tre bofellesskap for personer med psykiske lidelser ved Lassaveien (tidligere kalt Lassahagen) utsatt. Innflyttingen skulle etter planen blitt iverksatt høsten 2015. Ombyggingen ble gjennomført som planlagt. Innflyttingen i de to bofellesskapene (seks plasser pluss fire plasser) starter tidlig i 2016.

I løpet av februar 2015 ble et bo-oppfølgingsteam basert på Housing First-modellen etablert. Bo-oppfølgingsteamet skal følge opp bostedsløse brukere med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Teamet er bydekkende og organisert under Hillevåg hjemmebaserte tjenester. Dette er et toårig pilotprosjekt, og teamet skal følge opp brukere i ti boliger. De første brukerne flyttet inn i mai, og det ble i løpet av 2015 bosatt brukere i syv leiligheter.

Hverdagsmestring

Våren 2015 ble hverdagsmestring innført i hjemmebaserte tjenester for brukere som mottar hjemmesykepleie. Hverdagsmestring viderefører erfaringer fra hverdagsrehabilitering, og målet er å identifisere og øke selvstendighet og mestring hos brukere med rehabiliteringspotensial. Det har blitt jobbet med holdningsskapende arbeid i muntlig og skriftlig kommunikasjon. Ny felles brosjyre for hjemmesykepleie er tatt i bruk, og vedtakstekster og tiltaksvalg har blitt endret.

Innføring av arbeidstøy

I tråd med Arbeidstilsynets retningslinjer innførte alle virksomhetene i løpet av 2015 arbeidsuniformer og ordning for vask av arbeidstøy for ansatte i hjemmesykepleien. Nødvendige ombygginger og tilpasninger av garderobeforhold ble foretatt.

Hundvåg og Storhaug inn i nye lokaler

Våren 2015 flyttet Hundvåg og Storhaug hjemmebaserte tjenester inn i nye lokaler i Kvitsøygaten 19 på Storhaug.

Sykepleieklinikken

Sykepleieklinikken ble etablert som et fast tjenestetilbud og organisert under Helsehuset Stavanger 01. mai 2015. Organisering og drift av sykepleieklinikken ble da flyttet fra Hillevåg hjemmebaserte tjenester til Helsehuset. I løpet av høsten ble sykepleieklinikken utvidet fra ett til to behandlingsrom, utvidelse av tjenestemenyen ble forberedt, og bemanningen ble trappet opp fra ett til to årsverk for at klinikken fra årsskiftet 2015/2016 skal kunne gi et bredere tjenestetilbud til flere brukere.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Hjemmebaserte tjenester viser et merforbruk på kr 12,6 mill. av en samlet budsjettramme på kr 773,6 mill., inkludert aktivitetsbaserte inntekter. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 101,6. Fire av seks virksomheter har merforbruk, i tillegg til Stavanger hjemmehjelp. Stavanger hjemmehjelp omtales i eget avsnitt.

Det var store forskjeller både mellom virksomhetene og mellom de ulike tjenestene innad i virksomhetene. Samlet sett fremkommer merforbruket på bofellesskap PUH (psykisk utviklingshemmede) og tradisjonelle hjemmetjenester inkl. miljøtjeneste, mens de øvrige tjenestene samlet sett gikk i balanse.

Merforbruket knyttet til bofellesskap PUH endte på kr 4,3 mill. Med en budsjettramme på kr 268 mill. tilsvarer dette et forbruk på 101,5 % av rammen. Rammen ble redusert med kr 10,5 mill. i 2015 som følge av effektiviseringskrav og en generell rammereduksjon. Finansieringsmodellen ble endret fra å motta finansering knyttet opp til enkelttimer hos den enkelte beboer til en helhetlig samlet finansiering av boligene. Denne endringen sammenholdt med redusert budsjettramme krevde betydelige omstillinger og endringer i driften. Omstillingstiltakene, som i all hovedsak omfatter endringer i grunnturnusen, ble iverksatt med økonomisk effekt fra høsten 2015.

Merforbruket knyttet til tradisjonelle hjemmetjenester inkludert miljøtjenester endte på kr 7,5 mill., noe som tilsvarer et forbruk på 102,8 % av en samlet budsjettramme på kr 264,7 mill. Inkludert i tallet er et merforbruk på kr 3,5 mill. som ble videreført fra 2014.

Hovedårsaken til et relativt stort merforbruk er knyttet til den innstramningen som er gjennomført på helse- og sosialkontorene overfor vedtakene innenfor pleie i hjemmet. Sammenligner man med siste halvår 2014, ble det levert 10 600 færre timer med hjemmesykepleie i samme periode i 2015, en nedgang på rundt 6,5 %. Dette medførte umiddelbart til lavere inntekter for utfører. Særlig gjør dette seg gjeldene når inntektsreduksjonen er så stor som den har vært siste halvår 2015. Sammenlignet med januar-juni 2015, var inntektene i juli–desember i snitt kr 1,0 mill. lavere per måned. Ser en kun på november og desember 2015, var inntekten kr 1,5 mill. lavere per måned enn snittet var våren 2015. En slik rask omstillingstakt er ikke mulig å gjennomføre da dette krever endringer i turnusordningene. Dette medfører igjen en periode med overtallighetsutfordringer og følgelig budsjettavvik i en periode.