5.12 Helse- og sosialkontor

Tilpasse tjenesteproduksjonen til de økonomiske rammene

I 2015 ble det for første gang utarbeidet et oppdragsbrev for helse- og sosialkontorene, med konkrete mål og resultatindikatorer for de viktigste satsingsområdene. Helse- og sosialkontorene har også benyttet nye styringsdata for å identifisere og utjevne forskjeller i tildelingspraksis.

Ny finansieringsmodell for sykehjemmene ble innført fra 2015. Hovedendringen kan kort beskrives ved at abi-finansiering ble erstattet av mer ordinær rammefinansiering med en langtids- og en korttidspris. I tillegg mottar sykehjemmene budsjettmidler i helt spesielle situasjoner dersom beboeren har meget omfattende pleiebehov. Modellen har ført til vesentlig mindre administrativt arbeid både for helse- og sosialkontorene og sykehjemmene.

For å imøtekomme den økte andelen utskrivningsklare pasienter fra helseforetaket etablerte Stavanger kommune i 2015 en etterbehandlingsavdeling på Mosheim sykehjem. Avdelingen tar imot pasienter fra SUS som ikke kan skrives direkte ut til hjemmet.

Styrke koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Helse- og sosialkontorene skal som koordinerende enhet tilby utredning og oppfølging, samordne kommunale tjenester og samarbeide med andre interne og eksterne instanser for å sikre helhet og sammenheng i tilbudet. Fra 01. november 2015 ble helse- og sosialkontorene mottaker av henvendelser og søknader om fysioterapi og ergoterapi. Dette forenkler praksis for brukere og samarbeidspartnere ved at det er «én dør inn» til slike tjenester. Endringen gir helse- og sosialkontorene en mer helhetlig oversikt over behovet til brukerne. Målet er at brukere med behov for rehabilitering eller hverdagsrehabilitering skal få tilbud tidligere i forløpet.

Hverdagsrehabilitering

Målgruppen for hverdagsrehabilitering er nye brukere over 65 år som søker om tjenester for første gang, samt brukere over 65 år som har lite hjelp og søker om økt støtte eller nye tjenester. I 2015 mottok om lag 460 brukere hverdagsrehabilitering. 71 prosent av brukerne som mottok hverdagsrehabilitering var over 80 år.

I april 2015 ble hverdagsmestring implementert for brukere som mottar hjemmesykepleie. Målet med hverdagsmestring er å identifisere og øke selvstendighet og mestring hos brukere med rehabiliteringspotensial. Tiltakene som iverksettes er opplæring, trening eller bruk av hjelpemidler for å klare seg selv lengst mulig i eget hjem. Helse- og sosialkontorene har sammen med hjemmebaserte tjenester gått systematisk gjennom brukerne og iverksatt tiltak for de som kan nyttiggjøre seg av dette. Vedtakstekst og tiltaksvalg har blitt endret, og det formidles at tjenester vil bli gitt på en måte som støtter brukeren i å klare seg mest mulig selv.

Brukere med alvorlige sammensatte lidelser

Enkelte brukere med alvorlige og sammensatte psykiske lidelser, utviklingshemming og/eller ruslidelser utgjør en sikkerhetsrisiko for ansatte, andre brukere og befolkningen. For å gi forsvarlige tjenester er det ofte nødvendig å gi døgnbemanning i enetiltak eller små enheter. Det har vært arbeidet med å etablere kommunale tilbud for flere brukere i løpet av 2015. Kommunen har også kjøpt heldøgns omsorgstjenester av privat leverandør til enkelte brukere.

Fritt brukervalg på avlastningstjenester og Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA)

Stavanger kommune innførte fritt brukervalg på avlastningstjenester i 2013. Det ble inngått avtale med Aleris Ungplan for en periode på to år, med mulighet for forlengelse i 1+1 år. Avtaleperioden er nå forlenget til 30.9.2016. Ved utgangen av 2015 hadde i underkant av 140 familier vedtak om avlastning i bolig, 13 prosent av dem valgte den private leverandøren.

I løpet av 2015 ble det gjennomført konkurranse og lagt til rette for fritt brukervalg for brukerstyrt personlig assistanse. Seks leverandører, fem private og en kommunal, vil fra 01. januar 2016, kunne levere denne tjenesten.

Tjenester til personer med utviklingshemming

I løpet av 2015 utarbeidet Stavanger kommune en 4-årig rullerende kompetansehevingsplan for ansatte som gir tjenester til mennesker med utviklingshemming, inkludert en årlig plan for ansatte som arbeider med brukere som motsetter seg hjelp. Også ansatte ved helse- og sosialkontorene som arbeider med brukergruppen, har i løpet av året fått kurs, opplæring og veiledning.

Som en overgangsordning til ny, forenklet finansieringsmodell som det arbeides videre med, ble det fra januar 2015 innført rammebudsjettering av bofellesskapene for utviklingshemmede. Ordningen har ført til administrativ forenkling.

Sikre boliger og stabile bosituasjoner

Boligmarkedet i Stavanger er endret i løpet av 2015. Det er langt flere boliger til leie, og leieprisene er redusert. Dette har ført til at ventelistene til kommunale boliger er redusert med en samlet nedgang for samtlige kategorier på om lag 31 prosent fra 2014 til 2015. Det er nedgang i ventelistetall for de fleste søknadskategorier. For gruppen vanskeligstilte søkere til ordinær kommunal bolig er antallet på venteliste redusert med 61 prosent fra 87 på venteliste i 2014 mot 34 i 2015.

Barnefamilier har vært prioritert til kommunal bolig. I løpet av året er antallet familier med barn på venteliste til ordinær kommunal bolig vesentlig redusert, og ved utgangen av året tilnærmet lik null.

Stavanger kommune har bygd mange bofellesskap de siste årene, men fortsatt står personer med psykiske lidelser, utviklingshemning, rusproblematikk eller funksjonsnedsettelse på venteliste for å få etablere seg i egen bolig. Austbø bofellesskap stod klart ved årsskiftet 2015/2016. Lassaveien (tidligere kalt Lassahagen) bofellesskap har blitt ombygd til to bofellesskap, og de første seks beboerne fikk tilbud om leilighet/hybel i desember 2015.

I forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2015 ble det vedtatt at prosjekt selveide boliger for mennesker med utviklingshemming skal realiseres. Det skal legges til rette for 12 plasser i bofellesskap ved Solborg folkehøgskole. Kommunen skal bygge bofellesskapet og beboerne kan kjøpe boenhetene. Målgruppen for dette prosjektet er unge i etableringsfasen.

Kommunal bostøtte

Fra 1. januar 2015 er kommunal bostøtte en ordning som omfatter beboere i kommunale bofellesskap og private omsorgsboliger med kommunal tildelingsrett, der husleien er høyere enn gjengs leie.

For nye søkere gjaldt omleggingen fra og med januar 2015. For husstander som mottok kommunal bostøtte i 2014, men som ikke kom inn under den nye ordningen, opphørte utbetalingene fra og med juli 2015. Alle mottakere som falt ut av ordningen på grunn av omleggingen fikk informasjon i forkant.

Første halvår 2015 var det i gjennomsnitt 310 mottakere av kommunal bostøtte per måned. Andre halvår 2015 var det gjennomsnittlige antallet mottakere per måned redusert til 91.

Nye virkemidler innenfor rus og psykisk helse

Stavanger kommune startet i februar 2015 et toårig pilotprosjekt for bostedsløse personer med alvorlige psykiske lidelser i kombinasjon med ruslidelser. Bo-oppfølgingsprosjektet bygger på Housing First-modellen. Helse- og sosialkontorene i samarbeid med bo-oppfølgingsteamet ved Hillevåg hjemmebaserte tjenester velger ut og følger opp brukerne i prosjektet. I løpet av 2015 flyttet brukere inn i syv leiligheter.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 12,2 mill. av en budsjettramme på kr 685,7 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 101,8.

Merforbruket er hovedsakelig knyttet til de tradisjonelle hjemmebaserte tjenester. Denne typen tjeneste inneholder hjelp og pleie i hjemmet, personlig assistent og nattpleie. 2015 startet med en sterkt stigende kostnadskurve med prognose på antatt merforbruk i størrelsesorden kr 23 mill. Omfattende og systematisk omstillingsarbeid har vært gjennomført ved samtlige kontorer, og merforbruket ble samlet redusert til kr 13,5 mill. Innføring av oppdragsbrev og nye styringsdata for helse- og sosialkontorene har bidratt til større oppmerksomhet på brukernes egen mestringsevne, revurderinger av behov og tjenester, vedtaksreduksjoner, samt utjevning av tildelingspraksis. Satsningen på omstillingsprosjektet Leve HELE LIVET ble utvidet våren 2015 med hverdagsmestring for brukere som mottar hjemmesykepleie. Innføring av hverdagsmestring har bidratt til en vridning av tilbudet til økt oppmerksomhet på opplæring, trening og bruk av hjelpemidler. Effekten av hverdagsmestring er en reduksjon i omfanget av hjemmebaserte tjenester.

Av de øvrige direkte brukerrettede tjenestene innenfor helse- og sosialkontorene viser resultatet på dagsenter eldre et mindreforbruk på kr 0,76 mill. Tjenesten bidrar til å utsette behov for sykehjemsplass og redusere behovet for hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Det har vært en stigende bruk av denne tjenesten siste halvdel av 2015. Avlastningstjenesten viser et mindreforbruk på kr 1,7 mill. Tjenesten bofellesskap eldre har over tid hatt merforbruk i størrelsesorden kr 4,6 mill. Det har vist seg å være utfordrende å få til en mer kostnadseffektiv drift av de minste bofelleskapene. Periodevis blir også noen av beboerne svært pleietrengende i de respektive bofellesskapene før de blir aktuelle for overføring til sykehjem. Tjenesten hjemmeavlastning har mindreforbruk på kr 2,8 mill. Etterspørselen etter denne tjenesten har vært lav.

Kjøp av tjenester til personer med omfattende hjelpebehov fra eksterne leverandører viser tilnærmet økonomiske balanse. Administrasjonen ved helse og sosialkontorene overholdt budsjettrammen med et samlet mindreforbruk på kr 0,5 mill.