5.1 Innledning

Tilpasning, konsolidering og utvikling
Oppvekst og levekår gikk inn i budsjettåret 2015 med et høyere aktivitetsnivå enn budsjettrammene ga rom for. Tilpasning, konsolidering og kostnadskontroll har derfor hatt høy prioritet. Alvoret i utfordringene ble i løpet av året forsterket av utviklingen i arbeidsmarkedssituasjonen og forventningene om en mer krevende kommuneøkonomi de neste årene.

De økonomiske utfordringene er håndtert i alle fagavdelingene og virksomhetene. Det er gjennomført flere større og mindre endringer som har bidratt til at Oppvekst og levekårs tjenester ved utgangen av 2015 gjennomgående er konsolidert på et nivå med god balanse mellom budsjett og aktivitetsnivå.

De største omstillingsutfordringene har vært innen levekårsområdet. Fra 1. januar 2015 ble det innført ny finansieringsmodell for sykehjemmene og en overgangsordning for bofellesskap for mennesker med psykisk utviklingshemming. Tett oppfølging har resultert i en meget stor reduksjon i merforbruket fra året før.

Innføring av oppdragsbrev og nye styringsdata for helse- og sosialkontorene har bidratt til større oppmerksomhet på brukernes egen mestringsevne, revurderinger av behov og tjenester, vedtaksreduksjoner, samt utjevning av tildelingspraksis.

Satsningen på omstillingsprosjektet Leve HELE LIVET ble utvidet våren 2015 med hverdagsmestring for brukere som mottar hjemmesykepleie. Innføring av hverdagsmestring har bidratt til en vridning av tilbudet til økt oppmerksomhet på opplæring, trening og bruk av hjelpemidler. Effekten av hverdagsmestring er en reduksjon i omfanget av hjemmebaserte tjenester.

Ideene bak tidlig innsats og Leve HELE LIVET har vært et viktig fundament for omstillings- og utviklingsarbeidet innen hele Oppvekst og levekår i 2015.

Barnehage
Dimensjonering, den faglige kvaliteten på tilbudet, omstilling og tilpasning av aktivitetsnivå til reduserte rammer har vært prioritert i arbeidet med barnehageområdet i 2015.

Alle barn med rett til plass fikk tilbud om barnehageplass i hovedopptaket i 2015 og har i så stor grad som mulig fått tilbud ut fra ønsket plassering.

Andelen pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet er redusert, dispensasjoner er i all hovedsak innvilget til vikarer for ansatte i faste stillinger.

For å videreutvikle kvaliteten på det faglige innholdet har det vært stor satsing på ulike kompetansetiltak overfor alle grupper ansatte, og en spesiell satsing på tiltak for å øke andelen fagarbeidere og barnehagelærere.

En gjennomgang av styrket barnehagetilbud har ført til tilpasninger og endringer av en rekke tiltak, både i barnehagene, ved ressurssenteret, i fagstaben og PPT.
I 2015 ble moderasjonsordningen endret på grunn av økonomiske tilpasninger i kommunens budsjett og endringer i nasjonal forskrift om foreldrebetaling.

Skole
Arbeidet med å tilpasse aktiviteten til reduserte økonomiske rammer har vært en prioritert oppgave for skolene i 2015. Skolene har i hovedsak gjennomført innsparinger gjennom reduksjon i oppgaver som ikke påvirker undervisningen. Kompetanseutvikling og tidlig innsats er blitt prioritert.

Ny kvalitetsplan for skole og SFO er vedtatt. Medborgerkompetanse og sosialt medansvar blir et nytt utviklingsområde som vil bli løftet fram i Stavangerskolen i perioden 2016-2019.

Kulturskolen har inngått et samarbeid med Universitetet i Stavanger om talentutvikling som et ledd i sin satsning på kvalitet.

Johannes læringssenter overtok ansvaret for innføringstilbud for ungdomsskoleelever og forberedte oppstarten av et nytt grunnskoletilbud for asylsøkere i 2015. Romkapasiteten er utvidet med nye lokaler for tilbudet om introduksjons- og norskopplæring i Rennesøygata 12.

PP-tjenesten har prioritert å tilby skolene kompetanseheving i form av veiledning og kurs i et år der nye oppgaver og reduserte rammer har stilt høye krav til virksomheten.

Barn og unge
Opplevelseskort (frikort til ulike aktivitetstilbud) for barn i familier med vedvarende lav inntekt ble innført som i 2015. Kino, museum, svømmehall og teater er noen av opplevelsene som tilbys gjennom kortet. Ordningen vil i første omgang gjelde ut 2016.

Ungdom som er i ferd med å få eller har et rusproblem og som ønsker hjelp til å endre atferd, er målgruppen for et nytt prosjekt som startet i 2015. Prosjektet Tett på! kom i gang i slutten av året ved hjelp av statlige midler til prosjektmedarbeidere på helse- og sosialkontorene. Prosjektet er basert på vedtak i kommunalstyret for levekår.

Flyktningstrømmen fra Syria har engasjert mange frivillige som ønsket å bidra med hjelp. Frivillighetskoordinatoren var sentral i arbeidet med å etablere Syriasenteret og flytte senteret til Servicetorget. Frivillighetskoordinator har sørget for en avtale om håndtering av innsamlet tøy til flyktninger og tilrettelagt for kontakt mellom nye frivillige og aktuelle organisasjoner.

Levekår

Flyktningsituasjonen i Europa fikk konsekvenser også for Stavangers tjenester innen oppvekst- og levekårsfeltet i 2015. Bystyret vedtok høsten 2015 å bosette 250 syriske kvoteflyktninger i 2015 og 2016 i tillegg til de 120 flyktningene som kommunen allerede hadde forpliktet seg til å ta i mot. Høsten 2015 opprettet Utlendingsdirektoratet to akuttmottak og et desentralisert mottak for asylsøkere i kommunen med til sammen 1450 plasser. Som vertskommune forpliktet Stavanger kommune seg til å tilby nødvendige helsetjenester til asylsøkerne. Kommunen planla også et skoletilbud ved et akuttmottak i tråd med nasjonale føringer.

Ventelistene til kommunale boliger er redusert med om lag. 30 prosent i løpet av 2015. Nedgangen skyldes i hovedsak endringer i boligmarkedet. Fra 1. januar ble den kommunale bostøtteordningen strammet inn til å omfatte beboere i kommunale bofelleskap og private omsorgsboliger med kommunal tildelingsrett der husleien er høyere enn gjengs leie.

Sosialhjelpsutbetalingene er økt i 2015 som en følge av økt arbeidsledighet. Bruttoutbetalingene økte med 11 prosent, mens antall sosialhjelpsmottakere økte med 5 prosent i løpet av året. Det forventes en ytterligere økning i 2016.

Brukerstyrt personlig assistanse ble rettighetsfestet fra 1. januar 2015. I løpet av 2015 har kommunen lagt til rette for fritt brukervalg og inngått avtale med fem eksterne leverandører for denne tjenesten.

Helsehuset Stavanger ble etablert som egen virksomhet fra 1. januar 2015 og avdeling for velferdsteknologi ble opprettet høsten samme år.

Samhandlingsreformen har ført til raskere utskrivinger fra sykehus, kombinert med at kommunene får overført pasienter med større medisinske behov enn tidligere. For å redusere antallet betalingsdøgn og sikre god oppfølging ble første etasje på Mosheim sykehjem i april 2015 omgjort til etterbehandlingsavdeling for pasienter som ikke kan reise direkte hjem etter utskriving fra SUS.

Austbø bofellesskap stod klart ved årsskiftet 2015/2016. Lassaveien (tidligere Lassahagen) bofellesskap ble ombygget til to bofellesskap, og de første seks beboerne fikk tilbud om bopel i desember 2015. Høsten 2015 vedtok kommunen å realisere et prosjekt med 12 plasser i bofellesskap i selveide boliger for unge mennesker med psykisk utviklingshemming på tomt ved Solborg folkehøgskole.

I løpet av 2015 utarbeidet Stavanger kommune en 4-årig rullerende kompetansehevingsplan for ansatte som gir tjenester til mennesker med utviklingshemming, inkludert årlig plan for ansatte som arbeider med brukere som motsetter seg hjelp. Ansatte på tvers av flere virksomhetsområder har fått kurs, opplæring og veiledning i løpet av året.

Samfunnsmedisinsk stab

Stavanger kommune arbeider kontinuerlig med å sikre et tilstrekkelig antall fastleger og god kvalitet på tjenestene. I 2015 har det vært utfordrende å rekruttere leger til nye fastlegehjemler.

I 2015 var Stavanger vertskommune for det kommunale øyeblikkelig hjelp-tilbudet for Sola og Randaberg kommuner med totalt tre senger. Tilbudet er plassert på Stokka sykehjem. I april 2015 ble tilbudet utvidet fra 4 til 6 senger. Rutiner og kriterier for innleggelse er revidert for å øke kapasitetsutnyttelsen og i oktober ble fleksibel bruk av sengene innført som en prøveordning. De siste månedene av 2015 var belegget mellom 80 og 90 prosent.

Det er også to øyeblikkelig hjelp-plasser ved Stavanger legevakt som tar imot pasienter med akutt behov for observasjon. Plassene har hatt et belegg på cirka 65 prosent i 2015.

Sykehjemslegevakten er i stabil drift på ettermiddager i virkedager og i helgene.