Endringer i flere beregningsforutsetninger for 2015 medførte betydelige svingninger i prognosene fra kommunens pensjonsleverandører. Redusert grunnlagsrente og endret dødelighetstariff økte pensjonspremiene betydelig ved inngangen av 2015, samtidig som ny uføretariff² medførte lavere premiebelastning. Lavere lønnsvekst har gitt betydelig lavere reguleringspremie enn opprinnelig forutsatt. I tillegg har endringer i bestand-data og utviklingen i grunnlagsdata medført at både premiekravene og pensjonskostnaden har vært for høye både i 2014 og 2015.

Innlemming av nye forutsetninger (se note 5) både med hensyn til premie, pensjonskostnad og omregning av historisk pensjonsforpliktelse har skjedd på ulike tidspunkt og med ulike metoder hos kommunens pensjonsleverandører. Resultatet er en netto besparelse i kommunens regnskap sammenlignet med budsjett i størrelsesorden kr 46 mill. (inklusiv arbeidsgiveravgift).

Pensjonspremier på kr 560,5 mill. er i 2015 tilført pensjonsleverandørene til kommunen, herav er kr 100,5 mill. kroner betalt av premiefond. I 2015 ble pensjonskostnadene i Stavanger kommune beregnet til å være kr 41,0 mill. høyere enn netto pensjonspremier. Differansen som kalles negativt premieavvik er kostnadsført i regnskapet. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør kr 61,8 mill. og er kostnadsført i henhold til budsjett. Samlet kostnadsføring av premieavvik i 2015 er kr 117,3 mill. Til sammenligning ga ordningen i 2014 en netto inntektsføring av premieavvik i regnskapet med en positiv resultateffekt på kr 108,7 mill.

Premieavvik

Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik. Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnader, betyr dette et positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter med like store årlige beløp over 7 år.

Negativt premieavvik framkommer når premien er lavere enn pensjonskostnadene. Negativt premieavvik utgiftsføres i det aktuelle regnskapsåret og inntektsføres deretter over 7 år.

Hensikten med ordningen er å sikre jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapene. På kort sikt er det beregnet pensjonskostnad som får resultateffekt, mens det på lang sikt er pensjonspremien som får resultateffekt.

Regelverket er de senere årene endret for antall år et premieavvik kan tilbakeføres på. Premieavvik som har oppstått før 2011 amortiseres over 15 år. Premieavvik opparbeidet fra og med 2014 tilbakeføres over 7 år mens avvik i årene mellom skal føres over 10 år.

Føringsprinsippene ble innført med effekt fra 2002.

I Stavanger kommune har pensjonspremiene vært gjennomgående høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene, med unntak av 2015. Dette har medført betydelige inntektsføringer av premieavvik over flere år og tilsvarende finansiering av tjenestene i driften.

Per 31.12.2015 utgjør akkumulert premieavvik for Stavanger bykasse kr 411,0 mill. Disse utgiftene må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 11 årene. Figur 3.16 viser utviklingen i premieavviket, både den årlige tilbakeføringen av tidligere premieavvik, samt netto resultateffekt av denne amortiseringen og føringen av årets nye premieavvik. I tillegg viser figuren akkumulert premieavvik for Stavanger kommune siden ordningen ble innført og fram til 2015. Stavanger kommune sitt frie disposisjonsfond dekker minimalt av denne forpliktelsen.

Akkumulert premieavvik er samlet for kommunesektoren kr 29,0 mrd.

Figur 3.16 Utvikling av premieavvik 2002-2015 i hele millioner kroner.

Pensjonspremie til AFP 62-64 (hvor kommunen er selvassurandør) har økt til kr 15,3 mill. fra kr 11,9 mill. i 2014. Uttaket på AFP utgjør 259 personer per 31.12.2015 mot 255 året før.

²Jf. omlegging ved å redusere uførepensjon til fordel for uføretrygd og dette innebærer en større statlig finansiering fra 01.01.2015.

Denne siden ble sist oppdatert 3. May 2016, 10:21.

Meny

Årsrapport 2015

3.3.3 Pensjonsutgifter 3.3.3 Pensjonsutgifter