3.3 Analyser av driftsregnskapet

Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter i 2015 ble kr 9 265 mill. Dette er en økning på kr 440 mill. tilsvarende 5,0 % fra 2014. Sett mot justert budsjett 2015 viser regnskapet merinntekter på kr 145 mill. I 2015 er kr 98 mill. av driftsinntektene overført til 2016 i form av øremerkede midler som ikke fullt ut er benyttet i 2015.
Figur 3.10 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 53 % av de totale driftsinntektene i 2015.

Brukerbetalingene (linje 1) hadde en vekst på 3,1 % sammenlignet med regnskapet 2014. Sammenlignet med justert budsjett 2015 viser brukerbetalingene en merinntekt på kr 1,7 mill.

Andre salgs- og leieinntekter (linje 2) viser en vekst på 3,2 % mot regnskapet i  2014. Her inngår billettinntekter, husleieinntekter, gebyrinntekter og annet avgiftspliktig salg av varer og tjenester. Sammenlignet med justert budsjett 2015 viser andre salgs- og leieinntekter en merinntekt på kr 32,4 mill. Avviket skyldes mer husleieinntekter hos Stavanger Eiendom enn budsjettert. Det fremkommer høyere gebyrinntekter på renovasjon, utbygging og geodata enn budsjettert. De sistnevnte inntektene har en tilsvarende utgiftsside og er dermed ikke reelle netto avvik.

Overføringene (linje 3,5 og 6) viser en økning på 7,0 % sammenlignet med 2014 og kr 25,0 mill. mer enn budsjettert for 2015. Dette skyldes i all hovedsak inntekter tilknyttet ressurskrevende brukere, noe høyere sykefraværsrefusjoner enn budsjettert og merinntekter tilknyttet lærlingeordningen. Disse inntektene er i realiteten benyttet på utgiftssiden, med unntak av sistnevnte som er en del av forklaringen på mindreforbruket på rådmannen, stab og støttefunksjoner.

Eiendomsskatt (linje 8) er brutto eiendomsskatt, kr 280,9 mill. Fratrukket eiendommer med fritak utgjorde netto eiendomsskatt i 2015 kr 230,1 mill. noe som er kr 1,6 mill. høyere enn justert budsjett. Økningen fra 2014 skyldes økte promillesatser i henhold til budsjettvedtaket.

Frie inntekter (linje 4 og 7)

Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene.

Stavanger kommunes frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ble i 2015 på kr 6 624,6 mill. Dette er kr 83,4 mill. høyere enn justert budsjett.

Samlet skatteinngang til Stavanger kommune ble kr 4 930,5 mill. i 2015 og innebærer en vekst på 3,2 % i forhold til 2014. Inngangen er kr 131,1 mill. over justert årsbudsjett. Budsjetterte skatteinntekter ble nedjustert med kr 190,4 mill. i 2015.

Alle skatteartene bidro til vekst i skatteinntektene i Stavanger kommune. Veksten i forskuddstrekket ble imidlertid 3,3 prosentpoeng lavere enn resten av kommune-Norge grunnet pågående omstilling i det lokale næringslivet og økende arbeidsledighet blant kommunens innbyggere. Økte innbetalinger av restskatter (restanseoppgjør) og tilleggsforskudd (forskuddsskatt) i desember medførte vekst utover budsjettert nivå.

Skatteinngangen for kommunene i Norge ble på kr 136,6 mrd., tilsvarende en skattevekst på 6,0 %. Anslaget for skattevekst for kommunene i 2015 ble nedjustert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fra 5,6 % til 4,6 %. Årets vekst ble høyere grunnet flere forhold: Høyere forskuddstrekk, høyere restskatter og ekstra innbetalinger av forskuddsskatt i desember. Figur 3.11 viser akkumulert skattevekst per måned i 2015 for Stavanger kommune og for kommunene samlet.

Inntektsutjevningen ble kr 904,9 mill. for Stavanger kommune. Dette innebærer at trekket ble kr 48,4 mill. høyere enn budsjettert.

Stavanger kommune hadde skatteinntekter på kr 37 323 per innbygger i 2015, en økning på 2,2 % fra 2014. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 4,8 % til kr 26 443 per innbygger. Dette ga Stavanger kommune skatteinntekter på 141,1 % av landsgjennomsnittet og innebærer en nedgang fra nivået på 144,8 % i 2014. Figur 3.12 viser skatt i prosent av landsgjennomsnittet over tid.

Figur 3.13 viser skattevekst i ASSS-kommunene og nabokommunene. Skatteveksten i Stavanger ble på 3,2 %. Randaberg kommune fikk 1,8 % og Sandnes kommune 2,9 % skattevekst. Øvrige åtte ASSS-kommuner hadde vekstrater i intervallet 5,4 % til 8,3 %. Snittet for ASSS-kommunene ble 6,2 %.

Figur 3.14 viser frie inntekter (skatt og rammetilskudd) per innbygger i 2014 og foreløpige regnskapstall for 2015 i ASSS-kommunene og gjennomsnitt for landet. I inntektssystemet blir skatteinntektene utjevnet. I tillegg foregår en tildeling av øvrige elementer i rammetilskuddet etter nærmere bestemte kriterier. Samlet medfører dette at snittet i Stavanger kommune er tredje størst av ASSS-kommunene samtidig som det er rett i underkant av landsgjennomsnittet. Oslo ligger høyest på skalaen og utgjør en vesentlig andel inn i landsgjennomsnittet.

Figur 3.15 viser forholdet mellom de ulike utgiftsartene og de totale driftsutgifter eksklusiv finansutgifter og avskrivninger. Lønn og sosiale utgifter utgjør 57 % av de totale utgiftene i 2015. Andelene er tilnærmet uendret fra 2014.

Kommunens samlede driftsutgifter, eksklusive finansutgifter og avskrivninger, ble i 2015 kr 8 827 mill. og kr 115 mill. lavere enn budsjettert. Sammenlignet med 2014 utgjør driftsutgiftene en økning på kr 82 mill. (+ 0,9 %).

Lønn og sosiale utgifter har økt med 2,2 % sammenlignet med 2014. Avviket på lønn og sosiale utgifter (linje 1) på kr 49,9 mill. og skyldes i all hovedsak lavere pensjonsutgifter enn forventet (kr 46,3 mill.). Dette omtales særskilt under kapittel 3.3.3.

Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon (linje 2 og 3) viser kun et avvik på kr 12 mill. Dette skyldes et mindreforbruk på Stavanger Eiendom vedrørende vedlikehold av bygninger. Mindreforbruket på overføringer (linje 4) gjelder lønnsreserven. Årslønnsveksten inkl. overheng og lønnsglidning ble lavere enn forutsatt. Det resterende avviket skyldes ubrukte prosjektmidler som er regnskapsmessig avsatt på bundne fond.

Endringer i flere beregningsforutsetninger for 2015 medførte betydelige svingninger i prognosene fra kommunens pensjonsleverandører. Redusert grunnlagsrente og endret dødelighetstariff økte pensjonspremiene betydelig ved inngangen av 2015, samtidig som ny uføretariff² medførte lavere premiebelastning. Lavere lønnsvekst har gitt betydelig lavere reguleringspremie enn opprinnelig forutsatt. I tillegg har endringer i bestand-data og utviklingen i grunnlagsdata medført at både premiekravene og pensjonskostnaden har vært for høye både i 2014 og 2015.

Innlemming av nye forutsetninger (se note 5) både med hensyn til premie, pensjonskostnad og omregning av historisk pensjonsforpliktelse har skjedd på ulike tidspunkt og med ulike metoder hos kommunens pensjonsleverandører. Resultatet er en netto besparelse i kommunens regnskap sammenlignet med budsjett i størrelsesorden kr 46 mill. (inklusiv arbeidsgiveravgift).

Pensjonspremier på kr 560,5 mill. er i 2015 tilført pensjonsleverandørene til kommunen, herav er kr 100,5 mill. kroner betalt av premiefond. I 2015 ble pensjonskostnadene i Stavanger kommune beregnet til å være kr 41,0 mill. høyere enn netto pensjonspremier. Differansen som kalles negativt premieavvik er kostnadsført i regnskapet. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør kr 61,8 mill. og er kostnadsført i henhold til budsjett. Samlet kostnadsføring av premieavvik i 2015 er kr 117,3 mill. Til sammenligning ga ordningen i 2014 en netto inntektsføring av premieavvik i regnskapet med en positiv resultateffekt på kr 108,7 mill.

I Stavanger kommune har pensjonspremiene vært gjennomgående høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene, med unntak av 2015. Dette har medført betydelige inntektsføringer av premieavvik over flere år og tilsvarende finansiering av tjenestene i driften.

Per 31.12.2015 utgjør akkumulert premieavvik for Stavanger bykasse kr 411,0 mill. Disse utgiftene må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 11 årene. Figur 3.16 viser utviklingen i premieavviket, både den årlige tilbakeføringen av tidligere premieavvik, samt netto resultateffekt av denne amortiseringen og føringen av årets nye premieavvik. I tillegg viser figuren akkumulert premieavvik for Stavanger kommune siden ordningen ble innført og fram til 2015. Stavanger kommune sitt frie disposisjonsfond dekker minimalt av denne forpliktelsen.

Akkumulert premieavvik er samlet for kommunesektoren kr 29,0 mrd.

Pensjonspremie til AFP 62-64 (hvor kommunen er selvassurandør) har økt til kr 15,3 mill. fra kr 11,9 mill. i 2014. Uttaket på AFP utgjør 259 personer per 31.12.2015 mot 255 året før.

²Jf. omlegging ved å redusere uførepensjon til fordel for uføretrygd og dette innebærer en større statlig finansiering fra 01.01.2015.

Tabell 3.11 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte og avkastning fra finansforvaltningen. Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en merutgift på kr 11,2 mill. mot justert budsjett 2015. Merutgiften er i stor grad knyttet til kostnadsføringen av urealiserte tap.

Renteutgifter på kommunens innlån inkludert nettoeffekt av rentebytteavtaler ble kr 2,3 mill. lavere enn budsjettert. Avdragsutgifter på kommunens innlån ble kr 0,4 mill. høyere enn budsjett. Netto renteutgifter knyttet til startlån ble kr 0,1 mill. lavere enn budsjett.

Overføringer fra Forus Næringspark AS ble kr 7,5 mill. lavere enn budsjettert, som følge av at utdelinger fra selskapet blir foretatt først i 2016. Renteinntekter på ansvarlig lån i Lyse AS ble kr 0,6 mill. lavere enn budsjett. Utbytte fra Lyse AS utgjorde kr 188,7 mill. i 2015 (eierandel på 43,68 %), og dette er i tråd med justert budsjett. Stavanger kommune har videre mottatt kr 6,0 mill. i utbytte fra SF Kino Stavanger/Sandnes AS og kr 0,5 mill. i utbytte fra Renovasjonen IKS.

Renteinntekter fra bankinnskudd ble kr 9,6 mill. høyere enn budsjettert. Urealiserte tap på kr 31,7 mill., netto realiserte gevinster på kr 16,3 mill. og direkteavkastning på kr 21,4 mill. ga en samlet netto avkastning fra finansforvaltningen på kr 6 mill. i 2015. For en nærmere omtale av finansforvaltningen vises det til avsnitt 3.6 og Årsrapport 2015 – Likviditets- og låneforvaltning.

Netto driftsresultat framkommer med kr 302,5 mill. Dette kr 255,3 mill. bedre enn justert budsjett. Se linje 1 i tabell 3.18. Midlene er benyttet til egenfinansiering av årets investeringer (jf. overføring) med kr 77,0 mill., langsiktig oppbygging av disposisjonsfond med kr 52,0 mill., samt en netto avsetning av bundne, ubrukte driftsmidler til fond med kr 16,0 mill. Justert for føring av +-3 % (mer- og mindreforbruk) på virksomhetene i 2015 over til 2016, gir dette et regnskapsmessig overskudd med kr 149,7 mill. i 2015.

Samlet bruk av tidligere oppsparte midler var på kr 109,4 mill. i 2015 (linje 5) mens de samlede avsetningene til fond og overføring til investeringsregnskapet ble kr 262,2 mill. (linje 9).

Avviket i bruk av disposisjonsfond (linje 3) og avsetning til disposisjonsfond (linje 7) sammenlignet med budsjett skyldes at årets mer- og mindreforbruk fra virksomhetene inntil 3 % er ført uten tilsvarende budsjettjustering. Budsjettet er justert for bystyrets vedtak i tertialrapportene om å styrke disposisjonsfondet.

Ubrukte øremerkede midler er avsatt til bundne driftsfond, jf. regelverket, med kr 97,8 mill. (linje 8).

Årets regnskapsmessige mindreforbruk disponeres av bystyret ved behandling av årsregnskapet og årsrapporten for 2015.

Rådmann, stab og støttefunksjoner

For rådmannen, stab og støttefunksjoner viser regnskapsresultatet et mindreforbruk på kr 10,4 mill. av en total budsjettramme på kr 307,3 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 96,6. Årsakene til dette er litt varierende fra avdeling til avdeling. Det er utsettelser knyttet til innføring av nye systemløsning som nytt arkiv system og nytt styringssystem. Det har gjennom året vært ubesatte stillinger og ubenyttede driftsmidler. Næringsfondet har ikke vært benyttet fullt ut.

Det ble vedtatt omstillings- og effektiviseringstiltak tilsvarende kr 7,2 mill., og ytterligere saldering i tertialrapporteringen per 30.4 på kr 5,4 mill. Dette har vært håndtert med ikke å ansette i ledige stillinger som har medført at enkelte utviklingsoppgaver har blitt forskjøvet.

Barnehage

Barnehageområdet har et mindreforbruk på kr 2,2 mill. av en samlet budsjettramme på kr 1 139,4 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 99,8. Resultatet for barnehagene viser et mindreforbruk på kr 6,8 mill., mens resultatet på ressurssenteret for styrket barnehage viser et merforbruk på kr 4,6 mill. Hovedårsaken til mindreforbruket er færre barn i barnehagene og alderssammensetningen mellom disse, mens årsaken til merforbruket på ressurssenteret skyldes at det tar lenger tid enn forventet å innhente effekten av vedtatte omstillingstiltak.

I Handlings- og økonomiplan 2015-2018 ble det vedtatt omstillings- og effektiviseringstiltak tilsvarende kr 13 mill. og ytterligere kr 7,9 mill. i tertialrapportering per 30.4. Av sistnevnte er kr 4,7 mill. et effektiviseringskrav på ressurssenteret for styrket barnehagetilbud. Det er gjort endringer i ledelsesstruktur og administrasjon på barnehageområdet med effekt fra 1. april 2015.

Virksomhetenes ressurser til administrasjon er redusert med om lag ti prosent. I tillegg er ressurs til kjøkkenassistent og ordning for delvis kompensasjon av feriepenger for foreldrepermisjon fjernet.

Skole

Innenfor skoleområdet viser regnskapsresultatet et samlet merforbruk på kr 5,9 mill. av en samlet budsjettramme på kr 1 548,9 mill. Dette tilsvarer 100,4 prosent.

Regnskapsresultatet for grunnskolene i Stavanger viser et merforbruk på kr 2,2 mill. av en budsjettramme på kr 1 355 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,2. Avviket skyldes at det har vært utfordrende for noen av skolene å tilpasse driften til reduserte rammer.

Regnskapsresultatet for Johannes læringssenter viser et merforbruk på kr 5,4 mill. av en budsjettramme på kr 117,8 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 104,5. Hovedårsaken til dette er lavere inntekter enn forutsatt som følge av endringer i inntektstildelingen fra å gjelde i 5 år til å gjelde for 3 år. Blant tiltakene som er gjennomført for å redusere utgiftsnivået er nedbemanning og omlegging til større grupper i undervisning og andre aktiviteter.

Det ble vedtatt omstillings- og effektiviseringstiltak på skole og SFO med kr 25,2 mill., og ytterligere kr 1 mill. i tertialrapporteringen per 30.4 som gjaldt Lenden skole og ressurssenter.  I tillegg ble budsjettmidler tilsvarende kr 17 mill. omfordelt fra skolenes budsjettramme til finansiering av undervisning for Stavanger-elever i private skoler og i andre kommuner.

For å oppnå innsparingskravene har skolene redusert antallet ansatte i 2015. Tall fra Grunnskolens informasjonssystem viser at den samlede reduksjonen har vært på 87,5 årsverk i Stavangerskolen fra 2014 til 2015. Av disse er 21 reduksjon i undervisningsårsverk på ungdomstrinnet, mens 6 er reduksjon i undervisningsårsverk på 1.-4. trinn. Den øvrige årsverksreduksjonen er tatt i administrasjon og ledelse, læreres oppgaver utenom undervisning og årsverk utført av annet personale.

Det ble vedtatt reduksjoner i budsjettrammene til Johannes læringssenter, kulturskole og PPT på kr 6,1 mill., og ytterligere kr 1,25 mill. i tertialrapportering per 30.4. Det har vært arbeidet målrettet med omstilling også i disse virksomhetene.

Barn og unge

Innenfor fagområdet barn og unge er det et samlet merforbruk på kr 10,6 mill. av en budsjettramme på kr 350,4 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 103. Merforbruk skyldes i all hovedsak endringer i statlige refusjonsordninger og økte kommunale egenandeler tilknyttet klientutgifter i barnevern, inkludert enslige mindreårige flyktninger, jf. kapittel 5.

I tillegg til statlige endringer i refusjonsordninger ble det vedtatt omstillings- og effektiviseringstiltak på til sammen kr 5,6 mill., og ytterligere kr 1 mill. i tertialrapporteringen per 30.4. Total budsjettreduksjon på kr 0,7 mill. på virksomheten EMbo innebærer på grunn av finansieringsordningen i realiteten et omstillingskrav på kr 3,5 mill. Omstillingskravet på ungdom og fritid, og administrasjonen i barnevernet, er håndtert med ikke å ansette i ledige stillinger, redusere overtidsbruk og redusere reiseutgiftene.

Som følge av at nivået på klientutgiftene i 2014 var høyere enn tildelte rammer inn i 2015 ble det igangsatt et prosjekt for i større grad å få kontroll på kostnadsutviklingen innen barnevernet. Dette prosjektet har vist resultater, jf. kapittel 5.

Levekår

Regnskapsresultatet for levekår totalt viser et merforbruk på kr 22,5 mill. av en budsjettramme på kr 2 297,6 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 101. Merforbruket fremkommer i all hovedsak tilknyttet helse-, omsorg- og sosiale tjenester.

Det ble vedtatt omstillings- og effektiviseringskrav tilsvarende kr 35,7 mill., og ytterligere kr 3,12 mill. i tertialrapportering per 30.4.

Sosialhjelpsutgiftene steg betydelig de siste månedene av 2015. Innen tradisjonelle hjemmebaserte tjenester, hvor de økonomiske utfordringene er størst, har antall vedtakstimer gått betydelig ned i løpet av året, men ikke tilstrekkelig til å oppnå budsjettmessig balanse. Som følge av reduksjonene i antall vedtakstimer må utfører-leddet blant annet legge om turnuser og dette fører til forsinkelse av økonomisk effekt. Det har vært arbeidet aktivt gjennom hele året med kostnadsreduserende tiltak som viser resultater.

Samfunnsmedisin

Regnskapsresultatet for samfunnsmedisin viser et mindreforbruk på kr 0,08 mill. av en budsjettramme på kr 97,6 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 99,9. Merforbruket på Stavanger legevakt skyldes etablering av nasjonalt nødnett og mindreforbruket på sentrale midler legetjeneste skyldes en merinntekt i forhold til interkommunalt oppgjør på gjesteinnbyggere på fastlegeordningen.

Det ble vedtatt reduksjoner i budsjettrammene tilsvarende kr 0,7 mill., og ytterligere kr 1,1 mill. i tertialrapporteringen pr 30.4. For å oppnå disse innsparingskravene har det vært holdt to stillinger ledig henholdsvis ved Stavanger legevakt og ved samfunnsmedisinsk stab. Det er videre ikke igangsatt aktivitet for deler av avsatte midler til kvalitetsutvikling legetjenesten.

Bymiljø og utbygging

Regnskapsresultatet for Bymiljø og utbygging samlet viser et mindreforbruk på kr 30,3 mill. Dette skyldes i all hovedsak et mindreforbruk på Stavanger eiendom og Utbygging. Oppussingskostnadene i forbindelse med inn/utflytting av kommunale leiligheter i 2015 ble redusert. I tillegg ble det kjørt en stram prioritering på vedlikehold av administrasjons- og formålsbygg. Det ble også i større grad avsatt midler til uforutsette kostnader til akutt vedlikehold som for eksempel skader og hærverk etc. Mindreforbruket hos Utbygging skyldes i stor grad større netto inntekter på prosjektet «Stavanger forum, ny energisentral» enn hva som var budsjettert.

Det ble vedtatt omstillings- og effektiviseringskrav tilsvarende kr 44,15 mill., og ytterligere kr 8,14 mill. i tertialrapportering per 30.4. Tiltakene er gjennomført i henhold til forutsetningene.

Kultur og byutvikling

Regnskapsresultatet for kultur og byutvikling samlet viser et merforbruk på kr 1,1 mill. av en budsjettramme på kr 200,8 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,6. Merforbruket skyldes mindre aktivitet i byggebransjen i Stavanger. Det har av denne grunn vært sviktende inntekter på byggesaksbehandlingen. Byggesaksavdelingen drives til selvkost, men byggesaksfondet er ikke tilstrekkelig til å dekke merforbruket. Dette innebærer at bykassen i 2015 må dekke et merforbruk på kr 3,4 mill. som må inndekkes av økte byggesaksgebyrer over kommende fem års periode.

Det ble vedtatt omstillings- og effektiviseringskrav tilsvarende kr 3,7 mill., herav kr 2,1 mill. på planavdelingene og kr 0,6 mill. på kulturavdelingen. Det ble vedtatt ytterligere innsparingskrav i tertialrapporteringen per 30.4 på kr 1,98 mill., inkludert kr 1 mill. i reduserte overføringer til Sølvberget KF. For å redusere kostnader har avdelingene utsatt prosjekter og stoppet ansettelse til ledige stillinger.