Investeringsregnskapet omfatter utgifter og inntekter til investeringer i bygg og anlegg, kjøp og salg av aksjer/andeler, renter og avdrag, videre utlån og utlån av egne midler. I investeringsregnskapet føres i tillegg avsetninger og bruk av fond til investeringsformål. Fra og med 2015 framkommer også justeringsavtaler med et tydeligere økonomisk uttrykk i investeringsregnskapet.

Justeringsavtaler

Stavanger kommune inngår justeringsavtaler med private utbyggere for å kunne oppnå momsrefusjon relatert til utbygging av kommunal infrastruktur som overdras vederlagsfritt til kommunen. God kommunal regnskapsskikk (GKRS) ga i fjor en ny anbefaling om regnskapsføring av slike avtaler med virkning fra regnskapsåret 2015, jf. note 22. Investeringsutgifter økes tilsvarende anleggsverdien som kommunen overtar, inntekter økes i henhold til nettoverdien av overtatt anlegg og kommunen anses i realiteten å låne midler fra utbygger, jf. bruk av lån i regnskapet.

Regnskapsføring av justeringsavtaler i 2015 medførte en økning av bruttoinvesteringsutgifter på kr 99,6 mill., en økning av inntekter på kr 90,6 mill., økt betaling av avdrag på kr 8,4 mill., samt kr 18,3 mill. i økt bruk av lån. Nettoeffekten i investeringsregnskapet ble en merinntekt på kr 0,9 mill. Budsjettet er ikke endret i henhold til ny bokføringspraksis. Dette gjelder avtaler inngått med Hinna park (infrastruktur), Tou næringspark (infrastruktur), Jm Norge AS og Tastarustå bydelspark (trinn 1 og kvartalslek 3).

LinjeInvesteringsregnskapRegnskap 2015Justert budsjett 2015AvvikRegnskap 2014
1Sum investeringsinntekter −369 266−314 70054 566−430 283
2Brutto Investeringsutgifter1 148 4831 228 43379 9501 011 681
3Finanstransaksjoner 422 103474 99452 891770 861
4Finansieringsbehov 1 201 3201 388 727187 4071 352 259
5Dekket slik:
6Bruk av lån890 1341 154 563264 4291 064 827
7Salg av aksjer7 423
8Mottatte avdrag på utlån214 775138 600−76 175190 765
9Overføring fra driftsregnskapet76 99876 99804 647
10Bruk av bundne driftsfond8470−847
11Bruk av investeringsfond18 56618 566084 597
12Sum finansiering1 201 3201 388 727187 4071 352 259
13Udekket0000
Tabell 3.6 Hovedoversikt investeringer
Last ned tabelldata (Excel)

Investeringsinntektene (linje 1 i tabell 3.6) består av inntekter fra salg av bebygd og ubebygd eiendom, overføringer fra andre, statlige overføringer, andre salgsinntekter og refusjoner. Samlede investeringsinntekter i 2015 ble kr 369,3 mill., som er kr 54,6 mill. høyere enn justert budsjett. Korrigert for justeringsavtaler er investeringsinntektene om lag kr 36 mill. lavere enn justert budsjett og skyldes hovedsakelig forskjøvet salg av Norges Bank-bygget og Utenriksterminalen.

Brutto investeringsutgifter (linje 2) ble kr 1 148 mill. Dette er om lag kr 80 mill. lavere enn budsjettet. Korrigert for justeringsavtaler utgjør mindreforbruket på investeringsprosjekter ca. kr 180 mill. og følger av endret framdrift i gjennomføringen av flere investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt.

Samlede finanstransaksjoner (linje 3) utgjør kr 422 mill. og er kr 52,9 mill. lavere enn justert budsjett. De største utgiftene som inngår i finanstransaksjoner er utlån og avdrag knyttet til startlån. Nasjonale myndigheter innførte 01.04.2014 en ny forskrift som skulle målrette startlån til personer og familier med mer langvarige boligfinansieringsproblemer. Det vil si personer som langvarig ikke ville kunne spare opp tilstrekkelig egenkapital. Effekten av denne forskriften medførte at flere søkere fikk avslag i 2015 enn tidligere årene. Utbetalt startlån ble kr 255,4 mill., som er kr 94,6 mill. lavere enn budsjettert. Mottatt avdrag på startlån var kr 137,6 mill., og er om lag kr 42,6 mill. over budsjettet. Merinntekten i regnskapet for 2015 ble disponert til ekstraordinære nedbetalinger på startlån.

Finansieringsbehov for investeringene utgjør kr 1 201,3 mill., som er kr 187,4 mill. lavere enn budsjettert. Totalt netto investeringsbudsjett for 2015 finansieres ved bruk av lån, inkludert startlån (kr 890 mill.), mottatt avdrag på utlån (kr 214,8 mill.), overføring fra drift (kr 77 mill.) og bruk av fond (kr 19,4 mill.).

Bruk av lån (linje 6) ble kr 264,4 mill. lavere enn budsjettert. Dette har i hovedsak sammenheng med endret fremdrift av investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt, lavere utbetalt Startlån, samt mottatt avdrag relatert til utlån, hvorav den største andelen er relatert til avdrag fra Studentsamskipnaden i Stavanger.

Mottatte avdrag på utlån føres i investeringsregnskapet. Dette gjelder primært avdrag på startlån og avdrag på ansvarlige lån til Lyse energi. Avviket på kr 76 mill. på posten mottatte avdrag, skyldes i all hovedsak høyere mottatt avdrag på startlån og mottatt avdrag fra Studentsamskipnaden i Stavanger.

3.2.1 Investeringsinntekter

Investeringsinntektene består av inntekter fra salg av bebygd og ubebygd eiendom, overføringer fra andre, statlige overføringer, andre salgsinntekter og refusjoner. Samlede investeringsinntekter ble i 2015 kr 369,3 mill., som er kr 54,6 mill. høyere enn justert budsjett. Merinntekten skyldes i all hovedsak mottatt utbyggerbidrag og momskompensasjon relatert til justeringsavtaler på til sammen kr 90,6 mill. Korrigert for dette forholdet er innvesteringsinntektene om lag kr 36 mill. lavere enn justert budsjett.

I tertialrapportene i 2015 ble budsjetterte salgsinntekter nedjustert fra kr 341,6 mill. til kr 117,3 mill., dvs. en reduksjon på kr 224,4 mill., jf. forventet salgstidspunkt for enkelte eiendommer. Regnskapsførte salgsinntekter fra arealer og bygninger ble kr 74 mill. Dette er kr 43,3 mill. lavere enn justert budsjett og i all hovedsak skyldes forskjøvet salg av Norges Bank-bygget og Utenriksterminalen. Av salgsinntektene for fast eiendom utgjør salg av arealer kr 45 mill. og er relatert til internsalg av tomt til Lervig sykehjem (kr 39 mill.), samt snipper og mindre arealer/tomter (kr 6 mill.). Salg av bygninger ble kr 29 mill. De største enkeltsalgene er relatert til salg av Eiganesveien 32 (kr 11,3 mill.), Markveien 5a (kr 6,4 mill.), Hundvågveien 21 (kr 4 mill.) og Hordaveien 3a (kr 5,3 mill.).

Mottatt kompensasjon for merverdiavgift på kr 159,5 mill. ble den største inntektskilden til investeringsinntektene og var kr 12 mill. over justert budsjett. Momskompensasjon relatert til justeringsavtaler ble kr 7,2 mill.

Statlige overføringer ble kr 35,4 mill. som er kr 14,6 mill. lavere enn budsjettert. Mindreinntekten skyldes forskjøvet innbetaling av oppstartstilskudd til Krosshaug bofellesskap der det ennå ikke er avlagt sluttregnskap på bofellesskapet. Mottatte statlige overføringer i 2015 er relatert til spillemidler til Stavanger Forum ishall på kr 12 mill., ekstraordinære spillemidler til svømmehallene Kvernevik og Hundvåg på kr 10 mill., spillemidler til Tastahellen på kr 5,6 mill., samt Husbanktilskudd til kjøp av boliger for vanskeligstilte på kr 3,5 mill. samt tilskudd til andre mindre investeringsprosjekter, hovedsakelig innenfor områdene vei, park og idrett.

I tillegg er det mottatt kr 9,7 mill. i overføringer med krav til motytelser i form av øremerkede midler. I all hovedsak skyldes dette mottatt utbyggerbidrag og andre mindre prosjekter innenfor park og vei. Midlene er delvis disponerte i 2015. Udisponert andel på kr 5,1 mill. ble avsatt til bundne investeringsfond til senere bruk.

Andre overføringer på kr 89,7 mill. er i all hovedsak knyttet til bokføring av justeringsavtaler.

Overføringer og statstilskudd er i praksis vanskelige å budsjettere korrekt ut fra framdrift. Regnskaps- og budsjettall vil jevnes ut over tid, det vil si at differansene hovedsakelig skyldes forskyvning mellom budsjettårene. Rådmannen søker å begrense slike avvik mest mulig ved budsjettendringer i tertialrapportene.

3.2.2 Investeringsutgifter

Brutto investeringsutgifter i 2015 ble kr 1 148 mill. (eksklusiv finanstransaksjoner og interne kjøp/salg), som er kr 80 mill. lavere enn justert budsjett. Korrigert for justeringsavtaler utgjør mindreforbruk på investeringsprosjekter kr 180 mill.

Investeringsprosjekter pågår ofte over mer enn ett kalenderår, slik at budsjett – og regnskapstall må ses samlet over en periode på 2-3 år, idet avvikene mellom budsjett og regnskap hovedsakelig skyldes tidsforskyvninger, dvs. endret finansiell framdrift. Forsinkelser/tidsforskyvinger kan ha ulike årsaker, for eksempel uforutsette forhold i forbindelse med grunnerverv, endrede vedtak knyttet til reguleringsplaner, omfattende kontraktsforhandlinger, endret finansieringstidspunkt enn tidligere forutsatt etc.

Følgende prosjekter hadde vesentlige avvik på grunn av finansiell framdrift:

Byggeprosjekter som hadde størst mindreforbruk sammenlignet med budsjett i 2015, var Eiganes skole (kr 32,5 mill.), Jåttåvågen områdeutvikling (kr 10,7 mill.), kulvert over motorveien (kr 10,2 mill.), utvendig tak på Hetlandshallen (kr 9,3 mill.), nye Gamlingen (kr 8,9 mill.) og energitiltak på kommunale bygg (kr 7,9 mill.).

Byggeprosjektet som hadde størst merforbruk jamført årsbudsjett var Lervig sykehjem (kr 37,9 mill.).

Brutto investeringer de siste 5 årene framgår av figur 3.4. Gjennomsnittlig årlig investeringsnivå de siste 5 årene har vært på kr 1 097 mill., og er vist med en vannrett strek i figuren under.

Investeringsnivået i 2015 er dermed noe høyere enn gjennomsnittet for de siste 5 årene.

Figur 3.4 Brutto investeringer 2011-2015. Alle tall i hele mill. kr.

Figuren under viser fordeling av bruttoinvesteringsutgifter etter formål, både budsjett- og regnskapsmessig. Av figuren framgår det at de største avvikene mellom budsjett og regnskap framkommer under kategoriene kjøp/opparbeidelse av arealer og eiendommer samt Inventar/utstyr/diverse utgifter.

Figur 3.5 Sum investeringer fordelt etter hovedformål

Justeringsavtaler mellom kommunen og private utbyggere ble regnskapsmessig bokført i tråd med notat fra GKRS. Siden justeringsavtaler ikke er innarbeidet i kommunens budsjett er dette hovedårsaken til merforbruket innenfor kategorien inventar/utstyr/diverse utgifter.

I sak 211/15 vedtok bystyret kjøp av lokaler i Løkkeveien 51 til kr 46,1 mill. Eiendommen er overtatt i januar 2016 og som følge av dette er utgifter knyttet til kjøpet tilsvarende forskjøvet til 2016. Grunnet tidsforskyvning av utgiften relatert til kjøpet av eiendommen, samt et generelt lavere aktivitetsnivå som følge av kapasitetsmessige årsaker, er forbruket innenfor kategorien for kjøp av arealer diverse eiendommer kr 71 mill. lavere enn budsjettert.

De samlede investeringene på kr 786 mill. i ulike administrasjons- og formålsbygg fordeler seg på hovedområder som spesifisert i figur 3.6. Det presiseres at avvikene mellom regnskap og årets budsjett hovedsakelig gjelder finansiell framdrift.

Figur 3.6 Sum investeringer egne bygg

Investeringer i sykehjem/bofellesskap/bolig, skolebygg og idrettsbygg har hatt høyest prioritet i 2015. Tilsammen ble kr 435 mill. disponert til disse formål i 2015, jf. figur 3.6.

Det er disponert kr 169 mill. på sykehjem/bofellesskap og kommunale boliger. Her inngår prosjektene Lervig sykehjem (kr 96,8 mill.), Krosshaug bofellesskap (kr 30,2 mill.), Lassahagen bofellesskap (kr 12,9 mill.), samt kjøp av boliger til vanskeligstilte og flyktninger (kr 10,1 mill.). Forbruket på investeringsprosjekter innenfor denne kategorien ble kr 18 mill. høyere enn budsjettert. Dette skyldes i all hovedsak at Lervig sykehjem hadde et merforbruk på kr 37,9 mill. mot justert årsbudsjett, mens andre prosjekter hadde et lavere forbruk enn budsjettert.

De største investeringsprosjektene som inngår i skolebygg er Eiganes skole (kr 77,5 mill.), Lenden skole (kr 24,3 mill.) og Kristianlyst skole (kr 12,3 mill.). Investeringsprosjekter innenfor skolebygg hadde et samlet mindreforbruk på kr 40 mill., hvorav kr 32,5 mill. er relatert til prosjektet Eiganes skole.

Investeringer i idrettsbygg ble kr 124 mill. De største enkeltprosjektene som inngår i denne kategorien er svømmehallene Kvernevik (kr 70,6 mill.) og Hundvåg (kr 32 mill.), samt Nye Gamlingen (kr 16,1 mill.). To sistnevnte prosjekter og reparasjon av tak på Hetlandshallen hadde et samlet mindreforbruk på om lag kr 22 mill. som tilsvarer årets mindreforbruk på prosjekter innenfor idrettsbygg.

Investeringer i barnehagebygg ble i 2015 kr 91 mill. og er relatert til Stokkatunet barnehage (kr 38,4 mill.) ny modulbarnehage på Eiganes (kr 25,1 mill.) og Emmaus barnehage (kr 13,5 mill.).

Det største investeringsprosjektet som inngår i gruppen diverse investeringer på kr 75 mill. er kulvert over motorveien (kr 22 mill.), dansesaler musikkskole (kr 13,2 mill.), nye Tou (kr 11,5 mill.) og energitiltak kommunale bygg (kr 9,1 mill.).

Tabellen under viser oversikt over ferdigstilte byggeprosjekter i 2015. For de prosjektene der det ikke er avlagt sluttregnskap per 31.12.15, forutsettes det avlagt i løpet av 1. halvår 2016.

Prosjekt ProsjektkategoriAkkumulert
regnskap per
31.12.2015
Kostnadsramme Merknader
Madlavoll skole ny ATO-avdOmbygging/tilbygg51,554,5
Lenden skole ombygging Ombygging54,155,5
Storhaug skoleTilbygg910
Stokkatunet barnehageNybygg50,450,7
Kløverenga barnehageTilbygg6,27,3
Skeiehagen barnehageNybygg36,937Avlagt sluttregnskap
Hundvåg svømmehallNybygg138,1141,8
Tastahallen rehabiliteringRehabilitering55,455,4
Krosshaug omsorgsboligerNybygg44,648,5
Prestebolig Hafrsfjord menighetNybygg77Avlagt sluttregnskap
Domkirken restaurering av vestfasadeRehabilitering12,312,5Avlagt sluttregnskap
Hinna kirkeRehabilitering29,129,1Avlagt sluttregnskap
VålandstårnetRehabilitering5,77
Sum500,3516,3
Tabell 3.7 Oversikt over ferdigstilte prosjekter. Alle tall i mill. kr
Last ned tabelldata (Excel)

3.2.3 Finansiering av investeringer

Investeringsutgifter ble hovedsakelig finansiert gjennom låneopptak som utgjorde 55 % av finansieringen. De største egenfinansieringskildene var relatert til mottatt momskompensasjon, overføring fra drift, salg av eiendommer, samt diverse overføringer fra private hvorav den største andelen var tilknyttet regnskapsmessig bokføring av justeringsavtaler mellom kommunen og private utbyggere. Figur 3.7 viser forholdet mellom de ulike finansieringskildene av investeringer ekskl. mottatte avdrag tilknyttet startlån.

Figur 3.7 Finansiering av investeringer

Regnskapet viser at bruk av lånemidler i 2015 korrigert for startlån og justeringsavtaler var på kr 634,8 mill. Dette er om lag kr 170 mill. lavere enn justert budsjett som følge av endret finansiell framdrift i gjennomføringen av flere investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt. Udisponerte lånemidler fra 2015 er forventet brukt i løpet av 2016.

Mottatt momskompensasjon var den største kilden til egenfinansiering av investeringene i 2015. Den utgjorde 14 % av finansieringen og var på kr 159,5 mill. hvorav kr 7,2 mill. er relatert til justeringsavtaler.

Mottatte avdrag på utlån føres i investeringsregnskapet. Utenom mottatte avdrag relatert til startlån mottok kommunen avdrag fra Lyse på kr 43,7 mill., avdrag fra Studentsamskipnaden i Stavanger på kr 25,8 mill., samt avdrag på konsern lån på kr 4,5 mill. hvorav kr 2,7 mill. er relatert til Sølvberget KF og kr 1,8 til Natur og Idrettsservice KF.

Diverse tilskudd, inntekter og overføringer ble kr 136 mill. og utgjorde 12 % av finansiering av investeringer. Regnskapsførte overføringer fra private utbyggere jamfør justeringsavtaler var på kr 83,4 mill. I tillegg kommer spillemidler til Stavanger Forum ishall på kr 12 mill., ekstraordinære spillemidler til svømmehallene Kvernevik og Hundvåg på kr 10 mill., spillemidler til Tastahellen på kr 5,5 mill.

Overføringene fra driftsregnskap ble kr 77 mill. og er i tråd med justert budsjett.

Figur 3.8 viser utviklingen i brutto investeringsutgifter i perioden 2006-2015, og finansieringen med henholdsvis lån og egenkapital. Målsetningen om egenfinansieringsandel på minimum 50 % ble oppnådd i årene 2006, 2007 og 2012.

Figur 3.8 Utvikling i investeringsutgifter m/finansiering

Denne siden ble sist oppdatert 3. May 2016, 10:21.

Meny

Årsrapport 2015

3.2 Analyser av investeringsregnskapet 3.2 Analyser av investeringsregnskapet