3.1 Økonomiske hovedtall

Stavanger kommune har veletablerte finansielle og langsiktige målsettinger for kommunens økonomiske disposisjoner. På kort sikt kan resultatoppnåelsen variere, mens de på lengre sikt må oppnås for å skape en robust og bærekraftig økonomi.

Netto driftsresultat ble på 3,3 % i 2015 og er følgelig rett i overkant av den langsiktige målsetningen på 3,0 %. Egenfinansieringsgraden ble 45 % og dette er under kommunens langsiktige målsetning på 50 %. Gjeldsgraden er økende og ble like i overkant av kommunens langsiktige målsetning på 60 %.

Analyser av historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene henger sammen og er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden.

Netto driftsresultat i 2015 ble kr 302,5 mill. og utgjorde 3,3 % av kommunens driftsinntekter. Budsjettjustert netto driftsresultat var på 0,5 %. Hovedårsaken til et høyere resultat enn justert budsjett er høyere frie inntekter og lavere driftskostnader (bl.a. lønn og pensjon).

Netto driftsresultat må også ses over tid. I løpet av de siste 5 år har Stavanger kommune et snitt på 2,1 %, hvilket er lavere enn måltallet. Utviklingen over tid vises i figur 3.1. Inntektsføring av momskompensasjon fra investeringer ble gradvis overført fra drifts- til investeringsregnskapet fra og med 2010 og med full effekt fra 2014¹.

Netto driftsresultat for ASSS-kommunene var 2,9 % i 2015, mens gjennomsnitt alle kommuner var på 2,8 %.

¹Korrigert for inntektsføring i driften av momskompensasjon fra investeringer i årene 2011-2013, gir det en gjennomsnittlig sats på 1,1 % i netto driftsresultat siste 5 år.

Stavanger kommune har som målsetting at gjeldsgraden eksklusiv startlån over tid ikke skal ligge høyere enn 60 %. Kommunen hadde per 31.12.2015 en brutto lånegjeld på kr 7,42 mrd., hvorav startlån utgjorde kr 1,78 mrd. Dette ga en gjeldsgrad inklusiv startlån på 80 %, og en gjeldsgrad eksklusiv startlån på 61 %. Gjeldsgraden er rett i overkant av det langsiktige målet på 60 %.

Det er kommunens langsiktige målsetting at investeringene over tid skal være minst 50 % egenfinansiert. Denne målsetting ble ikke nådd i 2015, idet egenfinansieringsinntekter ble om lag kr 513 mill. og ga en egenfinansieringsandel på cirka 45 %. Egenfinansieringsinntekter er nærmere omtalt i avsnitt 3.2.1. Figur 3.3 viser egenfinansieringsandel av investeringer i perioden 2006-2015.

Brutto investeringsutgifter ble kr 1,1 mrd. i 2015. Dette er om lag kr 80 mill. lavere enn budsjettet. Korrigert for justeringsavtaler utgjør mindreforbruket på investeringsprosjekter ca. kr 180 mill. Årsaken til dette er endret finansiell framdrift på flere store investeringsprosjekter.

Brutto investeringsinntekter ble i 2015 kr 369 mill., som er kr 55 mill. høyere enn justert budsjett. Korrigert for justeringsavtaler er investeringsinntektene om lag kr 36 mill. lavere enn justert budsjett og skyldes hovedsakelig forskjøvet salg av Norges Bank-bygget og Utenriksterminalen.

Endret finansiell framdrift i gjennomføring av flere investeringsprosjekter, samt lavere utbetalt startlån medførte at finansieringsbehov i 2015 ble kr 187 mill. lavere enn justert budsjett. Som følge av dette ble bruk av lån kr 264 mill. lavere. Udisponerte lånemidler fra 2015 er forventet brukt i løpet av 2016 for å finansiere utgifter som ble forskjøvet mellom regnskapsårene.

Driftsregnskapet for 2015 viser et regnskapsmessig resultat på kr 149,7 mill. og er betydelig bedre enn fjorårets null-resultat.

Driftsinntektene i 2015 ble høyere enn driftskostnadene og gir dermed et brutto driftsresultat på kr 16,0 mill. sammenlignet med et negativt resultat på kr 316,0 mill. i 2014.

Netto driftsresultat ble positivt i 2015 med kr 302,5 mill. i motsetning til det negative driftsresultatet i 2014 på kr 106,6 mill. Resultatene framkommer i tabell 3.3.

Økonomiresultatet på tjenesteområdene viser samlet sett at det har vært god økonomistyring med et positivt avvik på kr 5,3 mill. av en budsjettramme på kr 6 mrd. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 99,9. Det er gjennomført omfattende omstillinger i løpet av året. Bystyret vedtok nedjusteringer av budsjettrammene på om lag kr 210 mill. Omstillingene videreføres og trappes opp i 2016.

Det fremkommer likevel avvik i de enkelte tjenesteområdene. For rådmannen, stab og støttefunksjoner viser regnskapsresultatet et mindreforbruk på kr 10,3 mill. og dette gjelder utsatte prosjekter og ubesatte stillinger. Oppvekst og levekår har et merforbruk på kr 34,2 mill. Dette gjelder blant annet økonomisk sosialhjelp, tradisjonelle hjemmehjelpstjenester og barnevern. Bymiljø og utbygging har et mindreforbruk på kr 30,3 mill. Vedlikehold og oppussing av kommunale leiligheter samt administrasjons- og formålsbygg er strammet kraftig inn for å bremse kostnadsutviklingen.

Nærmere kommentarer finnes i avsnitt 3.3.6 Resultat per tjenesteområde samt kapitlene 5-7 som omhandler aktiviteten innenfor tjenesteområdene i løpet av året.

Balanseregnskapet viser at anleggsmidlene økte med kr 1,3 mrd. i 2015 som følge av aktiverte investeringer og økte pensjonsmidler. Økningen i omløpsmidler på kr 0,34 mrd. er hovedsakelig et resultat av økte bankinnskudd. Den langsiktige gjeldsforpliktelsen økte mer enn oppbyggingen av egenkapitalen. Økte pensjonsforpliktelser utgjorde 49 % av samlet økning i langsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er styrket med kr 285 mill. fra 2014 til 2015. Balanseregnskapet er nærmere omtalt i avsnitt 3.4.