2.2 Livskvalitet, velferd og folkehelse

Større bredde i brukerbehov og tjenester

Basert på utfordringene knyttet til livskvalitet, velferd og folkehelse, framhevet Handlings- og økonomiplanen for 2015-2018 bredden i brukerbehov og tjenester. Innsatsen i 2015 har vært preget av dette, og omfanget har blitt enda større enn antatt ved inngangen til 2015. Sammen med økonomiske nedgangstider og økende arbeidsledighet i regionen har flyktningsituasjonen krevd mye oppmerksomhet. Arbeidet med tjenesteutvikling har resultert i en bedre balanse mellom tjenestebehov og ressursbruk innen helse- og omsorgstjenestene.

Tidlig innsats i barnehage og skole

Kommunen har videreført satsingen på kvalitet i barnehagene ved å styrke de ansattes faglige kompetanse. Kurs i relasjonskompetanse for alle ansatte, Språktiltaket, veilederkorps for tilbud til flerspråklige barn, støtte til fagarbeiderutdanning og Rett hjelp tidlig er de viktigste tiltakene. Det er sannsynlig at blant annet økt kompetanse har ført til at flere barn med behov for spesialpedagogisk hjelp har blitt oppdaget og fått slik hjelp i 2015 enn tidligere.

Arbeidet med å gi barn og unge i familier med lavinntekt en god skolestart, utjevne sosiale forskjeller, og bryte sosial arv, gjennomføres i prosjektene Eg vil lære! og Fritid for alle.

Fra høsten 2015 har Stavanger kommune mottatt statlige midler til tidlig innsats i skolen gjennom 23,5 ekstra lærerårsverk på 1.-4. trinn. Parallelt med den nasjonale satsingen skal det forskes på effekten av økt lærerinnsats.

Bredt samarbeid for bedre folkehelse

Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 ble vedtatt av Stavanger bystyre i januar 2014. Strategiplanen er kommunens styringsverktøy i folkehelsearbeidet, og er konkretisert i en egen handlingsplan som blir fulgt opp innenfor kommunens ulike tjenesteområder.

Høsten 2015 behandlet bystyret en folkehelsemelding om status for oppfølgingen av strategiplanen. Statusrapporten viser at det skjer mye positivt og ca. 110 store og små tiltak følger opp folkehelseplanens mål og satsingsområder. Tiltakene er bredt forankret i ulike avdelinger, og viser at folkehelse er et tverrfaglig ansvar som krever innsats fra hele kommuneorganisasjonen.

Overordnede mål i Fagplan idrett 2014-2029 er å legge bedre til rette for at flere kan utøve idrett og fysisk aktivitet både på topp- og breddenivå. I 2015 ble klubbhusfunksjonen framhevet som et viktig moment for å styrke frivillighetsarbeidet i nærmiljøet. På samme måte er tilskudd til flere administrative stillinger i idrettslag et tiltak for å legge bedre til rette for mer frivillig arbeid i idrettslagene. Denne tilskuddsordningen har eksistert i flere år.

Sykkelsatsing er både et bidrag for redusert privatbilisme og bedret folkehelse, den er fulgt opp i samsvar med vedtatt Sykkelstrategi for Stavanger med handlingsplan for 2011-2015. I 2015 er drift og vedlikehold av sykkelveiene videreført på samme høye nivå som tidligere, til tross for økonomiske innstramninger. Det er gjennomført 13 forskjellige informasjonstiltak og –kampanjer. Deriblant kan nevnes utvikling av en App som ved hjelp av GPS viser beste rute mellom to bestemmelsespunkt, innkjøp av elektriske sykler til barnehager og gjennomføring av brukerundersøkelser som også har som mål å avdekke hva som skal til for at ikke-syklister blir syklister.

Høsten 2014 vedtok bystyret at det skulle settes i gang et levekårsløft i de nordøstlige delene av Storhaug bydel. Målet er at levekårsløftet skal styrke bo- og nærmiljøet og gjøre bydelen mer attraktiv. Det er igangsatt en rekke organisatoriske, fysiske, miljømessige og sosiale tiltak med utstrakt samarbeid på tvers av organisasjonen og med andre offentlige og private aktører. Prosjektet skal forene fysisk opprustning med gjennomføring av sosiale og miljømessige tiltak i blant annet oppvekst- og levekårstjenestene.

Forbyggende innsats og rehabilitering

Stavanger kommune har som mål at flest mulig skal ha et aktivt liv og klare seg selv lengst mulig. Leve HELE LIVET er kommunens strategi for å nå dette målet. Hovedinnsatsen i første versjon var rettet mot implementering av hverdagsrehabilitering som en bydekkende tjeneste.

I 2015 ble versjon 2 av strategien implementert. Den skal i større grad gjøre hverdagsmestring mulig for brukerne, det vil si redusere brukernes behov for tjenester. I løpet av 2015 fikk ca. 150 brukere opplæring i å klare hverdagsaktiviteter selv. Resultatene av satsingen på hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring gir styrket tro på at Leve HELE LIVET er en god strategi for tjenesteutviklingen.

Helsehuset Stavanger ble etablert som egen virksomhet 1. januar 2015, og gikk dermed fra prosjekt til drift. Samtidig ble sykepleieklinikken overført fra Hillevåg hjemmebaserte tjenester til Helsehuset. Velferdsteknologisatsingen gikk også over i en driftsfase ved etablering av en egen avdeling i Helsehuset. Kommunen opprettet sin første forskerstilling (Ph.d.) i 2015. I samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS) har Ph.d.-kandidaten startet prosjektet Frisklivssentralen under lupen, som er en vitenskapelig studie av motivasjon og endring av helseatferd innen kosthold og fysisk aktivitet. Det er blant annet etablert en styringsgruppe der både UiS og forskningsavdelingen ved Stavanger universitetssykehus deltar.

Styrket boligsatsing for vanskeligstilte og personer med særlige behov

Stavanger kommune har styrket boligtilbudet med etablering av bofellesskapet på Austbø for personer med diagnoser innen autismespekteret eller andre gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Det er tilrettelagt for bofellesskap for psykisk syke på Lassa. Stavanger kommune har økt den kommunale boligmassen med 12 boliger, og kommunen eier/leier nå 2577 boliger.

Ventelisten for kommunal bolig for vanskeligstilte er langt kortere ved utgangen av 2015 sammenlignet med starten av året. Ventelistene for omsorgsboliger og for bofellesskap for utviklingshemmede er også redusert. Ventelistene for bofellesskap for personer med psykiske lidelser, samt rus og psykiske lidelser (ROP), holdt seg på samme nivå som året før.

I sak 91/15 behandlet i kommunalstyret for miljø og utbygging 5. mai 2015, ble detaljplanene for etablererboliger på Husabøryggen vedtatt. Det er utarbeidet planer for 30 boliger i borettslag der målgruppen er førstegangsetablerere. Tiltaket er innrettet slik at også grupper av vanskeligstilte skal få mulighet til å kjøpe sin egen bolig.

I 2015 ble det vedtatt at Stavanger kommune skal etablere en ny bydekkende boligsosial virksomhet som skal samlokaliseres med nytt kommunalt boligforetak. Den nye virksomheten skal håndtere søknader og tildeling av ca. 2100 kommunale boliger, bostøtte, startlån og boligtilskudd. Å samle ansvaret for boligsosiale virkemidler og funksjoner på ett sted skal gi brukerne av tjenestene lettere tilgang og færre personer å forholde seg til. Et samordnet og sterkt fagmiljø og forenkling av rutiner skal også gi bedre utnyttelse og effekt av boligvirkemidlene.